Referat fra medlemsmøte i TAF 3. september 2009

Generelt

Det var 22 personer til stede. Birger Andresen var møteleder. Albin Kristiansen og Tom Reidar Henriksen var ”kjøkkensjefer”.

Nye medlemmer/møtedeltakere.

Følgende personer var på sitt første TAF-møte; Jørn Dahl-Stamnes (nytt medlem) og Lillian Aspås. De ble ønsket hjertelig velkommen.

Opplevelser siden siste møte.

Følgende ting ble nevnt:

• Herman Ranes, Terje Bjerkgård og Birger Andresen så samstillingen mellom Månen og Jupiter kvelden 2. september.
• Terje Bjerkgård har vært ved Feren i Meråkerfjellene og observert under gode forhold med sin 8” Newton reflektor. Det var en rekke voksne og barn til stede. Terje viste fram en rekke deep sky objekter. Spesielt M13 og dobbelthopen i Perseus var imponerende. Ellers ble både Jupiter og Mars observert. Terje har også observert noen variable stjerner i det siste.
• Eric Jensen observerte den totale solformørkelsen 22. juli fra Kina. Rapport finnes i Corona nr. 3/2009.
• Birger har observert sola jevnlig i sommer. Det var en ”krampetrekning” med bra solflekkaktivitet i mai til begynnelsen av juli, men så har det vært tilnærmet stille igjen i drøyt 50 døgn. Dette er det desidert dypeste solminimum siden 1913. Solforskere forundrer seg etter å ha spådd for bare ett-to år siden at neste solsyklus skulle bli kraftig. Nå tyder alt på det motsatte. Se også artikkel om solas reduserte magnetfelt i Corona nr. 3/2009, hvor det spekuleres på om magnetfeltet blir så svakt at solflekkene forsvinner helt en gang mellom 2015 og 2020.

Meddelelser.

• Tur- og møtekoordinator Tom Reidar Henriksen informerte om TAF turen til Hessdalen helgen 11-13. september. Informasjonsskriv ble delt ut.
• SBIG ST-10XME CCD kameraet har vært til reparasjon i USA i sommer. Feil på guidebrikke er rettet.
• CGE monteringen til hovedteleskopet ble sendt til N. J. Opsahl 16. juni for reparasjon av problem som tidvis gir klaprelyd og ujevn bevegelse. Den ble videresendt til England hvor den brukte lang tid i tollen og deretter stod på vent mens nøkkelpersonell var på ferie. For tre uker siden ble det sagt at defekt del var bestilt fra USA og skulle ankomme England uken etter. N. J. Opsahl har i dag videresendt e-post fra England der det fremgår at de åpenbart ikke har fått delen ennå, og heller ikke vet om den er sendt fra USA eller om den er i bestilling der borte. De hevder at det er så lite problemer med slike monteringer at deler ofte ikke finnes på lager. Vi liker absolutt ikke det vi hører, og N. J. Opsahl har i dag fått klar beskjed om å raskt fremskaffe et realistisk estimat for når vi kan vente å ha monteringen i Trondheim igjen. Vi har også luftet tanken om at vi bør få en helt ny montering i stedet dersom reparasjonen trekker lengre ut i tid enn 1 oktober. N. J. Opsahl beklager at det allerede er gått over 2.5 måneder uten at vi aner når teleskopet kommer tilbake til oss. De har lovt å følge opp intenst, og å holde oss underrettet om status.
• Astrodon CCD fargefiltre (R, G, B og C) og CCD smalbåndfiltre (H-alfa, Oksygen-III og Svovel-II) til SBIG kameraet er innkjøpt i sommer.
• Diverse Kendrick anti-dugg og varmeutstyr til C-14 og dens håndkontroll er bestilt. Det forventes til Trondheim i september.
• Lunt Hydrogen alfa solteleskop er bestilt og forventes til Trondheim i september eller tidlig i oktober. Mer om dette i Corona nr. 3/2009.
• SBIG CFW-10 filterhjul med 10 posisjoner blir kjøpt inn til vårt SBIG CCD kamera i oktober.
• Alle pengene fra teleskopaksjonen samt de ekstra 10 tusen på 2009-budsjettet til utstyrskjøp er nå brukt opp.
• TAF vurderer kjøp av Eric Jensens 15 tommers Dobsonmonterte Newton-teleskop for kr. 20 000. Beslutning blir tatt på Generalforsamlingen i april 2010. Mellomfinansiering i påvente av Generalforsamlingen er i boks. TAF eier i mellomtiden 25% av teleskopet, tilsvarende andeler for kr. 5000,-. De resterende kr. 15 000,- fordeles på fire eller fem TAF medlemmer. Et sannsynlig forslag til generalforsamlingen er at TAF kjøper opp resten av teleskopet gradvis over en periode på 3-5 år. Hvis TAF ikke ønsker å kjøpe teleskopet, eller stopper oppkjøpet før det er fullført, vil det enten selges (og andelseierne inkl. TAF deler tapet eller gevinsten i henhold til andelsstørrelse) eller de andre andelseierne kjøper opp TAF sine andeler. Det er også mulig å fortsette eierskapet som det er nå, men dette krever i så fall enstemmighet hos alle andelseiere inkl. TAF v/generalforamlingen. De andre andelseierne kan ikke nekte TAF i å kjøpe opp resten av teleskopet til andelens pålydende hvis TAF ønsker dette. Hvis TAF bestemmer seg for å kjøpe opp hele teleskopet, vil altså de andre andelseierne kun ha gitt TAF et rentefritt lån i oppkjøpsperioden. TAF-revisor Geir Jacobsson har bifalt andelsavtalen.
• Møtekalender for resten av høstsesongen og liste med en fast observasjonskveld pr. måned finnes i Corona nr. 3/2009. Vi har vært så heldige å få Professor Øyvind Grøn fra Oslo til å holde foredrag for oss om ekstrasolare planeter i oktober.
• Det skal i høst holdes dugnad på observatoriet for å male, snekre trapp til platting og gjøre diverse utbedringer.
• Eric Jensen orienterte om den nasjonale astronomikongressen i Stavanger helgen 2-4 oktober. Den arrangeres i samarbeid med Norsk Astronomisk Selskap.

Annet.

• Corona nr. 3/2009 ble delt ut.
• Kart for komet C/2006 W3 Christensen, nå ca. 8.5 mag i Ørnen, ble delt ut.
• Etter møtet var det forsøk på observasjon av komet C/2006 W3 Christensen utenfor Autronicahallen med 20x80 prismekikkert. Månen sjenerte og det var noe disig. Kometen ble ikke sett.

Foredrag – Utfordrende Deep Sky observasjon (av Eric Jensen, TAF).

Foredraget er generalprøve på tilsvarende foredrag som Eric skal holde på den nasjonale astronomikongressen i Stavanger i oktober.

Om foredragsholderen
Eric Jensen har vært medlem av TAF siden 1999, dog med en pause på noen år da han bodde i Stavanger. Han er også medlem av Stavanger Astronomiske Foerning. Hans største interessefelt innen astronomi er deep sky observasjon med store teleskop. Han eier en 15 Dobsonmontert Newton-reflektor som han nå skal selge (se ovenfor) og har nylig kjøpt en 22 tommer av samme type (se Corona nr. 3/2009).

Temaer som ble gjennomgått

• Deep Sky objekter er alle objekter som befinner seg utenfor vårt solsystem.
• Observasjonsteknikker inkl. situasjonsbetinget bruk av sidesyn og sentralsyn ble gjennomgått. Sidesynet er mest lysfølsomt, mens sentralsynet er best til å oppfatte farger. Bikking av teleskopet kan gjøre det mulig å se svake konturer som ellers er vanskelige å se.
• Betydningen av mørk himmel ble forklart. Mørk himmel er helt avgjørende for å se meget svake tåker og galakser og strukturer i disse.
• Stor lyssamlende evne er alltid en fordel for observasjon av deep sky objekter, også fra lysforurensede steder. Dette hjelper både for å se svakere objekter og for å se flere detaljer. Untaket er relativt lyssterke objekter med stor utstrekning som krever stort felt.
• Valg av riktig forstørrelse er viktig selv for objekter med relativt liten utstrekning. Ofte er atmosfærens tilstand (turbulens og klarhet) begrensende for hvor høy fprstørrelse som kan brukes i praksis for et gitt teleskop, men en del objekter kan være fine også ved lavere forstørrelser.
• Filtere som slipper gjennom kun utvalgte bølgelengder er til meget god hjelp for en del tåkeobjekter. Eksemper er Hydrogen alfa, hydrogen beta, oksygen-III (dobbeltionisert oksygen), svovel-II (enkeltionisert svovel) og UHC (Ultra High Contrast) filter.
• Sterke objekter som en del planetariske tåker, åpne stjernehoper samt enkelte kulehoper, tåker og galakser kan være fine også fra lysforurensede steder.
• Noen åpne stjernehoper viser pussige mønstre av stjerner, mens en del gasståker har merkelig strukturer.
• Meget stor lyssamlende evne gjør det mulig å se farger i mange flere objekter siden farger kun kan registreres av vårt øye når lysstyrken er større enn en gitt nedre grense. Eric sin 22” viser dette meget godt.
• Eksempler ble gitt på både lette og utfordrende objekter i alle deep sky katergorier; åpne hoper, kulehoper, diffuse tåker, mørke tåker, planetariske tåker, galakser og galaksehoper. De ulike objekttypene ble beskrevet både generelt og ved eksemplene.
• Eksempler ble gitt på objekter som egner seg for ulike teleskopstørrelser.
• Ansamlinger av galakser (galaksehoper) kan være meget flotte i store kikkerter og på mørk himmel. Stefan’s Quintet er et flott eksempel, men er veldig krevende.
• Betydningen av gode stjernekart og oppslagsverk ble forklart. Oppslagsverket The Night Sky Observers Guide (TNSOG) og kart- og oppslagsverket Uranometria ble spesielt nevnt i positive ordelag. Førstnevnte har gode råd for hvilke objekter som egner seg best for ulike teleskopstørrelser. Sistnevnte har kart med praktisk størrelse for bruk ute i felten. Et bind av Terje Bjerkgårds TNSOG ble vist frem på møtet.

Det var ivrig diskusjon både under foredraget og etterpå.

Plansjene fra foredraget (11 MB) kan lastes ned via

http://www.taf-astro.no/aktivitet/moter/referat/2009/fd09sep.pdf

___________________________

Birger Andresen, Referent

7. september 2009.