Referat fra medlemsmøte i TAF og AAF 23. januar 2003

Tilstede 38 personer derav 4 nye som presenterte seg.

Hovedforedrag om planeten Saturn ved Evind Wahl (TAF). Møtet ble ledet av Terje Bjerkgård.

Det er kommet inn en del forslag til logokonkurransen, men vi vil gjerne ha flere bidrag og utsetter derfor fristen til mandag 3. februar. Forslagene blir lagt ut på nettet for endelig avstemming, de som er kommet inn blir presentert i kveld.

Det nyinnkjøpte teleskopet, en åtte tommers Dobson av type Sky Quest XT8 med 20 cm speil, er ankommet men ennå ikke montert. Diverse okularer er også innkjøpt.

Møtet ble avsluttet med beskuelse av Saturn i teleskop.

Historikk, avstander og fysiske egenskaper
Saturn har vært kjent siden oldtiden. Galileo Galilei så den som første observatør i teleskop i 1610. Han ble først forvirret av ringen, denne forandres i forhold til bane rundt Solen. Avstand til Solen er 1 429 000 000 000 km. Diameter ved ekvator er 120 000 km. Saturn er 6. planet regnet fra Sola, og er den nest største planeten i vårt solsystem. Den bruker 29,5 år på en runde rundt Solen, og massen tilsvarer 95 jordmasser. Den er en flattrykt gassplanet med rotasjonshastighet på 10t 14min. Det er observert nordlys 2 000km over skylaget og temperaturen i skytoppene er –178° C. Den har til nå 30 kjente måner. Saturn består av 75% hydrogen og 25% helium ispedd vann, metan og ammoniakk. Den har en kjerne av stein, flytende metallisk hydrogen, molekylært hydrogen ytterst pluss spor av is. Saturn har et kraftig magnetfelt og utstråler mer energi enn den mottar fra Solen. Den ekstra energien genereres muligens ved sakte kompresjon pga. tyngdekraften samt konvektive massestrømmer i gasslagene. Det er kanskje i tillegg en heliumprosess dypt inne i planeten. Båndstrukturen i atmosfæren ble først observert skikkelig fra romsonden Voyager. Den har skysystemer (bånd) som er svakere og bredere rundt ekvator enn på Jupiter. Det er stormer ved ekvator med østlig vind på opptil 1600 km/t. Ved polene stilner det, og der kan det blåse vekselvis øst og vestover.

Ringsystemet
Tre ringer er synlige fra Jorden A, B og C. Rekkefølgen fra planeten og utover er D C B A F G E. De har en diameter på 250 000 km og er 1 km tykke. De består hovedsakelig av is og is-glassert stein; et enormt antall objekter i selvstendige baner rundt planeten. Gapet mellom A og B ringen er oppkalt etter Cassini som oppdaget dette, Cassinis (opp)deling. F-ringen er bygd opp av mange små ringer med synlige "knuter". Disse kan f.eks. være minimåner eller klumper av ringmateriale. E-ringen, som ligger ytterst, består av mikrometer store partikler som burde vært blåst bort av solvinden. At de er der skyldes nok at ringen er dannet "nylig". Den er bredest og mest lyssterk innerst. G-ringen består av millioner halv-millimeterstore partikler, som kan komme fra nyoppdagete måner eller isfjell. Komplekse vekselvirkninger mellom "hyrdesatellittene" Atlas, Prometheus, Pandora og ringene bidrar til å holde ringene (båndene) på plass. Månen Mimas er antakelig årsaken til mangelen på masse i Cassinis oppdeling. Månen Pan ligger i Enckes (opp)deling. Forståelsen av ringsystemet er foreløpig temmelig begrenset. Radielle eiker er oppdaget i ringene og bekreftet av Voyager.

Måner
Saturn har 30 kjente måner. Noen av dem stabiliserer hverandre i synkrone baner. Titan er den største, og nest størst i solstystemet. Den har egen atmosfære og kontinent, samt skylag som er i stadig forandring. Den kan ha innsjøer og regn av etan-metan. Den er større enn Merkur og tyngre enn Pluto, og består av stein og is av vann. Den ser oransje ut fra verdensrommet. Det er Hubble-bilder som viser kontinenter på Titan, som er en av Voyager`s hovedstudiemål.

Utforskning med romsonder
Pioneer 11 tok de første "nærbildene" av Saturn på 21 000 km`s avstand. Voyager 1 og 2 oppdaget over 1000 småringer og 7 "satellitter" inkludert hyrdesatelittene som holder ringene stabile. Vi vil få bilder og informasjon frem til år 2030. Cassini-Huygens er skutt opp og er fremme i 2004. Det er et samarbeid mellom NASA, ESA og ISA. Hovedformålene er vitenskapelige nærstudier av Saturn`s atmosfære, ringer, magnetosfære og satellitter, samt Titan`s atmosfære og overflate.

Uløste mysterier
Hvordan genererer Saturn sin interne varme? Hva er eikene i ringene? Hvordan oppsto ringene?

Observasjon av Saturn
Saturn står nå i meget gunstig posisjon høyt på himmelen sett fra Norge, og ringplanets vinkel er maksimal. Titan kan sees fra Jorden i prismekikkert. Cassinis deling kan sees i 60mm refraktor.

Nyttige linker på internett vil bli sendt til TAF`s distribusjonsliste. Se for øvrig artikkel om Saturn i Corona nr. 1/2003.

___________________

Referent, Kari Stensrud