Det var 20 personer til stede.

Hovedforedrag.

Birger Andresen snakket om "Hvordan finne frem på stjernehimmelen – og noen flotte objekter vi kan se med små kikkerter". Det ble vist hvordan man med utgangspunkt i Karlsvogna kan finne frem til viktige stjernebilder på andre deler av himmelen. Først fant vi Polstjerna i Lille Bjørn. Jordas rotasjonsakse peker nesten rett på denne stjerna. Den står derfor rett opp (i senit) på Nordpolen, og den står rett i nord uansett hvor du ser den fra. I tillegg er det greit å vite at den står like høyt over horisonten som breddegraden til det stedet du ser den fra. Polstjernen står f.eks. ca. 63.5 grader over horisonten fra Trondheim. Det ble vist hvordan alle stjerner roterer i sirkler rundt Polstjerna. En stjerne som står i øst på et tidspunkt vil stå i sør 6 timer senere. Alle stjerner står høyest på himmelen når de står i sør. Dette er også det mest gunstige tidspunktet for observasjon siden lyset fra objektet går gjennom et tynnere lag med forstyrrende atmosfære når objektet står høyt på himmelen.

Jorda går en gang rundt sola i løpet av et år. Denne bevegelsen gjør at en gitt stjerne står i sør knapt 4 minutter tidligere hvert døgn (24t / 1år = 24*60 minutter / 365.25 døgn = 3,9425 minutter/døgn = 3 minutter 57 sekunder pr døgn). Dette betyr at en og samme stjerne står opp og går ned ca. 2 timer tidligere hver måned. Vi ser derfor ulike stjernebilder alt etter årstiden.

Et passe detaljert kart og en god del tålmodighet er det viktigste når man skal finne frem på himmelen. For nybegynnere bør ikke kartet inneholde annet enn de sterkeste stjernene, f.eks. ned til 4-5 mag. Det lønner seg først å finne noen få dominerende stjerner/stjernebilder på ulike deler av himmelen. Dette gjør vi gjerne ved å følge rette linjer trukket gjennom to og to stjerner i Karlsvogna. Deretter finner vi andre stjernebilder nær de dominerende stjernebildene ved hjelp av stjernekarter. Det anbefales først å lære seg veien til f.eks. Cassiopeia (se Corona nr. 3/00), Svanen (Cygnus), Tvillingene (Gemini), Løven (Leo), Orion og Kusken (Auriga). Deretter bør man lære seg områdene rundt hvert av disse etter tur.

Her er det viktig å være klar over at det som er en rett linje på stjernekartet kun i helt spesielle tilfeller også er en rett linje på himmelen. Årsaken til dette er at vi ser stjernene som om vi betrakter overflaten av en globus fra innsiden. Problemet er at det er umulig å tegne stjernene på denne kuleflaten ned på et flatt papir og samtidig bevare alle innbyrdes retninger. Så vi må altså ikke la oss lure av stjernekartene til å tro at tre stjerner som ser ut til å stå på en rett linje på kartet også skal gjøre det på himmelen. Avviket blir vanligvis større jo lengre ut mot kanten av kartet vi kommer og når avstanden mellom stjernene er stor. Posisjonen til et himmellegeme angis med lengdegrad og breddegrad akkurat som for steder på jordkloden. Deklinasjonen (breddegraden) måler i grader, og er null ved himmelekvator, +90 grader ved himmelens nordpol og -90 grader ved himmelens sørpol. Right Ascension, R.A. (timevinkel) tilsvarer lengdegraden og angis i timer (h) minutter (m) og sekunder (s). Timevinkler løper rett nord-sør på himmelen, og har verdier fra 0 til 24 timer med et mer eller mindre tilfeldig valgt nullpunkt som referanse. Ved hjelp av disse koordinatene kan man finne objekter lett med spesielle kikkertmonteringer og spesielt dersom de er koblet til datamaskiner.

Det er også viktig å vite at forholdet mellom lysstyrkene slik vi oppfatter dem under himmelen kan være ganske forskjellig fra det inntrykket vi får fra et stjernekart. Det at ulike stjerner har forskjellige farger er en viktig årsak til dette. En blå og en rød stjerne som har samme lysstyrke vil ikke se like sterke ut når vi ser dem på himmelen. Dette har med øyets følsomhet for ulike farger å gjøre. Et normalt øye er mest følsomt for gult lys. En annen ting som kan forvirre oss er at også mange sterke stjerner varierer merkbart i lysstyrke. Algol i Perseus er et eksempel (se side 11 i Corona nr. 2/99). En tredje ting er at våre fem nærmeste planeter; Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn kan "blande seg inn" slik at stjernebildene i dyrekretsen ser helt annerledes ut enn de normalt gjør.

Spesielt vanskelig blir det merkelig nok å finne frem når himmelen er svært klar og mørk. Da blir det så mange stjerner at man fort mister oversikten. De sterke stjernene "drukner" nesten i alle de andre. Til og med de som kjenner stjernehimmelen godt kan bli forvirret når de kommer på fjellet en perfekt kveld. Derfor kan det faktisk være gunstig å lære seg stjernebildene i en park i byen. Da ser man stort sett hovedstjernene i stjernebildene og det er lett å få kartet til å stemme med virkeligheten.

Det kan være en utfordring å finne svake objekter. Her er det kun et godt stjernekart som hjelper. Ta utgangspunkt i relativt sterke stjerner nær objektet og hopp fra stjerne til stjerne mot det objektet du leter etter. Lag deg gjerne enkle geometriske figurer som små firkanter og trekanter på veien, og bruk avstanden mellom stjernene i disse figurene som avstandsmålere. Ofte leter du etter objekter som er så svake at du må bruke kikkert. Da er det ofte greit å ha kikkerten på et stødig stativ. I mange tilfeller må du veksle utallige ganger mellom kikkerten og kartet før du er sikker på at du har funnet det du leter etter. Utfordringene er de samme som nevnt ovenfor, men dette med variable stjerner og farger er et større problemer enn ellers.

Det ble vist mange eksempler på interessante objekter i foredraget. Foredraget foreligger som en PowerPoint presentasjon som blir tilbydd medlemmer med Epost når det er laget en detaljert beskrivelse som følger presentasjonen. Det er usikkert når denne er ferdig. Vi kommer også tilbake med eksempler i Corona.

Eventuelt.

Observatoriet. Vi er klare til å starte byggingen av observatoriebygningen. Sju av de fremmøtte skrev seg på en liste over personer som kunne delta på dugnad neste uke.

Undersøkelsen om medlemsmøtene. Tone-Lill Seppola orienterte om resultatene fra undersøkelsen om medlemsmøtene. 19 personer hadde svart. De fire mest populære temaene er valgt som hovedforedrag for høstens fire medlemsmøter. Det henvises til Corona nr. 3/00 for mer om undersøkelsen.

Meteorittjakt. Det blir tur til Feren lørdag 23. september for å lete etter den mulige meteoritten som vi ikke fant i fjor. Næringsdepartementet har vedtatt at meteoritten, om den finnes, ikke omfattes av bestemmelsene om muting under Bergverksloven. Grunneier Statkraft har derfor like stor rett til å hente ut meteoritten som muteren har. Næringsdepartementet har imidlertid ikke tatt stilling til hvem som har eiendomsretten til en eventuell meteoritt. Statkraft har sagt at de vil hevde eiendomsrett til den om saken blir satt på spissen. Statkraft har bedt TAF om å lede arbeidet med å berge meteoritten.

_________________________________