Referat fra møte i TAF og AAF 16. november 2000.

Det var 32 personer til stede.

Møtet begynte litt dårlig fordi lederen hadde forvirret noen med hensyn til møtetidspunktet i en påminnelse via E-posttjenensten. Derfor kom noen kl. 19:00 (som var korrekt) tidspunkt, mens andre kom kl. 19:30. I tillegg manglet "Overheaden", men dette ble ordnet slik at vi fikk startet litt etter 19:30.

Hovedforedrag.
Hovedforedraget het "Kosmologi i rask utvikling" og ble holdt av Øyvind Kristiansen.

Første del av foredraget var en sammenfatning av kosmologi som har vært kjent noen år. Hubbles oppdagelse av sammenhengen mellom avstanden til galakser og rødforskyvningen samt oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen ble nevnt. Videre ble noe av Big Bang-teorien forklart litt nærmere. Ettersom det tidlige universet utvidet seg, ble det avkjølt og kvarkene koblet seg sammen til kjernepartikler, etter hvert koblet disse seg sammen til atomkjerner i kjernesyntesen. Etter 300 000 år ble atomer dannet idet elektronene koblet seg til atomkjernene, og fotoner (lyspartikler) kunne unnslippe, noe som vi i dag observerer som bakgrunnsstrålingen. Det ble også nevnt at ved høye energier og temperaturer, som i det tidlige univers, blir forskjellige fundamentalkrefter sammenfallende.

Andre del omhandlet de to siste års oppdagelser i kosmologien. Målinger av supernovalysstyrker kombinert med rødforskyvingen til galaksene deres, har vist at universet ikke bare utvider seg, men akselererer! Nye målinger av ujevnheter i den kosmologiske bakgrunnsstrålingen med god oppløsning, har vist oss at universet er "flatt". Skal disse to nyhetene forklares, må man innføre et nytt ledd i en av de fundamentale likningene. Dette leddet kalles "den kosmologiske konstanten" og betegner den såkalte "vakuumenergien" eller "det femte element, kvintessensen". Dette er noe som for tiden ikke er vel forstått, men som sannsynligvis fyller 70 % av universet.

Den siste delen av foredraget omhandlet topologi som forklarer noe om hvordan det tredimensjonale rom kan være foldet i det firedimensjonale rom, selv om det kosmologisk sett er flatt! Dette illustreres ved hvordan et todimensjonal rom, dvs. en flate, kan foldes til f.eks. en smultering i det tredimensjonale rom. Dermed er det mulig at rommet er foldet tilbake på seg selv slik at vi i teorien kan fly ut i en retning i universet, og etter svært lang tid komme tilbake der vi begynte fra motsatt retning! I så fall er universet endelig stort, men hvis det ikke er foldet tilbake på seg selv og universet kosmologisk sett er enten flatt eller negativt krummet, er universet uendelig stort.

Det ble en ivrig diskusjon under og etter foredraget. Det er tydelig dette var spennende.

Eventuelt.
Det er god fremdrift med bygging av observatoriet med dugnader stort sett hver helg. Vi håper alt er på plass snart. Se her eller Corona nr. 4/00 (som er ferdig til desembermøtet) for bilder og status.

Birger Andresen gav en kort oversikt over utsiktene til stjerneskuddsvermen Leonidene som må observeres sent på natta og tidlig på morgenen fredag 16. eller lørdag 17. november i år. Noen medlemmer ønsket observasjonsskjemaer og informasjon om hvordan meteorer skal observeres i tilfelle det ble klarvær.

Møtet ble avsluttet med kaffe, kaker og sosialt samvær.
__________________________________________

Øyvind Kristiansen (Referent)