Referat fra møte i TAF og AAF 21. januar 2002

Tilstede 31 stk.

Hovedforedrag
Hovedforedraget ble holdt av Terje Bjerkgård med tittelen "Melkeveien – vår egen galakse".

Melkeveien er navnet på det lysende båndet som vi kan se over en mørk nattehimmel. Båndet er en del av en diskosformet galakse som vi er en del av, med milliarder av stjerner, gasståker, støvskyer og planeter.

Terje fortalte at gamle kulturer så på Melkeveien som en himmelens vei som kunne forbinde det jordiske med himmelen. F.eks. i gresk mytologi er Melkeveien knyttet til legenden om Herkules som fikk drikke melk fra den guddommelige Hera for å bli udødelig. Hera våknet av at Herkules drakk av hennes bryst og det var da Herkules flyktet så raskt at melken ble sprøyet utover himmelen og ble til stjerner. Og for vikingene var Melkeveien, eller Vinterveien, veien som førte de falne krigerne til Valhall.

Man tror at det var grekeren Demokrit som først tenkte at Melkeveien kunne bestå av et stort antall svake stjerner. Det ble bekreftet av Galileo først på 1600 tallet da han som den første så med et teleskop mot Melkeveibåndet.

W.Herschel gjorde en mengde stjernetellinger rundt år 1750, og mente at galaksesystemet måtte være en enorm skive, men han kunne ikke angi noen størrelse på skiven for avstanden til den nærmeste stjernen fra Jorda var jo ikke kjent på den tiden. I dag vet vi at Melkeveien inneholder minst 200 milliarder stjerner, og at diameteren til galakseskiven er ca 80000-100000 lysår.

Solen er en stjerne i skiven plassert i ytterkanten av en spiralarm, Orionarmen. Her ligger også Jorda med en avstand på 28000 lysår fra galaksens senter. Man tror også at det er store mengder mørk materie i galaksen vår, og at sentrum er skjult av store mengder støv og gass. Hva denne mørke materien består av vet vi ennå ikke i dag.

Melkeveien tilhører den "lokale gruppe" av galakser, en mindre galaksehop bestående av 3 store og over 30 små galakser. Andromedagalaksen (M31) er den største, Melkeveien er nest størst, og som nr.3 er M33 i Triangulum. M31 ligger 2.4 millioner lysår unna oss og M33 ligger 2.7 millioner lysår unna. Men galaksene Store og Lille Magellanske Sky ligger "bare" henholdsvis 179000 og 210000 lysår unna og er fysisk tilknyttet vår galakse.

I 1994 ble det funnet en liten dverggalakse i Sagittarius som ligger ennå nærmere, 78000 lysår unna. Den har vært godt skjult i støv og gass skyene nær galaksesenteret. Den ligger så nært at den er i ferd med å bli revet i stykker av gravitasjonskreftene i Melkeveien.

Den lokale gruppe tilhører en stor galaksehop, Virgohopen. I sentrum av denne superhopen ligger 100 til 200 store galakser. Galakser som tilhører Virgohopen er blant annet M81 gruppen, M101 og M51. Nær senteret i Virgohopen finner vi M87, en enorm elliptisk galakse. Melkeveien er for tiden på vei bort fra Virgohopen, men denne bevegelsen vil stoppe opp og vi vil etterhvert bli trukket mot Virgohopen igjen.

På meget stor skala danner galaksehopene det vi kaller "De store strukturene". Fra utsiden ser disse ut som litt uregelmessige strenger som lager et slags nettverk av bikube-aktig 'celler'. Fra Herkules til Løven finner vi f.eks. "den store veggen" som består av en mengde store galakser i et langt, smalt område på himmelen. Mellom 'strengene av galakser' er det nesten tomme områder.

Diverse
Etter foredraget ble det som vanlig servert kaker og kaffe til lyden av ivrige hobbyastronomer i ivrige diskusjoner. Herman Ranes hadde bakt svært gode kaker, et initiativ som ble satt umåtelig pris på.

Det ble invitert til samling på observatoriet kvelden 26. januar for å se Jupiter forsvinne bak månen en drøy halvtime.

__________________________

Tove Selliseth, referent.