|
|
|
|
Referat fra møte i TAF og AAF 19. september 2003 Det var 25 fremmøtte. Møtet ble for anledningen holdt i auditorium B043 i "bergbygget" ved NTNU Gløshaugen siden Autronicahallen ikke var ledig. Foredraget var "Digital astrofoto" ved Carsten Arnholm, Norsk Astronomisk Selskap. Arnholm er en av de store, trolig den største eksperten på digital astrofotografering i Norge. Etter møtet var det som vanlig bevertning og sosialt samvær. Digital astrofoto Carsten Arnholm åpnet med å si at det var trivelig å være her som gammel NTH-student. Arnholm bor i Røyken ca. 30 km sør for Oslo. Han har alltid vært fascinert av astronomi, men det "tok ikke av" før for ca. 3 år da digital fototeknikk ble mer tilgjengelig. Arnholm utvikler software til daglig hos Veritas og synes det er artig å kombinere software med astronomi. Webkamera er egentlig ikke laget for astronomi overhodet, men for å vise personer over internett. Men de beste planetbildene er faktisk tatt med webkamera, og da spesielt Philips ToUCam 740K. Arnholm forsøkte astrofoto i 1986 med vanlig film og speilreflekskamera, men det ble mislykket. Deretter kom en lang periode med inaktivitet. I 2000 gjenopptok han aktiviteten og fikk etterhvert til flotte bilder av Jupiter og Saturn med webkamera. Han oppdaget webkamera-mulighetene i 2001 via internett og anskaffet et Celestron 8" teleskop samme år. Arnholm viste fram sitt første Saturn-bilde m/speilrefleks og 90 mm refraktor. Bildet bar preg av rystelser fra speil og for stort synsfelt. Han innrømmet at planetfoto med speilrefleks var rett og slett for vanskelig å få til. Senere fikk han altså tak i et webkamera, og det første man må ha er jo et adapter. Arnholm sleit med å lage adapter, men fikk da til noe som fungerte. Tilslutt fikk han til et adskillig bedre resultat vha. webkamera og bildebehandling. Motivasjonen hans er at det hele tiden er snakk om å gjøre det bedre neste gang, det er det som gir resultater. Fordeler med webcam i forhold til speilrefleks?
Hvilke webkamera er brukbare? Teleskoptilpasning De største vanskelighetene er faktisk å finne fokus, eller rett og slett å finne planeten! Stiller man fokus på en nærliggende stjerne, finner man gjerne ikke igjen planeten i det lille synsfeltet. IR-blokkeringsfilter er viktig, spesielt med glass i lysgangen siden CCD er følsomt for IR-lys. Hvordan får man tak i det? Kan f.eks. undersøke hos Opsahl i Skien? [Ref. anm.: TAF har også et IRB-filter til utlån.] Hva er hemmeligheten bak et godt resultat? Arnholm viste fram et bilde han har tatt av Mars med oppløsning ned i 0,4 buesekunder på 8-tommeren sin. (!!) Noen fra salen spurte om kvaliteten på digitale okularer fra f.eks. Meade. Arnholm svarte at de i det hele tatt ikke kan konkurrere med ToUcam. Andre bruksområder for webkamera Slipper å ha hjelp av kona. ;-) Man kan f.eks. filme sin egen kollimering. Deretter stacke for å få frem airy-disk’en bedre. Et lurt triks er å bytte kollimeringsskruene med Bob’s knobs som kan skrus med fingrene. Sikt på en stjerne og film. Hva ser man? Hvordan driver stjerna avgårde? Filmen avslører feil i poljustering og periodisk feil. Arnholm viste et eksempel filmet med 1 bilde i sekundet. Selve prosessen med webkamera Unsharp mask på et enkeltbilde forsterker bare støyen, men med et stacket bilde blir signal/støy forholdet mye bedre. Hvilken software finnes? Langtidseksponeringer Modifikasjon for lange eksponeringer ble først gjort av Steve Chambers. Kan utføres for ToUcam Pro og Vesta samt Logitech Pro 3000 og 4000. Modifikasjoner for flere modeller kommer etterhvert. Modifikasjonen kutter klokka som styrer lukkerfrekvensen samt sjalter ut forforsterkeren (som ellers vil gi bakgrunnsglød på eksponeringene). Lange eksponeringer styres istedet via printerporten, evt. serieporten, der spenningen på et pin styrer lukkeren direkte. På tampen av foredraget demonstrerte Arnholm stacking og prosessering vha. av bl.a. Registax. __________________________ Tom Reidar Henriksen, referent |