Referat fra møte i TAF 14.11.2002

Det var 35 personer tilstede på møtet. Foredrag av Birger Andresen over temaet "Smålegemer i solsystemet".

Mange smålegemer i solsystemet.

Solsystemets dannelse
En stor gass-sky trakk seg sammen for mange milliarder år siden. Den hadde et lite rotasjonsmoment som økte underveis ettersom små fortetninger bygget seg opp til større og større objekter. Disse ble til protoplaneter og siden større planeter.

Mellom Mars og Jupiter er det mange asteroider. Dannelsen er usikker, men de kan skyldes rester fra planetkollisjoner samt sammenkitting av mindre biter.

Kometer
Eks. komet Hale Bopp fra 1997. Kometene kommer fra Oorts sky. Nærmest et skall med mange store objekter – strekker seg ut til ca. 2 lysår fra sola (så langt solas gravitasjon fortsatt har overtak). Objektene tror man er rester fra dannelsen av solsystemet. Nå og da er det noen legemer som settes i bevegelse og kommer lenger inn i solsystemet. Kometene består av is, stein, støv og frosne gasser. Når disse kommer nær sola, smelter isen slik at stein og støv kommer løs. Solvinden blåser støvet vekk fra sola, derfor får vi den kjente støvhalen samt en ionehale av elektrisk ladde partikler. De fleste kometer er innom solsystemet bare en gang. Ionene i ionehalene har mye større hastighet enn støvet i støvhalen, derfor peker ionehalen mer rett bort fra sola. Noen kan også ha en antihale. Kometer kan være ganske dominerende på himmelen. Mange kometer tilintetgjøres helt av sola.

Observasjon av kometer kan gjøres for moro skyld. F.eks. kan man observere lysstyrke, posisjon, lengde på hale, utstrekning av kjerne og hode. Noen amatører liker å lete etter kometer. Prismekikkert er ofte det beste instrumentet å bruke.

Kometer kan gå i oppløsning, og kometstoffet fordeler seg mer eller mindre jevnt i banen. Kometbanene kan være i alle plan, men blir etterhvert "penset inn" nær ekliptikken etter mange omløp.

Meteorer/stjerneskudd
Et stjerneskudd på størrelse med ett gram kan lyse som de sterkeste stjernene. Dette skyldes den enorme hastigheten. En meteoritt på 1 gram som kommer inn med 70 km/s har en kinetisk energi (bevegelsesenergi) lik 10 biler på 1 tonn i 80 km/t. De største hastighetene oppstår når jorda beveger seg mot meteorittene. Lyset oppstår når bevegelsesenergien ioniserer atmosfæren. Det skjer fra ca. 120 km høyde og ned til 60-70 km. I rommet er meteorer farlige. Man lager skjold på romfartøy bestående av flere lag (á lá skuddsikkert glass), og man unngår å skyte opp satelitter under svermer.

To typer meteorer:

Tilfeldige meteorer : Jorda øker massen med 30 tonn i døgnet pga. støv fra solsystemet. Vi kan se 5-10 tilfeldige meteorer i timen. Mest om morgenen, da er "frontruta" i jordas kjøreretning (vi ser i samme retning som jorda beveger seg langs banen).

Meteorsvermer : Oppstår når kometrester kolliderer med jordas bane. Skjer regelmessig i samme periode hvert år når Jorda krysser en kometbane. Utstrålingspunktet kalles radianten, og svermen døpes etter det stjernebildet radianten ligger i. Aktiviteten avhenger av hvor konsentrert meteorstøvet er og hvordan vi krysser kometbanen. Leonidene er skarpe bånd, som gir ganske utrolige stormer når vi treffer dem skikkelig. De viktigste svermene er Perseidene (jul-aug), Orionidene (okt), Tauridene (okt-nov), Leonidene (nov), Genimidene (des) og Kvadrantidene (jan). Geminidene skyldes muligens en asteroide. I 2002 blir Leonidene et show uten like. Vi treffer støvhaler fra 1767 og 1866. Den første er sterkest og kan sees natt til 19. november med topp kl. 5 om morgenen med en rate på ca. 4000 pr. time. Kan regne med å se 10-25% av dette, kanskje 6-700 i timen. Da er månen lavt i vest og ikke så plagsom som tidligere på natta.

Observasjoner av meteorer : Må ha varme klær, campingseng/liggestol, diktafon eller blyant (ikke penn!) og rapportskjema. Tabell over lysstyrker til stjerner og såkalte telleområder. Ikke bruk kikkert. Registrer antall stjerneskudd, farge, røyspor, varighet, oppslitting, lysstyrke etc. Navn, sted, grensemag., % av synsfeltet som er dekket av skyer, start/slutt/pauser. Telleområder hjelper å regne ut grensemagnituden. Gnonomisk kart er til god hjelp, de er slik at stjerneskudd fra svermen blir til rette linjer, ikke buer som på vanlige stjernekart. Fotografering: normalobjektiv, rask linse (f/1.8), stativ, snorutløser, rask film. Ha kameraet på full åpning. Stopp eksponeringen så snart en meteor med mag –1 kommer inn i feltet. Stopp etter 5 min uansett (siden filmen da har absorbert for mye lys til å kunne brukes lengre). Tålmodighet! Vær obs på dugg og frossent kamera.

Meteoritter – steiner fra verdensrommet
Dersom partikkelen er stor og solid nok kan den lande på jorda. Den kalles da en meteoritt. De bremses så mye opp at de detter som en stein fra et fly, dersom de ikke er veldig store. Et eksemplar fra området rundt et norsk nedslag ble sendt rundt i pausen. Antall kjente meteoritter er nå ca. 10.000. Den største (Hoba) er 60 tonn. Det finnes ca. 5-10 hvert år på verdensbasis utenom alle de som finne ved leteaksjoner i Antarktis. I Norge er det funnet 13, hvor den største er 850 gram. Meteoritter kan klassifiseres basert på oppbygning: stein- og jernmeteoritter (rusten overflate, metallglans inni). I tillegg finnes tektitter som dannes ved smelting av sand/stein i nedslagsområdet for svært store metoritter. Meteorer kan være dannet fra et legeme som er sprengt i biter. Jernmeteoritter kommer sannsynligvis fra de indre lag og steinmeteoritter fra de ytre. 95% av meteorittene antas å være steinmeteoritter, mens vi på jorda finner halvt om halvt med jern- og steinmeteoritter. Årsaken kan være at jernmeteorittene er mer solide og derfor overlever flere turen ned gjennom atmosfæren. De tåler også vær og vind bedre, og de er lettere å få øye på blant jordiske steiner. Chondritter er en type steinmeteoritter som er sammenkittede klumper av mindre biter. Bitene kalles primærpartikler. Sekundærpartikler dannes ved voldsomme hendelser (vulkanisme, sammenstøt osv),

Jernmeteoritter er gjerne i krystallform. Et eksempel på krystaller i ulike lag ble vist – en "legering" mellom jern og nikkel som ikke finnes på jorda.

Man identifiserer meteoritter ved 1) steinens overflate og utseende, 2) nikkeltesten (en væske som reagerer med nikkel og blir rød), 3) karakteristiske mineraler som ikke finnes på jorda. Kan bestemme dato for nedfall, tid siden siste oppsplitting, tid siden siste oppvarming etc. for meteoritter.

Asteroider
Finnes i alle former og størrelser opp til ca. 700 km i diameter. Den største er Ceres, deretter kommer Pallas, Juno og Vesta. Vesta kan nå en lysstyrke på mag 6. Flere titalls asteroider kan sees med prismekikkert. Det er underlig at noen faktisk går i par.

Interessante observasjonsdata: posisjon (for å beregne bane), variasjoner i lysstyrke (kan avsløre rotasjon), okkultasjoner (avslører størrelse og nøyaktig pososjon og bane).

Andre temaer
Leonidene – hva gjør vi? Diskuterer på TAF-lista. Må finne et møtested. Orge skyss.

Logo-konkurranse og T-skjorter : Kari og Terje tar ansvar for dette. Hva slags T-skjorte? Kommer tilbake til saken i medlemsbladet.

TAF skal kjøpe teleskop. Orion XT8 eller XT10? XT8 mest praktisk. Kjøpe okularer for mellomlegget? Foreslått en liten Meade-refraktor på goto-montering til knappe 5000.

Neste møte tirsdag 10. desember.
___________________________
Tom Reidar Henriksen, referent.