Det var 34 personer til stede. Nye personer ble ønsket velkommen og presentert.

Jupiter har en diameter som er nesten 12 ganger Jordas diameter, og er Solsystemets største planet. Den har blitt besøkt av flere romsonder fra midten av 1970 årene. Det er fra disse vi har de fleste opplysningene om planeten og dens måner. En av romsondene ble styrtet ned i Jupiters atmosfære for å finne ut mer om dens sammensetning.

Det ble vist bilder av skybelter og den røde flekken fra NASA. Det er en rekke fine strukturer i planetens atmosfære. De største av disse kan vi også se i amatørteleskoper. Den røde flekken er en enorm skypumpe som har vært observert i ca. 300 år. Fargene i atmosfæren er i stor grad bestemt av svovelforbindelser som har forskjellige farger alt etter temperaturen. Og temperaturen varierer med hvor høyt man er oppe i atmosfæren.

Fire av Jupiters måner kan ses fra Jorda med små kikkerter. De ’danser’ rundt planeten så fort at det er lett å se at de flytter seg fra time til time. De er overraskende varme fordi tidevannskrefter og andre mekanismer ’pumper’ energi inn i dem. Den innerste månen, Io, er så varm at den har mange svært aktive vulkaner. Månen Europa er isbelagt, men det er trolig flytende vann under isskorpen. Det er spekulert på om det kan være enkle former for liv i disse havene.

For ytterligere detaljer om Jupiter henvises det til en fem sides artikkel om Jupiter som trolig blir trykket i septembernummeret av foreningens medlemsblad.

Eventuelt
I kaffepausen ble Corona nr. 1/2002 og sakspapirer til Generalforsamlingen delt ut. Regnskapet viste et overskudd på hele 11 029 kroner. Det ble informert om status for teleskopkjøp som vi ikke fikk gjort i 2001. Dette var også hovedårsaken til overskuddet. Valgkomiteen ved Eivind Wahl ønsket en kandidat til sekretærjobben etter Tove Selliseth som ønsket avløsning. Han fikk positivt svar fra Kari Stensrud.

Vi diskuterte også de to observasjonskveldene da noen av oss så kvasaren 3C273 i Virgo med teleskopet oppe på observatoriet. Denne aktive galaksen er omtrent 2 000 millioner lysår unna. Det er utrolig at vi kan se så langt ut i Universet (og tilbake i tiden) med en moderat stor hobbykikkert.

Til slutt snakket vi litt om saturnokkultasjonen som kommer 16. april.
____________________
Birger Andresen, referent