|
Referat fra medlemsmøte i TAF 23. mai 2006 Generelt Nye medlemmer/møtedeltakere Opplevelser siden siste møte
Meddelelser Annet
Foredrag - "Kosmiske stråler" av Agnar Ødegård (TAF) Kosmiske stråler? Noe suspekt ved det. 1900-tallet: man trodde at all stråling kommer fra Jorda. Men da skulle man kunne måle svakere stråling høyere opp. Det var derimot ikke tilfelle (eksperiment med luftballong i 1929). Man kan ikke observere retning på kosmisk stråling pga. at de endrer retning i magnetfelt. Kosmisk stråling har mange partikler med lav energi og veldig få med høy energi. 1 foton med vanlig lys har energi ca. 1 eV. Stråling med 10 eV blir vi solbrent av. Nordlys har ca. 103 til 105 eV. Gammastråling har partikler fra hundre tusen eV og oppover. 1965: Penzias and Wilson som "snublet over" den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Et "hav" av fotoner som beveger seg uhindret gjennom universet. Ettersom universet utvider seg har bølgelengden økt. Veldig energirike partikler vil bremses av bakgrunnstrålingen. Partikler over ca. 1018 eV skal egentlig ikke kunne finnes, men de er likevel observert (1018 eV opptrer så sjelden som 1 partikkel pr. km2 pr år). En energi på 3x1020 eV (som er det største som er observert) tilsvarer for øvrig bevegelsesenergien til en tennisball i 200 km/t!! Partiklene med lavest energi stoppes i atmosfæren. Disse kan kun måles med satellitt. De mest energirike måles i vanntanker. Eks. et 3000 km2 nettverk med en drøss vanntanker med 12 tonn vann hver (anlegg i Brasil). En energirik partikkel skaper en kjede av kollisjoner med oksygen- og nitrogenatomer og lager en "partikkeldusj". Når denne treffer vannet oppstår Scherenkov-stråling som kan observeres. Jo større areal på dusjen ("selvlysende pannekake"), jo større opprinnelig energi på partikkelen. Det skal også bygges et slikt anlegg i Colorado. Grunnen til at anleggene blir bygd er å kunne få observert de aller mest energirike partiklene. Men hvordan blir slike "monsterpartikler" egentlig til? Kandidat 1: Fermi-akselerasjon. Etter en supernova får vi en kuleskallformet sjokkbølge som utvider seg. Den presser partikler foran seg, men de dyttes tilbake igjen av magnetfelt omtrent som en tennismatch. Disse partiklene får en voldsom energi. Men energien disse får er likevel ikke mer enn 1015 eV. Kandidat 2: Galakser som kolliderer. Begge har enorme magnetfelter. Kollisjonen skaper likevel ikke nok energi. Kandidat 3: Jetstråler fra galaktiske svarte hull. Enorm energi! Skaper energistråler med lengde millioner av lysår. Likevel ikke nok til de mest energirike kosmiske partiklene. Når vi måler stråling, så vet vi at energien reduseres med avstanden. Hvor langt unna kan de mest energirike partiklene maksimalt være dannet ut i fra kjente energikilder? Denne grensen, GZK, er på noen titalls millioner lysår, og disse kildene burte være synlige. Men vi kjenner ingen innenfor denne avstanden som faktisk bidrar. Vi aner altså ikke hva disse partiklene er. Man begynner å trekke inn muligheter for teoretiske "urpartikler" fra Big Bang. Disse er likevel bare matematiske konstruksjoner og gjetninger. ___________________________ Tom Reidar Henriksen (hovedforedrag) & Birger Andresen (resten), Referenter |