|
|
|
|
Referat fra medlemsmøte i TAF og AAF 24. april 2003 29 personer møtte. Det er noe solfilterduk igjen. Noen som vil kjøpe? Terje viste fram sitt nye teleskop. En Orion 80 mm ShortTube refraktor. Lett og hendig, bra optikk, kan monteres rett på fotostativ. Kanskje klubben skal kjøpe inn slike? Angående T-skjorter så loddes stemningen via epost, Kjøper noen ekstra til gaver og for å ha på lager. Alle oppfordres til å bestille så raskt som mulig. Epost til Kari med kopi til Terje. I mai blir det tre store begivenheter:
Etter møtet var det som vanlig sosialt samvær. En stor takk rettes også til Herman Ranes som hadde bakt nydelig kake. Etter medlemsmøtet startet Generalforsamlingen i TAF. AstroView – Et 3D stjernekart. Foredrag av Stein O. Wasbø Vi ble dessverre snytt for en del av demoen pga. et operatørproblem med prosjektoren, noe som var ergelig siden det var et meget interessant foredrag. Stein har laget Astroview selv fra bunnen av. Stjernene lastes inn med (x,y,z) koordinater og plottes i et 3-dimensjonelt rom som man kan se fra ulike ståsteder. For å simulere stjernehimmelen slik man ser den fra jorda, projiseres 3D modellen ned på et 2D kuleskall utenfor jorda. Ved en slik projeksjon på 2D kuleskall kan man se stjerner og stjernebilder fra vilkårlige steder i rommet. Det er også lagt inn data om stjerners egenbevegelse slik at man kan simulere stjerners bevegelser over tid. Pga. PC’ens regnekapasitet kan man vise ca. 5 000-10 000 stjerner av gangen uten at det går for tregt. Det hele startet med at Stein opprinnelig begynte med å registrere stjerner i et Excel regneark, men fikk lyst til å se dem i 3D. Han utviklet dermed et program for visning i 3D. Manuell inntasting av stjerner i tusentall ble for krevende, så han utvidet med mulighet for import av eksisterende stjernedatabaser. Demoversjonen benyttet SkyMap 2000 katalogen med ca. 300 000 stjerner. Stein presenterte og forklarte også diverse formler og uttrykk for å regne ut avstander, koordinater og lysstyrker. Demo Det ble demonstrert hvordan stjernehimmelen ser ut fra jorda vha. 2D projeksjon av en 3D modell. 3D-modellen kunne enkelt roteres i begge akser relativt til et punkt inni eller utenfor modellen. Grensemagnituden kunne varieres slik at flere eller færre svakere stjerner vistes. Deretter forflyttet vi oss til Alpha Centauri. Da havner sola som en sterk stjerne av ca. 0. magnitude mellom Perseus og Kassiopeia mens Sirius blir liggende rett ved Betelgeuse. Stjernebildene ble noe forvrengte, og da vi deretter så himmelen fra Sirius var mange nesten ugjenkjennelige. Noen i salen foreslo å forflytte oss til Deneb. Da ble stjernehimmelen seende ut som en stjernehop rundt sola mens resten av himmelen var tom. Dette illustrerer mangelen på data annet enn i Solas nærhet snarere enn begrensningene i programmet siden Deneb ligger så langt unna at vi rett og slett ikke har kataloger med eksakt informasjon om stjernene der ute. Videre illustrerte Stein hvordan man kunne bytte ut stjernekatalogen med f.eks. en simulert katalog over M92. Her ble 300.000 soler fordelt tilfeldig ut i en kuleformet struktur etter en bestemt statistisk modell med tetthet som avtar fra sentrum. Vi forflyttet oss inn til sentrum av hopen og fikk se himmelen full av glitrende diamanter med stor negativ magnitude. Så mange som 50 stjerner hadde negativ magnitude, mange så sterke som –8. Hvis det finnes sivilisasjon i en kulehop, kan de nok ikke se stort av universet utenfor hopen. Alt i alt var det en interessant og imponerende presentasjon, noe som ble bemerket av flere. _____________________ Tom Reidar Henriksen, referent. |