Referat fra medlemsmøte i TAF og AAF 25. mars 2003

29 personer var møtt fram. Håkon Monssen ble ønsket velkommen som nytt medlem i TAF. TAF`s nye logo ble vist frem. Denne er laget av Louise Hansen. Mer om dette i mars-utgaven av Corona. Dagens foredrag ble holdt av Tom Reidar Henriksen og hadde tittelen "Kjøpe teleskop? Etter møtet var det som vanlig bevertning og sosialt samvær.

Kjøpe teleskop?
Tom Reidar åpnet med å fortelle om hva aperture (lysåpning) har å si for teleskopets ytelse. Med eksempler av månekratre og Saturn fikk vi se konkret hva lysåpningens størrelse betyr. Generelt kan man si at jo større lysåpning, jo bedre resultat, men dette avhenger også av type teleskop. Også dårlig optikk innvirker på bildekvaliteten.

Det er to hovedtyper teleskoper:

1 Refraktorer (linsekikkerter)
Lyset går igjennom linser og samles i et fokuspunkt. Okularer (øyestykket) lar deg se dette lyset og skaper samtidig forstørrelse.

Siden lyset brytes ulikt i de forskjellige fargene, må teleskoper av denne typen ha kompliserte systemer av flere linser som korrigerer for dette. To vanlige typer finnes, akromat og apokromat. Sistnevnte har best korreksjon men er også dyrere.

Fordeler med refraktorer er bl.a. høy lysgjennomgang, lukket system uten behov for opplinjering av linser/speil (kolimering) og god kontrast/skarpt bilde, spesielt på planeter og måne.

Ulemper er at de fort blir lange og tunge ved økende apertur, fargebrytning/blåskjær i akromater samt at objekter nær senit (rett opp) kan gi ubehagelige observasjonsstillinger. Apokromater er veldig dyre.

2 Reflektorer (speilteleskoper)
Speilteleskoper deles inn i to undergrupper:

Newton-reflektorer
Et teleskop av denne typen har et parabolsk speil (noen mindre typer kan ha sfærisk speil) i enden som sender tilbake lyset via sekundærspeilet til okularet. Sekundærspeilet lager en obstruksjon for lyset slik at midten av hovedspeilet ikke blir brukt. Dette gir litt mindre kontrast, spesielt på lavfrekvente kontraster. På Jupiter vil f.eks. en 200mm reflektor med 35% obstruksjon yte ca som en 130mm apokromatisk refraktor.

Fordeler med Newton-reflektorer er at man får mye lysåpning for pengene, de gir ingen fargefeil og observasjoner i senit er uproblematisk.

Ulemper er kontrastnedgang pga obstruksjonen, kravet om kolimering (optisk justering) som kan være vanskelig, speil er mer følsom for ujevnheter enn linser og det åpne systemet gjør at speil forvitrer slik at speilbelegget må byttes (re-coates) etter en tid.

Cassegrain-reflektorer
Denne typen teleskoper har i tillegg til hovedspeil også en linse i åpningen. I sentrum av denne linsen sitter sekundærspeilet (ofte utformet som en sfære) som sender lyset tilbake gjennom et hull i sentrum av hovedspeilet. Det finnes flere varianter av denne typen; Maksutov-Cassegrain, Schmidt-Cassegrain, Maksutov-Newton og Schmidt-Newton.

Fordeler med disse variantene er at de er et lukkede systemer, de er korte i forhold til hovedspeilets diameter, de gir ingen fargefeil og det er ingen blokkerende stenger som holder sekundærspeilet.

Ulemper er at korrektorplata (linsa) stjeler noe lys, det er degradering langs ytterkanten av bildet spesielt for små teleskoper og prisen som er ofte relativt høy sammenlignet med Newton-reflektorer med samme lysåpning. Observasjon nær senit eller nær himmelpolene kan være vanskelig med visse typer monteringer.

Videre snakket Tom Reidar om åpningsforhold. Med dette menes forholdet mellom lysåpning og brennvidde. (Brennvidde kan forenklet ses på som "lengden" av lystrålen inni kikkerten) Dette skrives som f/X der X er forholdstallet. En refraktor har f.eks. ofte f/8 til f/15.

Okularet i teleskopet er en viktig del og styrer mye av observasjonen, blant annet forstørrelsen. Man bør ikke bruke høyere forstørrelse enn det teleskopet er beregnet for. Tommelfingerregel: maks forstørrelse = 2* lysåpningen i mm. Dvs at et teleskop med hovedlinse/speil på 130mm kan ha opptil 260 ganger forstørrelse om optikken er god. Husk at forstørrelsen ikke er det viktigste bestandig! Fjerne objekter som galakser og tåker må ofte observeres med lav forstørrelse. Dårlige forhold reduserer forstørrelsen man kan bruke i praksis.

I tillegg til okularer brukes ofte vendeprismer eller diagonaler. Med disse kan man justere/vri øyestykket i en behagelig retning. De har ofte 90- eller 45 graders vinkel. Et vendeprisme brukes for å få et rettvendt bilde i øyestykket siden teleskoper som regel gir speilvendte bilder uten et slikt vendeprisme. En barlowlinse kan brukes til å øke brennvidden og dermed forstørrelsen. Oftest dobler en slik linse brennvidden.

"Coating" er vanlig på optikk med litt kvalitet. Et belegg legges da utenpå linsene som forbedrer lysgjennomgangen. Ofte legges det på flere lag med belegg.

Montering/stativ
Av monteringer finnes fire hodetyper: Alt-Azimuth, ekvatorial, dobson og gaffel.

Alt-Azimuth: Enkel og intuitiv. Teleskopet kan her roteres om og langs den vertikale aksen. Eksempel : fotostativ. Denne monteringen er enkel å bruke, spesielt ved små eller modereate forstørrelser hvor det ikke er nødvendig å etterstille teleskopet så ofte. Den er fin til observasjoner i terrenget, men uegnet til astrofoto.

Ekvatorial: Bevegelse som følger ekliptikken/jordrotasjonen. Dette betyr at man lett kan følge objekter selv med høy fortørrelse. Fin til astrofoto.

Dobson: I prinsippet lik Alt-Azimuth montering, men uten finjustering. Lages enkelt selv i tre. Ofte brukt på store teleskoper som også har motor koblet til datamaskin.

Gaffel: gaffelgeometri som holder teleskopet. Ofte brukt på store teleskoper med motor. Skråstilt er denne gaffeltypen en variant av ekvatorialmonteringen.

Det er viktig at monteringen står i samsvar med teleskopet. Den må ikke være for liten slik at teleskopet blir ustøtt eller vibrerer, noe som gjør observasjonen veldig lite morsom. Altfor mange teleskop selges med for spinkle monteringer.

Motor og såkalt "goto"(teleskopet sikter seg inn automatisk etter objekter som du oppgir) finnes i mange varianter. Motor er nesten en nødvendighet når man skal drive med astrofoto. Mye tid kan også spares på "leting" på stjernehimmelen om man ønsker det. Viktig med slike motorer er at de går presist og med jevn bevegelse. Rykk og napp er fy fy for astrofoto! Det trengs ikke kvalitetsmotor for visuelle observasjoner.

Fokusmekanisme og søkekikkert er ofte av varierende kvalitet. Det er viktig å sjekke disse før man kjøper utstyr. Er fokusmekanismen presis og jevn? Er søkekikkerten lett å stille inn og sitter den godt nok fast?

Det finnes flere merker på markedet i alle prisklasser og kvaliteter. Noen kvalitetsmerker er: TeleVue, Takahashi, Questar, Intes, Alter, Meade og Celestron. Også Orion og TAL er "OK". Kinesisk-produserte teleskoper kan variere veldig i kvalitet men er ofte gode alternativer pga prisen. Merker som Helios, SkyWatcher og Bresser er eksempler på dette.

Tom Reidar avsluttet med å gi noen eksempler på hva man kan få i de forskjellige prisklassene. Husk også å lese teleskoptester før man kjøper teleskop. Man kan få mye gratis erfaring derfra. Prøv helst teleskopet før bruk, f.eks. via andre TAF-medlemmer. Da vet man sånn omtrent hva teleskopet yter slik at man velger et teleskop man blir fornøyd med.

Mer om ulike typer teleskop her


Christian Øverland, referent