|
|
Referat fra møte i TAF og AAF 22. mars 2001 Det var 25 personer til stede. Hovedforedrag : Mitt liv som hobbyastronom av Theodor Abrahamsen,
Hamar. Abrahamsen begynte for alvor som amatørastronom i 1950 da han oppholdt seg et år i Canada hvao han kunne glede seg over å observere i shorts og T-skjorte mye av sesongen. Han har alltid vært en ren amatør. I Canada laget han seg kikkert ved å slipe speilet selv. Speilsliping er ikke så vanskelig som det høres ut til dersom man ikke satser på større speil enn 6 tommer. En 8 tommer er en stor utfordring, mens en 10 tommer nok krever mekanisert slipemaskin og svært mye tålmodighet. Gleden over å lage egen kikkert var stor, og det var svært lærerikt. Man trenger faktisk bare enkle hjelpemidler, men mye tålmodighet. Kikkertbygging var en av Abrahamsens hovedinteresse i mange år. Abrahamsen har reist mye omkring i verden, og han har blant annet opplevd fire solformørkelser. Den lengste hadde en varighet for den totale fasen på 7 min. Vi fikk høre noen utvalgte historier fra alle de fire formørkelsene; Norge 1954, Sibir 1981; Mauretania 1973 og Ungarn 1999. Vi fikk høre om den magiske stemningen og noen reale flauser av folk som i stresset med å få med seg mest mulig i løpet av noen uhyre hektiske minutter. Eksempler er f.eks. 'David' som først glemte å ha film i kameraet, og så glemte å fjerne dekslet foran linsa ved neste formørkelse, samt det å ikke finne startknappen på videokameraet (vår egen TAF-leder i Ungarn). Abrahamsen mener det er viktig for en hobbyastronom er å ha et program: f.eks. observere variable stjerner, Nordlysobservasjoner, finne Messierobjekter. Dette har vært noen av hans egne favoritter. Spesielt fremhevet han at amatørastronomen er veldig viktig m.h.t observasjoner av variable stjerner. Solaktiviteten er også interessant å observere, den har gradvis økt. Abrahamsen mener solen kan ha bidratt mer til den globale oppvarmingen enn det som er gjengs oppfatning i dag. Abrahamsen fortalte også en fornøyelig historie fra sin tidlige tid som hobbyastronom på Lillehammer. Den viser at opplevelsen ikke alltid er stor bare når man ser noe flott i kikkerten. Historien gjengis etter beste evne : Det kom en flokk unger bort til Abrahamsen en gang han hadde satt opp kikkerten for å se på månen. Ungene ville se i kikkerten, og det skulle de få lov til. Men Abrahamsen var bestemt på at de ikke måtte skumpe borti kikkerten slik at månen forsvant ut av feltet. Men selvfølgelig skumpet førstemann som steg opp på sparkstøttingen for å nå opp til øyestykket borti kikkerten. Så det var ingenting å se. Men det la ingen demper på observasjonsgleden. Gutten ropte ut i ekstase og hadde det veldig moro. Abrahamsen undret seg, men bestemte seg for å se hva som skjedde når de andre skulle se. Samme reaksjon. Alle som en hadde det fantastisk moro. Uten å se en eneste ting !!!! Dette er kanskje noe for oss her i Trondheim hvis vi sliter med antall godværsdager ? __________________________________ Tove Selliseth/Birger Andresen, referenter |