Referat fra
medlemsmøte i TAF 8. oktober 2009
Generelt
Møtet ble holdt i
Autronicahallen på Lade. Det var 30 personer til stede. Birger Andresen var møteleder.
Tom Reidar Henriksen, Terje Bjerkgård og Ljubomir Nestorovic var
”kjøkkensjefer”.
Nye medlemmer/møtedeltakere.
Følgende personer var på sitt
første TAF-møte; Steinar Thune Christensen og Øyvind Almelid (nye medlemmer) og
Iver Brevik, Jørgen G. Bosoni og Morten Åsmul. De ble ønsket hjertelig
velkommen.
Opplevelser siden siste møte.
Følgende ting ble nevnt:
- Herman Ranes og Birger Andresen har sett Venus på
morgenhimmelen de siste dagene.
- Birger Andresen og Erlend Rønnekleiv testet
foreningens nye Hydrogen-alfa solteleskopet til ca. 20 tusen kroner sist
torsdag. Sola stod lavt på himmelen og det var turbulente forhold, men en
liten, klar protuberans ble sett med 0.8Å båndbredde (single stack
versjon) og betydelig med overflatestrukturer med 0.5Å båndbredde
(dobbelt-stack). Vi håper på gode forhold ei av de neste helgene siden
sola nå står rimelig høyt på himmelen kun midt på dagen.
- Herman Ranes hadde holdt foredrag om
solformørkelser for ca. 30 personer under forskningsdagene 25. september.
Meddelelser.
- Hydrogen-alfa solteleskopet er ankommet (se
kommentar ovenfor) og ble vist frem på møtet.
- Monteringen til C-14 hovedteleskopet vårt ankom
etter langvarig reparasjon i England i forrige uke. Den ble satt opp i
observatoriet denne uka, men den er foreløpig ikke poljustert siden det
var overskyet da dette ble gjort og etterpå. Det var ingen ulyder i
monteringen nå. Noe mer brukstid kreves før vi erklærer monteringen for
helt OK.
Annet.
- Eldre utgaver av "Astronomi" ble delt
ut gratis.
- Etter møtet var det som vanlig gratis bevertning
og sosialt samvær.
Foredrag – Ekstrasolare
planeter
(av Professor Øyvind Grøn - Høgskolen i Oslo, Universitetet i Oslo og Norsk
Astronomisk Selskap).
Om foredragsholderen
Øyvind Grøn er professor i fysikk ved avdeling for ingeniørutdanning ved
Høgskolen i Oslo. Han har brukt mye tid og ressurser på å formidle sin kunnskap
om verdensrommet i popularisert form. Hvert år siden 1997 har han gitt ut sine
"Nyhetsbrev om stjerner og Universet" der han samler opp de største
nyhetene fra det siste året. Han holder også populære astroforedrag ved ingeniørutdanningen,
i tillegg til at han foreleser ved Universitetet i Oslo. Han publiserer
artikler i alt fra seriøse forskningstidskrifter til populærvitenskapelige
blader. Han er fast skribent i Norsk Astronomisk Selskap sitt tidsskrift
"Astronomi" og i tidsskriftet Fra Fysikkens Verden. Professor Grøn
holdt i oktober 2005 et fengende foredrag for TAF om "Vårt verdensbilde
ved tusenårsskiftet", og gjentok suksessen i oktober 2006 med et foredrag
om universets ekspansjon og i september 2008 med foredraget "Astronomi og
klima".
Temaer som ble gjennomgått
- Innledning
- Det kosmiske
kretsløpet fra gasståke à proto-stjerne à stjerne med eller uten planetsystem à masseutsendelse med anriking av
omliggende gass i stjernens siste faser som aktiv stjerne à ny proto-stjerne ble gjennomgått.
- Noen historiske
eksempler på spekulasjoner rundt liv på andre planeter ble gjengitt.
- Planeter utenfor vårt
solsystem kalles eksoplaneter. For noen uker siden var tallet på
oppdagede eksoplaneter 377. Den første ble oppdaget i 1995. Den kretset
rundt stjernen 51 Pegasi som befinner seg 48 lysår fra sola.
- Det ble i 2004 funnet
en planet i et trippelstjernesystem og samme år ble den første
eksoplaneten fotografert.
- Deteksjonsmetoder for
planeter utenfor vårt solsystem
- Problemet med å
oppdage planeter rundt andre stjerner er at lyset fra dem forsvinner
fullestendig i lyset fra moderstjernen.
- Dopplerforskyvningsmetoden
- Lys fra et objekt som
beveger seg fra oss er forskjøvet mot lengre (rødere) bølgelengder, mens
lys fra et objekt som beveger seg mot oss er forskjøvet mot kortere
(blåere) bølgelengder. Denne rød- og blå-forskyvningen kalles doppler
effekten.
- En planet rundt en
stjerne vil trekke litt på stjernen og få dens hastighet relativt til
jorda til å endre seg på en systematisk og karakteristisk måte. Dette
kan måles som periodisk dopplerforskyvning. Store planeter nær en
stjerne vil gi størst hastighetsendringer, og er derfor lettest å
oppdage med denne metoden. Typiske hastighetsendringer er ± 50 m/s. Man
kan detektere dopplerforskyvning ned til ca. 10 m/s (=36 km/t).
Hastighetkurve for Gliese 86 ble vist.
- De aller fleste
eksoplaneter er oppdaget med dopplermetoden, anslagsvis 340 av de 377.
De fleste har en størrelse omtrent som Jupiter eller større.
- Transitmetoden
- Denne metoden krever
at jorda ligger i planetens baneplan slik at planeten regelmessig
passerer over stjerneskiven sett fra jorda. Planeten stenger da for noe
av lyset fra stjernen, og lysstyrken til stjernen reduseres på en lett
gjenkjennelig måte under formørkelsen. Lyskurven er relativt flat ved
minimum fordi planeten har så liten utstrekning relativt til stjernen.
Reduksjonen i lysstyrke under formørkingen kan i enkelte tilfeller komme
opp i ca. 2%, men er vesentlig mindre i de
fleste tilfeller. Man må utenfor jordas atmosfære for å måle reduksjoner
som er mindre enn 0.01%.
- For å hevde at det er
oppdaget en ny eksoplanet kreves det minst 3, helst 4, passasjer som gir
samme lyssvekkelse (inkl. kurvens form og forløp) og samme avstand i tid
mellom formørkelsene.
- Denne metoden gir
mulighet for å detektere enkelte grunnstoffer i planetens atmosfære.
Dette gjøres ved at enkelte spektrallinjer øker eller avtar i styrke
under passasjen relativt til andre spektrallinjer fordi lyset fra
stjernen absorberes og emitteres i planetens atmosfære. Det er for
eksempel funnet natrium og silikatstøv i atmosfæren til en planet rundt
stjernen HD 209498 og metan rundt en planet som kretser rundt stjernen
HD 189733.
- Gravitasjonell
mikrolinsing
- Denne metoden baserer
seg på at lys avbøyes i gravitasjonsfeltet fra en annen, nærmere stjerne
i samme synsretning. Idet en stjerne med en planet passerer foran en
fjernere stjerne vil den fjerne stjernen se ut som den flytter litt på
seg og tidvis dukker opp flere steder samtidig. Hvordan dette skjer,
avslører at det kretser en planet rundt den nærmeste stjernen.
- Det er kun funnet
noen få eksoplaneter med denne metoden.
- Muligheten for liv i
universet
- Det finnes en sone
rundt stjerner, dvs. en sone der det kan eksistere flytende vann på
overflaten av en planet, hvor liv kan utvikles. Denne sonen kalles den
beboelige sone (habitable zone). Det ble vist diagram som illustrerte
hvordan denne sonen flytter seg vekk fra en stjerne etter hvert som
stjernens masse øker. I solsystemet går den beboelige sone fra litt
utenfor Venus-banen til litt innenfor Mars-banen.
- Man tror at følgende
faktorer for planetatmosfærer er helt avgjørende for utvikling av liv:
- Atmosfæren må
inneholde fritt oksygen, mens resten i det store og hele bør være inerte
gasser som for eksempel nitrogen. Giftige gasser må ikke finnes i
betydelige mengder.
- Atmosfæren må ha
moderate temperatursvingninger fra dag til natt og gjennom årstidene.
Drivhusgasser bidrar positivt til å holde på varmen på natta.
- Atmosfæren må
beskytte overflaten mot farlig stråling (kosmisk stråling, solvind og
solutbrudd), UV-stråling og mikrometeoritter.
- Atmosfæren må kunne
transportere vann slik at landområdene ikke tørker ut.
- Drakes ligning for
antall sivilisasjoner som er i stand til å kommunisere med andre sivilisasjoner
på planeter rundt andre stjerner ble gjennomgått. Søk på internett for
informasjon om denne ligningen.
- Søk med
transittmetoden etter planeter rundt stjerner i Melkeveiens sentrum
viste omtrent samme prosentandel stjerner med planeter der som vi har
funnet i vårt umiddelbare nabolag. Det er derfor grunn til å tro at
posisjonen i galaksen ikke betyr noe særlig for planetdannelse. I så
fall er antallet planeter i beboelig sone såpass stort at det er
vanskelig å forestille seg at det ikke skal finnes andre sivilisasjoner
der ute som vi i prinsippet skal kunne kommunisere med.
- Observasjoner
rapportert i mai 2008 tyder på at minst en av tre stjerner har planeter
med mindre enn ti jordmasser. Det er trolig over hundre milliarder slike
planeter bare i Melkeveien.
- Avstanden er for stor
til å føre en "fornuftig" samtale om vi skulle slumpe til å
finne en slik sivilisasjon.
- 7 epoker i utviklingen
av liv på jorda ble gjennomgått. Dette er kunnskaper som vil ha betydning
når en på grunnlag av de observerte egenskapene til en eksoplanets
atmosfære skal si noe om sannsynligheten for at det er liv på planeten.
- Fremtidig utforskning
av eksoplaneter.
- Utviklingen har gått
meget fort på dette feltet de siste tiårene.
- Den 6. mars 2009 ble
romobservatoriet Kepler plassert i bane. Dets instrumenter er så
avanserte at man vil kunne finne utallige eksoplanter og måle fysiske
data for deres atmosfærer og overflater som vil revolusjonere vår
kunnskap om eksoplaneter. Det ble vist et eksempel på hvor fantastisk mye
bedre data Kepler gir enn hva vi tidligere har hatt tilgang på.
Det
var ivrig diskusjon under foredraget. Etterpå ble det dessverre ikke tid til
spørsmål fordi Professor Grøn måtte rekke fly med planlagt avgang kl. 21:30 fra
Værnes.
Plansjene
fra foredraget (drøyt 5 MB) kan lastes ned via
http://www.taf-astro.no/aktivitet/moter/referat/2009/fd09okt.pdf
___________________________
Birger Andresen, Referent
12. oktober 2009.