Visuell observasjon av meteorer
Tilbake til hovedsiden for meteorer her.
Av Birger Andresen
Innhold :
- Hvorfor observere meteorer visuelt ?
- Utstyr og forberedelser til visuell observasjon av meteorer
- Observasjon for moro skyld
- Seriøs observasjon av meteorer
- Radiantkatalog
Se også generell informasjon om meteorer og meteorsvermer her.
Det er to hovedgrunner for å observere meteorer :
Det er morsomt og fasinerende.
Sterke meteorer (stjerneskudd) er svært vakre, og man vet aldri om den helt store meteoren kommer susende eller om man kan få et uventet kraftig utbrudd. Den som har opplevd høye rater, spesielt med mange klare meteorer, vil for alltid håpe på å oppleve noe lignende igjen senere.Uten hjelpemidler kan du gjøre vitenskaplig nyttige observasjoner.
Observasjoner av meteorsvermer er i stor grad hobbyastronomens domene. Profesjonelle astronomer har ikke tid til å observere disse grundig, og mye av observasjonene kan like godt kan gjøres av hobbyastronomer.
Hovedmålene er å få informasjon om (1) hvordan små partikler sendes ut fra kometer, (2) hvordan de sprer seg utover i solsystemet etter hvert som tiden går og (3) å finne ut hva partiklene består av og deres tetthet.
De to første tingene finner man ut ved å telle antall meteorer som er synlige i ulike perioder, og å notere lysstyrken for hver enkelt meteor. Man vil da få et bilde av partikkelfordelingen i svermen (lokale variasjoner i antall og størrelse). I løpet av årtier og århundrer vil de store og små partiklene separeres. Dette avslører f.eks. hvilke krefter som virker på små partikler i solsystemet.
Å bestemme den kjemiske sammensetningen og tettheten til meteorene krever mer enn enkel telling og lysstyrkebestemmelse som alle kan gjøre uten noe som helst utstyr bortsett fra en klokke. Kjemisk sammensetning bestemmes ved å sende lyset fra den glødende meteoren gjennom et prisme og å analysere dens spektrum. Hastigheten bestemmes ved å fotografere meteoren fra mer enn ett sted slik at dens bane gjennom atmosfæren kan bestemmes ved krysspeiling mot stjernene i bakgrunnen samtidig som man utstyrer minst et av kameraene med en roterende lukker med blader som på en kjølevifte. "Viftebladene"skal blokkere for kameralinsen et passende antall ganger hvert sekund slik at avbildningen av meteoeren blir kuttet opp i mange små biter. Siden meteorens bane er kjent fra krysspeilingen, kan man da beregne hastigheten, og derved også oppbremsingen av meteoren i dens ferd gjennom atmosfæren. Oppbremsingen i de ulike atmosfærelagene og høyden den lyser opp i avslører meteorens tetthet.
Slike fotografiske observasjoner er imidlertid svært tidkrevende fordi kun meteorer med lysstyrke på minst -1 mag. avbildes på filmen dersom kameralinsen er f/2.0 eller raskere. De mest egnede linsene er derfor 50mm f/1.8 fordi disse har relativt stort synsfelt. Men selv for disse linsene er det kun et fåtall meteorer med tilstrekkelig lysstyrke som kommer innenfor linsens synsfelt selv for de sterkeste meteorsvermene.
Utstyr og forberedelser til observasjon av meteorer.
{Ikke ferdig ennå}Valg av observasjonssted, skjemaer, diktafon, campingseng/stol, klær, lykt med rødt lys, blyant (ikke penn), klokke. Radianthøyde tidspunkt på natta. Valg av synsfelt (skyer, høyde etc.).
Observasjon av meteorer for moro skyld
{Ikke ferdig ennå}Velg ut meteorsvermer og kvelder/netter hvor de såkalte ZHR-ratene som oppgis for svermens aktivitet er minst 25. Pass på at radianten (utstrålingspunktet) er minst 20 grader over horisonten. Legg deg ned på et skikkelig mørkt sted. Campingseng, sovepose og godt med klær er en bra kombinasjon. Fest blikket på himmelen mellom ti og tredve grader unna svermens radiant, og så høyt på himmelen som mulig. Så er det bare å håpe på mange klare stjerenskudd. Antall meteorer du ser faller raskt med dårlige forhold. Forhold hvor du ikke ser stjerner som er svakere enn ca. 4.5 mag. er håpløst med mindre svermen er svært aktiv (ZHR minst 50-75).
Seriøs observasjon av meteorer
Hovedmål.
Det viktigste du gjør er å notere (1) tidspunktet for hver meteor du ser, (2) hvilken sverm den tilhører (sporadisk noteres dersom den ikke tilhører en sverm) og (3) dens lysstyrke.
I tillegg må du bestemme (4) lysstyrken til den svakeste stjernen du ser i det området du overvåker (grensemagnituden, også kalt Lm som står for Limiting magnitude), og (5) hvor stor prosent av ditt synsfelt som er dekket av skyer. Både Lm og andelen av skyer i synsfeltet kan variere. De må derfor bestemmes så ofte det er merkbare endringer. Lm bør rutinemessig bestemmers hver hele og halve time selv om det til synelatende ikke er noen forskjell. Du må også notere en del generelle data.
Resultatene fra observasjonen skal rapporteres til Meteorgruppen i Norsk Astronomisk Selskap f.eks. på disse to skjemaene : Generelle data (154kB, punktene (0), (4) og (5) nedenfor) og Meteordata (169kB, punktene (1), (2) og (3) nedenfor). De blir bedre på utskrift enn de ser ut på skjermen.
(0) Generelle data
Skriv ned :
- Ditt
navn og din adresse.
- Observasjonsstedets navn og geografiske koordinater.
- Dato samt start- og slutt-tidspunkt for observasjonen og
pauser.
(Datoen angis for starttidspunktet, og
det skal brukes
UniversalTid (UT) = norsk tid - 1
time = norsk sommertid - 2 timer)
(1) Tidspunktet for en meteor
Skriv ned tidspunktet for når du så
meteoren. Sekunder utelates.
(2) Hvilken sverm meteoren tilhører
Normalt observerer du en eller to svermer. Lyssporet fra en meteor kan
alltid forlenges bakover til svermens radiant (utstrålingspunkt) som er et lite område
på kanskje en grad eller to på himmelen. Dette punktet er normalt oppgitt for det
tidspunktet svermen har sitt maksimum. Det flytter seg litt fra dag til dag fordi jorda
beveger seg rundt sola. Denne figuren fra International Meteor Organisation viser
radiantdrift for Perseidene :
Skriv ned hvilken sverm meteoren tilhører. Bruk de tre første bokstavene i svermnavnet, f.eks. PER for Perseidene og GEM for Geminidene. Meteorer som ikke tilhører noen sverm som du observerer skal merkres som SPO for sporadisk som er begrepet vi bruker for tilfeldige meteorer. Du ser normalt 4-8 slike sporadiske meteorer pr. time under perfekte forhold (Lm = +6.5 mag), og flest om morgenen.
(3) Meteorens lysstyrke
Skriv ned meteorens lysstyrke. Samme lysstyrkeskala brukes for meteorer som for stjernene. En meteor som
på det sterkeste lyser like klart som Vega skal altså skrives med som en 0 mag. meteor,
mens en som er like sterk som polstjernen skrives med som +2 mag. osv. Bruk hele
størrelsesklasser når du angir meteorens lysstyrke, dvs. : ..., -4, -3, -2, -1, 0, 1, 2,
3, 4, 5, 6.
(4) Bestemmelse av grensemagnitude (Limiting
Magnitude - Lm)
Antall meteorer du ser reduseres kraftig dersom
observasjonsforholdene er dårlige. Den såkalte ZHR-verdien (ZHR = Zenithal Hourly Rate)
brukes for å beskrive svermens aktivitet på en standardisert måte. Den er et mål for
hvor mange meteorer en observatør kan se pr. time dersom radianten er rett opp (i senit)
og den svakeste stjernen som er synlig er +6.5 mag. Alle observasjoner omregnes til slike
ideelle forhold. Derfor er det helt avgjørende å bestemme grensemagnituden for
observasjonen. Dette gjøres ved hjelp av spesielle telleområder. Observatøren velger et
eller to områder som ligger i synsfeltet, og teller antall stjerner som er synlige i
disse områdene. Også stjernene som utgjør hjørnene i telleområdene skal telles.
Deretter slår man opp i en tabell som viser hvilken grensemagnitude det observerte antall
stjerner tilsvarer.
En liste over de telleområdene som International Meteor Organisation (reserve IMO lenk her) bruker finner du her (reserve her). Telleområde nr. 2 ser f.eks. slik ut :
Tabellen for å regne om antall stjerner til grensemagnitude (Lm) er her (reserve her). Dersom du teller 13 stjerner i område nr. 2 (inklusiv de tre stjernene som utgjør områdets hjørner) så er Lm mellom 6.07 og 6.40 fordi tabellen viser at 13 stjerner = 6.07 og 14 stjerner = 6.40.
Du kan gå hit for å se hvor de ulike områdene er på himmelen.
Du skal skrive ned Nummeret på telleområdet, antall stjerner du så i området og tidspunktet for tellingen. Tell hver gang du synes det har skjedd forandringer, og minst en gang hver halve og hele time.
(5) Prosent av synsfeltet som er tildekket av skyer.
Dersom 20% av synsfeltet (ikke himmelen, men det området du faktisk
observerer i) er dekket av skyer, så skriver du ned tidspunktet sammen med tallet 20%
skyer. Gjør en ny registerering så snart andelen av skyer har endret seg merkbart. Bruke
verdiene 0%, 5%, 10%, 15%, 20%, 25% osv. Skriv ned prosent skyer i
synsfeltet og tidspunktet for registreringen.
Du finner IMO's radiantkatalog for år 2001 her. (reserve her). Den inneholder en beskrivelse av alle betydelige meteorsvermer.
______________________________
Sist oppdatert : 18. august 2001