Om byggingen av TAF-observatoriet
Nedenfor er beskrevet en del detaljer rundt konstruksjonen av Trondheim Astronomiske Forening sitt observatorium. Det er spesielt ting rundt konstruksjonen av det skyvbare taket som er beskrevet. Observatoriet ble innviet 28. februar 2001.
Noen bilder av observatoriet (klikk på dem for større versjoner) : Alle bilder i denne artikkelen er tatt av Birger Andresen 18. eller 21. juli 2004, unntatt det siste av disse tre som er tatt av Knut Sverre Grøn under innvielsen av observatoriet 28. februar 2001.
Generelt
Observatoriet rommer et fast montert 11
tommers (28cm) f/10 Celestron Schmidt-Cassegrain teleskop fra begynnelsen av åtti-tallet
(klikk på bildet for større versjon). Vi valgte et observatorium på 3x3 meter. Dette
viste seg å være passe for våre formål. Det er ikke noe problem å ha 5-7 personer
inne i bygget samtidig. Flere enn dette er det ikke behov for.
Øvre kant av veggene er akkurat i den optiske aksen til teleskopet når det peker horisontalt. Dette er et kompromis mellom rimelig bra skjerming av observatøren mot kald vind og et ønske om å kunne observere objekter som står lavt ned mot horisonten. Med denne løsningen bruker vi halve speilet dersom vi skal observerer et objekt helt i horionten. Forholdene er normalt så dårlig helt nede ved horisonten at det sjelden er aktuelt å observerer objekter så lavt på himmelen at vi ikke får brukt hele speilet. Teleskop-høyden (dvs. høyden på betongsøylen som moteringen er festet til) ble bestemt ut fra gunstig okular-høyde. Avkapp av bjelker er brukt til å lage en rekke solide "kasser" med bunn på ca. 20x30 cm og ulike høyder. Disse snur vi opp/ned og står på når okkular-høyden ikke er behagelig fra det normale gulv-nivået. For ekstreme tilfeller og korte observatører bruker vi en liten gardintrapp.
Betongsøylen står forankret med armeringsjern banket ned i hull som ble boret i grunnfjellet. Den er ca.50 cm i diameter. Det er en liten spalte mellom gulvet og søylen slik at vibrasjoner fra gulvet ikke overføres til monteringen. Spalten er tettet med plastesekker etc. for å hindre at snø og støv blåser inn i observatoriet gjennom den. Det er festet to tykke stålplater med tre kraftige nivelleringsskruer mellom søylen og selve monteringen slik at vi kan vatre opp monteringen skikkelig (se bildet til venstre, klikk på det for større versjon). Stålplatene er malt med sort rusthemmende maling. Søylen er svært stødig, men det blir allikevel vibrasjoner i teleskopet fordi den delen av monteringen som kommer fra fabrikken ikke er vibrasjonsfri.
Observatoriet står på et sted hvor vinden tar skikkelig. Det er derfor bygd meget solid for å kunne tåle både storm og orkan.
Vi valgte en løsning der vi skyver taket mot nord-øst siden vi ønsker fri horisont mot sør-øst/sør/sør-vest som er viktigst. Objekter står jo høyest på himmelen når de står i sør. På undersiden av taket er det montert 5 hjul langs hver sidevegg. Taket skyves langs en ca. 5 meter lang skinnegang. Mønet kommer derfor ca. 2 meter fra bakre vegg. Dette gir rimelig fri sikt også i den retningen taket skyves. Det er ei luke i takets sør-vestlige tverrvegg.
Luka i tverrveggen
Det er ei luke i den tverrveggen av
taket som skyves forbi teleskopet. Denne er så stor at teleskopet ikke kan ta bort i luka
uansett hvilken retning teleskopet peker med mindre vi glemmer å ta av dugghetta eller
kamerautstyr når vi skyver taket forbi teleskopet. Luka er hengslet på tverrveggen og
vippes utover før taket trekkes fra som vist på de to bildene til venstre (klikk på
bildene for større versjoner).
Luka er vist fra innsiden på bildet til høyre (klikk på bildet for større versjon). For å redusere innblåsing av snø, er det laget ei "hylle" på innsiden av luka. Dette er den øverste horisontale bjelken i lukas nedre del. Den sitter fast til luka. Dens ses på bildet der luka henger langs veggen. Under denne er det tilsynelatende to litt lysere horisontale bjelker samt en mørkere bjelke. De to lyse bjelkene er spikret sammen til en vinkelbjelke som vi løfter opp og vekk etter at luka er vippet utover (luka henger da ned langs ytterveggen). Denne vinkelbjelken er kun der for å hindre større mengder snø i å fyke inn når det blåser mye. Vinkelbjelken vises på det andre bildet til høyre. Den smettes ned på innsiden av den litt forlengede bjelken helt ned mot veggbjelken (helt til høyre på bildet). Det er en tilsvarende forlenget bjelke i venstre luke-kant. Disse holder vinkelbjelken på plass. Den underste horisontale bjelken er øvre kant av den faste observatorieveggen.
Luka åpnes med en hurtiglås som er vist i detalj på bildet til venstre (klikk på bildet for større versjon). Det er boret et hull i takbjelken over luka som metallbolten går inn i når vi låser luka. Luka åpnes ved å trekke bolten nedover. Det er viktig at taket kommer på nøyaktig samme plass hver gang for at vi skal treffe hullet med bolten. Dette stiller krav til skinnegangen som taket skyves på og hjulene.
Skinnegang og hjul.
Disse bildene (klikk på dem for større versjoner) viser skinnegangen (festet på toppen av observatorieveggen), to av hjulene, en av hurtigklemmene (ala bilhenger) som holder taket fast til observatorieveggen og metallbolten som går gjennom både øvre del av observatorieveggen og nedre bjelke i taket for å sikre taket mot storm og orkan. Det er fem hjul og fire hurtigklemmer langs hver tre meter lange sidevegg. Bildet er fra hjørnet mot sør.
Skinnegangen består av en T-bjelke av stål som hjulene går på. T-en står opp/ned og "spissen" som hjulene ruller mot er avrundet. Hjulene består av et hjullager med bredde ca. 1 cm og to spesialproduserte kjegelformede stålbiter med tykkelse 1-2cm, en på hver side. De er låst med en aksling med låseskrue som vist på bildet til venstre. Kjeglediameteren inn mot lageret er omtrent samme diameter som lageret (ca. 4-5cm, tror jeg). Ytre diameter er ca 1 cm større. På denne måten blir hjulet V-formet og følger derfor skinna ganske nøyaktig uten problem. Hjulene monteres i en spesiallaget holder (se bildet til høyre). Den består av to tynne stålplater (aluminium?) som er bøyd slik at de passer med hjuldimmensjonen og takbjelken den skal skues fast i. De to delene er festet skikkelig sammen. Øvre holder går litt opp på bjelken også på yttersiden (til venstre på bildet), men den er festet kun på innsiden med skruen som vises på bildet. Årsaken er at et er umulig å komme til for å skru fra utsiden. Hjullageret bør være omtrent like bredt som skinna for å sikre at taket kommer temmelig nøyaktig på samme sted hver gang når taket skal låses (ellers blir det problemer å treffe hullet til låsebolten i luka og hullene som de fire storm/orkan sikringsboltene).
Skinnegangen er ikke helt rett, men det er ikke noe problem. Det er solide stoppklosser på enden av skinnegangen som vist på bildet (klikk på bildet for større versjon). Disse hindrer taket fra å bli skjøvet for langt.
Skinnegangen og hjulene har fungert meget godt. Taket skyves med pekefingeren selv om taket i seg selv er meget tungt (bygd for å tåle høststormer og orkaner i Trøndelag på et vindutsatt sted). Vi valgte denne skinnekonstruksjonen fremfor U-skinne eller L-skinne av hensyn til is og snø i sporet. Med omvendt T, så knuser hjulene is og skyver unna snø på egen hånd. Vi bare soper unna det værste med hånda før vi tar av taket. I enkelte tilfeller brukes isskrapa fra bilen for å ta unna den værste isen. Det gjelder å ha mange nok hjul. Vi har fem hjul på hver side på tre meter sidevegg.
Festing av taket og sikring mot storm/orkan
Storm/orkan sikringsboltene består av en fingertykk metallstang med fjær over takbjelken som vist på bildet til venstre (klikk på bildet for større versjon). Det er en i hvert hjørne. Boltene går gjennom bjelken i taket (de to øverste på bildet) og øvre bjelke i observatorieveggen. Taket låses derfor skikkelig fast selv om hurtigklemmene eventuelt skulle bli for svake i en storm. Fjæra helt øverst på stanga sørger for å holde nedre spiss av stanga høyere oppe enn vegg-bjelken (den nederste bjelken på bildet) når vi skyver taket (ellers ville den ta nedi veggen). Stanga har et lite horisontalt hull nær nedre spiss. Her dyttes det inn en solid spiker for å holde bolten låst.
Legg også merke til det røde området i hjørnet på bildet til venstre. Dette er et hull som vi har måttet lage i takbjelken for at den ikke skal slå bort i hurtigklemmene når vi skyver taket forbi dem. Her har vi et svakt punkt med hensyn til innblåsing av snø. Vi legger derfor en liten trekloss i dette området når taket er låst som vist på bildet til høyre (klikk på bildet for større versjon).
Hurtigklemmene brukes for å feste taket til observatorieveggen når vi ikke observerer (se bilde til høyre). Vi har fire hurtigklemmer på hver sidevegg. Hurtigklemmene er festet til den faste veggen, og de låses mot hjemmelagde "kroker" på takbjelken som vist på bildet. Vi måtte sage av litt av festeanordningen på hurtigklemmene for å unngå at de tok borti festekrokene når taket skyves. Sagkanten vises rett nedenfor festekroken på den store versjonen av bildet.
Andre ting
Nord-østre tverrvegg på taket har bordkledning som når ca. 10 cm nedenfor
observatorieveggen. Dette sikrer at taket aldri skyves for langt når vi skal lukke
observatoriet. Det tetter også for snø.
For å hindre innblåsing av snø, er det festet vertikale bordbiter oppunder taket på utsiden langs skinnegangen.Dette har vist seg å være rimelig tett.
Noen bilder fra byggingen finnes her
Sist oppdatert : 19. juli 2004 (Birger Andresen)
_____________________________