Referat fra medlemsmøte i TAF 23. september 2008
Generelt
Det var 33 personer til stede. Birger Andresen var møteleder. Stein Ommund Wasbø var
"kjøkkensjef".
Nye medlemmer/møtedeltakere.
Følgende personer var på sitt første TAF-møte; Nils Frøseth (Autronica Astronomiske
Forening), Lars Johnsen, Petter Henriksen, Johannes Skomakerstuen Søderholm. Det var
hyggelig gjensyn etter lengre pause for Bjørn Søderholm, Eli Rø, Gottfred Dale,
Ljubomir Nestorovic og Morten Wilhelmsen.
Dagens desidert mest uheldige: Roger Hopmark som på tur fra Kristiansund
ble stående bom fast timevis i sprengingsarbeider i forbindelse med utbedring av veien
ved Rodal 2 mil fra Vinjeøra og derfor måtte gjøre vendereise uten å få deltatt på
møtet. Jeg har ikke hørt på maken. Hele møtet ønsket han høylydt god tur hjem igjen
via telefon.
Opplevelser siden siste møte
Følgende ting ble nevnt :
- Corona nr. 3/08 ble delt ut på møtet.
- Birger Andresen: 22 personer har gjennomført opplæring i teleskopbruk og ytterligere
ti står på lista over personer som vil ha slik opplæring. Teleskopsertifikat
(kursbevis) ble delt ut til de av de 22 som var på møtet. Ti av disse var igjen på
møtet etter bevertningen da bilde ble tatt av "kull nr. 1".
- Herman Ranes gav en fyldig rapport fra sin reise til Novosibirsk i forbindelse med
solformørkelsen i august. Solformørkelsen og turen ble en suksess. Rapport finnes i
Corona nr. 3/08.
- Lars Johnsen fortalte om sine planer om å bygge en 30" f/4 Dobsonmontert
reflektor. Speilet vil koste i størrelsesorden 60 tusen kroner og vil bli kjøpt fra
Sverige dersom prosjektet lar seg finansiere. Lars vil selv lage det meste av monteringen.
Han har sett seg ut en kolle på egen tomt i Vanvikan som sted for observatoriet. Skogen
er allerede fjernet fra kollen. Lars er interessert i et samarbeid med TAF eller
TAF-medlemmer for å realisere prosjektet. Lars har allerede et 16.7" Dobsonmontert
teleskop som gjennomgår en ombygging av monteringen. Lars har eget mekanisk verksted og
har blant annet laget et stativ for prismekikkerter. Terje oppfordret Lars til å beskrive
prosjektet sitt i neste Corona som skal deles ut i desember. Lars skulle gjøre dette.
- Birger viste et bilde fra internett av et nytt objekt som i juli i år ble oppdaget nær
Cresent tåken i Cygnus (NGC 6888). Objektet ligner en kule av tynt og helt gjennomsiktig
glass. Objektets opprinnelse var ikke kjent for forsamlingen, men bildet var utrolig
flott.
- Nyheter v/Terje Bjerkgård og fremvisning av C-14 bilder v/Erlend Langsrud ble utsatt
fordi de andre punktene på agendaen hadde tatt all tid som var satt av til møtet.
Meddelelser.
- Det var ingen meddelelser.
Annet.
- Det var ingenting under dette punktet denne gang.
Foredrag Astronomi og klima av Professor Øyvind Grøn (Høgskolen
i Oslo, Universitetet i Oslo og Norsk Astronomisk Selskap)
Om foredragsholderen
Øyvind Grøn er professor i fysikk ved avdeling for
ingeniørutdanning ved Høgskolen i Oslo. Han har brukt mye tid og ressurser på å
formidle sin kunnskap om verdensrommet i popularisert form. Hvert år siden 1997 har han
gitt ut sine "Nyhetsbrev om stjerner og Universet" der han samler opp de
største nyhetene fra det siste året. Han holder også populære astroforedrag ved
ingeniørutdanningen, i tillegg til at han foreleser ved Universitetet i Oslo. Han
publiserer artikler i alt fra seriøse forskningstidskrifter til populærvitenskapelige
blader. Han er fast skribent i Norsk Astronomisk Selskap sitt tidsskrift
"Astronomi" og i tidsskriftet Fra Fysikkens Verden. Professor Grøn holdt i
oktober 2005 et fengende foredrag for TAF om "Vårt verdensbilde ved
tusenårsskiftet", og gjentok suksessen i oktober 2006 med et foredrag om universets
ekspansjon.
Temaer som ble gjennomgått
- Variasjoner i solas aktivitet knyttet til hyppighet og varighet av solflekker
- Kosmisk stråling
- Sykliske endringer i jordas bane og i retningen og helningen til jordas rotasjonsakse i
forhold til baneplanet
- Passasjer gjennom tetthetsendringer i Melkeveiens spiralarmer
- Gammaglimt
- Meteornedslag og kometkollisjoner
Moderne klimamodeller
Drivhuseffekten ble gjennomgått. Metan (CH4) er en gass med ca. 25 ganger så
sterk klimavirkning som CO2. Når permafrosten forsvinner vil det frigjøres
store mengder metan som vil akselerere klimaforandringene. Vanndamp påvirker også
klimaet veldig sterkt gjennom skydannelse.
Det er registrert en oppvarming på ca. 0.6°C de siste 100 år. Bilder
ble vist av tidligere snødekte områder og breer som nå er så å si smeltet bort samt
satellittbilder av nordområdene. Oppvarmingen vil akselerere når tidligere snødekte
områder blir snøfrie. Årsaken er at hvit snø og is reflekterer sollyset mye bedre enn
mørk bakke.
Det er svært vanskelig å beregne klimavirkningen av ulike faktorer.
Mange av modellene som spår oppvaring på ca. 5 grader de neste 100 år har ikke tatt med
effekten av metan. Oppvarmingen blir ulik på forskjellige steder på jorda. Trøndelag er
et av stedene som ut fra beregninger med en utvalgt modell kan vente mindre nedbør hvis
global oppvarning av den antydede skalaen står til. Grensen for økt nedbør gikk like
nord og sør for Trøndelag, så man skal vel ikke stole for mye på denne prognosen.
Astronomiske klimafaktorer
Sola
Siden teleskopet ble oppfunnet i 1610 har man visst om solflekkene. Dette er kjølige
områder på sola som ser sorte ut relativt til de varmere omliggende områdene. Høy
solflekkaktivitet gir litt større utstråling fra sola fordi de kjølige solflekkene
omgis av varmere områder som stråler ut mye energi. Høy solaktivitet gir også sterkere
solvind (partikkelstrøm fra sola) og sterkere magnetfelt på sola. Disse faktorene
skjermer jorda mot kosmisk stråling som enkelte forskere mener påvirker skydannelsen i
lav høyde. Dette kan igjen påvirke klimaet, men dette er en kontroversiell teori.
Det er godt samsvar mellom solflekkaktiviteten og temperaturvariasjonen
på jorda siden seriøse solobservasjoner startet rundt 1650, med unntak for de siste
20-30 årene da temperaturøkningen har vært unormalt høy. En periode fra 1650 til 1720
som hadde svært få solflekker faller sammen med en svært kjølig periode. Professor
Sigbjørn Grønås ved Bjerknessenteret for klimaforskning forklarer den lille istid fra
1450-1850 med lav solaktivitet og mange vulkanutbrudd som gav mye støv atmosfæren. Økt
støvmengde i atmosfæren virker kjølende på klimaet.
Ingen er i tvil om at variasjoner i solaktiviteten påvirker klimaet på
jorda, men de fleste tror ikke virkningen er betydelig på tidsskalaer på bare noen
tiår.
Istider og endringer i jordas bevegelse rundt sola
Istider har i de siste 800 tusen årene kommet med god regularitet med ca. 100 tusen års
mellomrom. De kalde periodene har vart i knapt hundre tusen år, mens de varme periodene
har vart i typisk ti tusen år. I den varmeste perioden mellom de to siste istidene var
den gjennomsnittlige globale temperaturen omtrent 3ºC høyere enn i dag. Vi får trolig
en ny istid om ca. 20 tusen år dersom ikke menneskeskapte klimautslipp forkludrer
naturens normale gang.
Årsaken til istidene, og deres store regularitet de siste knappe million
årene, er ikke kjent. Jordas bane og jordaksens helning har tre perioder som gjentar seg:
- Solas bane endrer seg fra en nesten perfekt sirkel til en ganske langstrakt ellipse med
en periode på ca. 100 000 år.
- Vinkelen som jordaksen danner med jordas baneplan, varierer mellom 21,5 grader og 24,5
grader med en periode på 41 000 år.
- Jordaksens retning roterer rundt en akse vinkelrett på baneplanet med en periode på 26
000 år. Dette kalles jordaksens presesjonsbevegelse.
Disse effektene påvirker klimaet på noe forskjellig måte. Noen ganger
virker de sammen og andre ganger motvirker de hverandre i klimasammenheng. Det kan godt
hende at disse effektene i sum resulterer i istidsperioden på drøyt 100 tusen år, men
dette er ikke bevist.
Langtidseffekter fra solas bevegelse i Melkeveien
Kjerneboringer tyder på at klimaet på jorda har variert med et utslag på ca. 5°C med
en periode på ca. 140 millioner år. Dette stemmer bra med modeller for når solsystemet
har passert gjennom ulike spiralarmer i vår galakse Melkeveien. Jordas eksponering for
kosmisk stråling påvirkes av vår posisjon relativt til spiralarmene. Dette er
utgangspunktet for danske Henrik Svendmarks kontroversielle teori om at kosmisk stråling
påvirker skydannelsen i atmosfærens lavere deler, og således er svært viktig for
klimaet. Samme resultat er også fremført av D. R. Gies og J. W. Helsel i 2005 i
artikkelen "Ice Age Epochs and the Suns Path Through the Galaxy".
Variasjonen i kosmisk stråling fra denne spiralarmeffekten er ti ganger så stor som
effekten av variasjonene i solvinden.
Masseutryddelser - kometkollisjoner, asteroidenedslag og gammaglimt.
Det har vært fem store masseutryddelser siden livet ble til. Den siste var for ca. 65
millioner år siden da de store dinosaurene døde ut. Denne skyldes etter all
sannsynlighet at en stor asteroide kolliderte med jorda over Yukatan-halvøya i
Mexicogulfen. Store mengder støv ble kastet opp i atmosfæren slik at temperaturen sank
dramatisk i mange år etterpå samtidig som sollyset ikke slapp ned til overflaten. Det er
også andre katastrofale virkninger av slike kollisjoner.
En annen masseutryddelse skjedde for ca. 450 millioner år siden.
Geologiske spor tyder på at denne skyldtes at et gammaglimt på ca. 6000 lysårs avstand
traff oss omtrent langs jordaksen og ned mot sydpolen. Et slikt gammaglimt vil typisk
bestråle jordas øvre atmosfære i ti sekunder med ti ganger så stor
strålingsintensitet som sola. Dette er ekstremt høyenergetisk ioniserende gammastråling
som vil forårsake en svekkelse av ozonlaget med en varighet på omtrent ti år. Dermed
kommer farlig UV-B stråling fra sola ned til jordoverflaten. Vi vil også få ekstrem
produksjon av NO2, langt over tålegrensene våre. Det meste av livet i havet
og innsjøer ned til ca. 10 meters dyp vil dø.
Perioder med stor variasjon i biomangfoldet - kobling mot vingling om
galakseplanet?
Det er funnet tydelige tegn på at det biologiske artsmangfoldet på jorda de siste 550
millioner årene har variert kraftig med tydelige topper og bunner med en periode på ca.
62 millioner år. Man har videre funnet ut at sola "vingler" opp og ned i
forhold til galakseplanet med omtrent samme periode. Vinglingen utgjør ca. 240 lysår,
mens Melkeveiens tykkelse er ca. 3 000 lysår. Denne vinglingen vil føre til variasjoner
i den kosmiske strålingen. Det er uvisst om det er tilfeldig at bunnene i artsmangfoldet
på jorda ofte faller sammen ned toppene i kosmisk stråling forårsaket av denne
vinglingen om galakseplanet.
Konklusjoner
Professor Grøn konkluderte med følgende:
- Det er dokumentert at endringer i solaktivitet påvirker jordas klima. Økt solaktivitet
gir større mottatt stråling og varmere klima. Hvor mye varmere en bestemt økning av
solaktiviteten gir er usikkert.
- Variasjoner av kosmisk stråling påvirker klimaet. Økning av stråling som treffer
jorda gir flere kondensasjonskjerner og dermed større skydannelse og kaldere klima.
Trolig en liten effekt, men om den er neglisjerbar vet vi ikke, siden den virker i takt
med minsket solaktivitet. Det er derfor vanskelig å skille mellom virkningen av
variasjoner i den kosmiske strålingen og solaktiviteten på klimaet.
- Jordbanen endrer form med en periode på omtrent hundre tusen år. Endringen er så
liten at den trolig har neglisjerbar betydning for klimaet. Men helt sikkert er dette
ikke, siden denne endringen virker sammen med mange andre og kan være den lille faktoren
som får en ustabil likevekt til å bikke over.
- Jordaksen endrer retning i forhold til sola med en periode på 26 tusen år på grunn av
presesjonsbevegelsen. Dette forskyver årstiden, men fører ikke til noen global endring
av mottatt solstråling, og har derfor trolig ikke noen stor betydning for klimaet. Igjen
en usikkerhet siden denne faktoren virker sammen med andre.
- Jordaksen endrer helning i forhold til baneplanet med en periode på 41 tusen år.
Større helning gir større årstidsskiftninger.
- Passasjer gjennom galaktiske områder med ulik tetthet gir endringer i fluksen av
kosmisk stråling med en tidsskala på hundre millioner år. Trolig er klimaendringene
knyttet til disse variasjonene små.
- Solas bevegelse vinkelrett på det galaktiske plan har forårsaket variasjoner i mottatt
kosmisk stråling med en periode på omtrent 60 millioner år. Dette kan ha hatt store
konsekvenser for klimaet.
- Gammaglimt i Melkeveien kan ha store virkninger på jordas klima, og kan ha startet
perioder med dramatiske klimaforskjeller.
- Meteornedslag og kometkollisjoner var hyppigere før og har trolig hatt til dels
katastrofale konsekvenser for klimaet.
Det var ivrig diskusjon under hele foredraget. Vi kunne holdt på i flere
timer, men flyavgang kl. 21:30 for vår venn fra Oslo gjorde at vi måtte avslutte lenge
før forsamlingen hadde fått stilt alle de spørsmålene den gjerne ville ha svar på.
Dette var nok en gang en meget flott møtekveld med Professor Øyvind
Grøn i hovedrollen. Foreningen er svært glad for å ha han som en gjenganger på våre
møter. Vår dypeste takk for at han om og om igjen tar alt bryet med å reise opp fra
Oslo ene og alene for å berike oss med sin kunnskap, entusiasme og sine fantastiske
pedagogiske evner. Takk Øyvind!
Plansjene fra foredraget (ca. 13 MB) kan lastes ned via
http://www.taf-astro.no/aktivitet/moter/referat/2008/fd08sep.ppt
___________________________
Birger Andresen, Referent
23. september 2008.
|