Referat fra medlemsmøte i TAF og AAF 10. April 2000

Tilstede : 25 personer.

Diverse.

Birger Andresen informerte om følgende saker :

  1. Endelig pris på Skymap Pro er ikke kjent ennå, men 650-700 kroner er sannsynlig.
  2. Innkallingspapirer til generalforsamlingen ble delt ut.
  3. Stor solflekkaktivitet, observasjoner – viser til egen artikkel i neste nr av Corona. Det var et svært sterkt utbrudd av nordlys synlig helt ned i Sør-Tyskland 6-7 april.
  4. Fem nye medlemmer ble presentert og ønsket velkommen til TAF.

Hovedforedrag – Hva amatørastronomen kan gjøre for vitenskapen.

Foredragsholder var Bjørn Håkon Granslo som er leder i Norsk Astronomisk Selskap, Oslo.

Granslo delte astronomiinteresserte personer inn i fire grupper :

  1. Lenestolastronomen - Personer som "kun" leser om astronomi.
  2. Astroturisten - Personer som observerer en del, men litt tilfeldig, og mest for moro skyld.
  3. Amatørastronomen – Personer som bevisst jobber for å gjøre observasjoner av vitenskaplig nytteverdi.
  4. Profesjonelle amatører - Personer som gjør avanserte observasjoner, gjerne med avansert utstyr eller avanserte metoder, eller utfører tidkrevende eller avansert bearbeiding av egne eller andres observasjoner. F.eks supernova-jeger Odd Trondal i Oslo med sitt 61cm teleskop.

Innen amatørastronomi er det ofte beskjedne krav til utstyr og formell kompetanse.

Amatørastronomens arbeidsfelt er hovedsakelig systematisk observasjonsarbeid med eller uten kikkert både visuelt og fotografisk. De elektroniske CCD (Charged Couple Device) kameraene, gjerne koblet på kikkerter med speil på ca. 20-30 cm i diameter, er mye brukt av amatørastronomer nå.

Granslo listet opp følgende områder hvor amatørastronomen kan bidra :

  • Solen – solaktivitet (solflekker)
  • Kometer – posisjoner, lysstyrke, halen, størrelse, struktur
  • Meterorer – aktivitet på meteorsvermer
  • Nordlys – aktivitetsnivå, styrke, struktur
  • Lysende nattskyer – forekommer om sommeren (gjerne 20. juli – 15. august) her i Trøndelag. Sjeldent fenomen som er synlig nord for 50. breddegrad, og som skyldes sløraktige sølvhvite skyer ca. 80 km oppe i atmosfæren. Solen lyser opp skyene selv om det ellers er temmelig mørkt fordi skyene er så høyt oppe.
  • Okkultasjoner – tidfeste nøyaktig når månen eller en asteroide "legger seg" foran stjerner. Dette gir svært nøyaktig bestemmelse av månen eller asteroidens posisjon. For asteroidene gir dette også mulighet til å bestemme deres utstrekning.
  • Måneformørkelser – målinger av månens lysstyrke ved totale formørkelser forteller oss om jordatmosfærens tilstand. Lysstyrken og fargen kan variere mye fra en formørkelse til en annen.
  • Variable stjerner – stjerner som forandrer lysstyrke. Variasjonene kan være svært uregelmessige, og forteller oss mye om de fysiske prosessene som foregår på disse stjernene. Man observasjoner med blant annet spektroskop.
  • Dobbeltstjerner – Dette er flere stjerner nær hverandre som kretser rundt et felles tyngdepunkt. Måling av separasjon (avstanden) mellom stjernene, og hvordan denne forandrer seg over måneder og år gjør oss i stand til å regne ut blant annet tyngden til stjernene i systemet.
  • Søk etter nye objekter – Novaer, supernovaer, kometer etc. Det er svært viktig å oppdage slike så tidlig som mulig. Og man kan få objekter oppkalt etter seg…..

Granslo beskrev også en del observasjonsmetoder. Eksempler er :

  • Leting av nye objekter
    • Kometsøking - det er fordel med et lyssterkt instrument med et stort felt (f.eks. kraftige prismekikkert eller refraktor med liten forstørrelse).
    • Søk gjerne i en avstand på ca. 25-60 grader fra sola. De fleste kometer oppdages nemlig relativt nær sola fordi de øker lysstyrken sin betydelig når de varmes opp av sola. Sjansene for å oppdage kometer som ingen har sett tidligere er derfor størst nær sola rett etter solnedgang.
    • Bruk en sveipeprosedyre fra side til side i det aktuelle leteområdet.
    • Fint f.eks. rundt 20. april i år fordi månen da er borte fra dette området (kan ha overstrålt kometer dagene før) og himmelen er fremdeles mørk.
    • Søk (sveip) først langsomt litt over horisonten
    • Søk deretter i samme retning litt høyere opp, men slik at det er litt overlapping med forrige sveip.
    • Gjenta til hele området er gjennomsøkt.
  • Leting etter novaer & nye variable stjerner. - Se artikkel s. 18-20 i Corona nr. 1/00.
  • Leting etter supernovaer – Her leter man i andre galakser. CCD kamera og 20-30 cm teleskoper er mye brukt.

En observasjon bør utføres etter et fastlagt mønster. Følgende observasjonsprosedyre ble anbefalt av Granslo :

  • Planlegging
  • Lokalisering - Navigering på stjernehimmelen
  • Utførelse av observasjon
  • Reduksjon av observasjonen (f.eks. beregning av magnituden/lysstyrken eller bestemmelse av nøyaktig posisjon)
  • Loggføring
  • Rapportering ---> f.eks. til NAS

Alle observasjoner må til slutt rapporteres. En observasjon som kun blir liggende i skuffen hjemme har ingen almen verdi. Og rapporteringen må gjøres i henhold til internasjonale standarder for beregning av lysstyrker, tidsangivelser, posisjonsangivelser etc. Ellers er det ikke mulig å vite hva resultatet faktisk er. Observasjonsgruppene i Norsk Astronomisk Selskap hjelper om nødvendig til med opplæring og eller beregninger.

Målet med observasjonene er å bruke resultatene til å finne ut noe om objektet/fenomenet en studerer. Granslo brukte variable stjerner og kometer som eksempler på hva som kan være interessant å finne ut om objekter :

Variable stjerner

  • Lyskurve
  • Tidspunkt for maksima og minima
  • Bestemme periode eller endringer i perioden

Kometer

  • Total lysstyrke som funksjon av solavstand
  • Kjernens og halens lysstyrke, form/struktur og utvikling over tid.

Granslo avsluttet med å fortelle litt om Norsk Astronomisk Selskap.

NAS er en landsdekkende forening for astrointeresserte som ble stiftet i 1938. Det har sete i Oslo. NAS var aktiv til 1948. Så forsvant ildsjelene, og Selskapet eksisterte mer eller mindre kun i navnet til et nytt oppsving startet i 1968. Siden den gang har aktiviteten vært stadig stigende. Pr. i dag har NAS over 1200 medlemmer .

Tidsskrift "Astronomi" distribueres til medlemmene, og selges hos Narvesen. Selskapets hovedaktiviteter ellers er møter, observasjonsturer, seminarer, kongresser etc. Observasjonsgruppene er også viktige. Selskapet tilbyr også et diskusjonsforum for astronomiinteresserte via en E-post liste. Denne kan man melde seg på via selskapets internettsider som du finner på adressen http://www.astro.uio.no/nas/ NAS har også en bibliotektjeneste og en nyhetstjeneste, og de er aktive mot media for å informere om astronomiske begivenheter. All virksomhet baser på frivillig arbeid.

Litt historikk om NAS

NAS ble stiftet på initiativ av prof. Svein Rosseland. Det var stor aktivitet under krigen (500 medlemmer). NAS ga da ut flere tidskrifter som "Himmel og Jord", "Astronomen", "Populær Astronomi". Det var profesjonelle astronomer som drev foreningen. Det var sterkt avtagende interesse etter krigen og NAS var inaktiv fra 1948/1949. Aktiviteten ble gjennopptatt i 1968 pga "Astronomisk Tidsskrift" som ble utgitt av svenske og dansk amatørastronomer. NAS fikk så sitt eget blad, "Amatørkontakt", fra 1971. Dette ble senere til "Amatørastronomen", og nå altså "Astronomi".

Det finnes nå ca 25 lokale astroforeninger. Det er registrert en sterk økning av interessen for astronomi i Norge de siste årene.

_________________________________

Referent : Tove Selliseth