Referat fra medlemsmøte i TAF og AAF 10. April 2000
Tilstede : 25 personer.
Diverse.
Birger Andresen informerte om følgende saker :
- Endelig pris på Skymap Pro er ikke kjent ennå, men 650-700 kroner er sannsynlig.
- Innkallingspapirer til generalforsamlingen ble delt ut.
- Stor solflekkaktivitet, observasjoner viser til egen artikkel i neste nr av
Corona. Det var et svært sterkt utbrudd av nordlys synlig helt ned i Sør-Tyskland 6-7
april.
- Fem nye medlemmer ble presentert og ønsket velkommen til TAF.
Hovedforedrag Hva amatørastronomen kan gjøre for vitenskapen.
Foredragsholder var Bjørn Håkon Granslo som er leder i Norsk Astronomisk Selskap,
Oslo.
Granslo delte astronomiinteresserte personer inn i fire grupper :
- Lenestolastronomen
- Personer som "kun" leser om astronomi.
- Astroturisten
- Personer som observerer en del, men litt tilfeldig, og mest for moro
skyld.
- Amatørastronomen
Personer som bevisst jobber for å gjøre observasjoner av
vitenskaplig nytteverdi.
- Profesjonelle amatører
- Personer som gjør avanserte observasjoner, gjerne med
avansert utstyr eller avanserte metoder, eller utfører tidkrevende eller avansert
bearbeiding av egne eller andres observasjoner. F.eks supernova-jeger Odd Trondal i Oslo
med sitt 61cm teleskop.
Innen amatørastronomi er det ofte beskjedne krav til utstyr og formell kompetanse.
Amatørastronomens arbeidsfelt er hovedsakelig systematisk
observasjonsarbeid med eller uten kikkert både visuelt og fotografisk. De elektroniske
CCD (Charged Couple Device) kameraene, gjerne koblet på kikkerter med speil på ca. 20-30
cm i diameter, er mye brukt av amatørastronomer nå.
Granslo listet opp følgende områder hvor amatørastronomen kan bidra :
- Solen solaktivitet (solflekker)
- Kometer posisjoner, lysstyrke, halen, størrelse, struktur
- Meterorer aktivitet på meteorsvermer
- Nordlys aktivitetsnivå, styrke, struktur
- Lysende nattskyer forekommer om sommeren (gjerne 20. juli 15. august) her
i Trøndelag. Sjeldent fenomen som er synlig nord for 50. breddegrad, og som skyldes
sløraktige sølvhvite skyer ca. 80 km oppe i atmosfæren. Solen lyser opp skyene selv om
det ellers er temmelig mørkt fordi skyene er så høyt oppe.
- Okkultasjoner tidfeste nøyaktig når månen eller en asteroide "legger
seg" foran stjerner. Dette gir svært nøyaktig bestemmelse av månen eller
asteroidens posisjon. For asteroidene gir dette også mulighet til å bestemme deres
utstrekning.
- Måneformørkelser målinger av månens lysstyrke ved totale formørkelser
forteller oss om jordatmosfærens tilstand. Lysstyrken og fargen kan variere mye fra en
formørkelse til en annen.
- Variable stjerner stjerner som forandrer lysstyrke. Variasjonene kan være svært
uregelmessige, og forteller oss mye om de fysiske prosessene som foregår på disse
stjernene. Man observasjoner med blant annet spektroskop.
- Dobbeltstjerner Dette er flere stjerner nær hverandre som kretser rundt et
felles tyngdepunkt. Måling av separasjon (avstanden) mellom stjernene, og hvordan denne
forandrer seg over måneder og år gjør oss i stand til å regne ut blant annet tyngden
til stjernene i systemet.
- Søk etter nye objekter Novaer, supernovaer, kometer etc. Det er svært viktig å
oppdage slike så tidlig som mulig. Og man kan få objekter oppkalt etter seg
..
Granslo beskrev også en del observasjonsmetoder. Eksempler er :
- Leting av nye objekter
- Kometsøking - det er fordel med et lyssterkt instrument med et stort felt (f.eks.
kraftige prismekikkert eller refraktor med liten forstørrelse).
- Søk gjerne i en avstand på ca. 25-60 grader fra sola. De fleste kometer oppdages
nemlig relativt nær sola fordi de øker lysstyrken sin betydelig når de varmes opp av
sola. Sjansene for å oppdage kometer som ingen har sett tidligere er derfor størst nær
sola rett etter solnedgang.
- Bruk en sveipeprosedyre fra side til side i det aktuelle leteområdet.
- Fint f.eks. rundt 20. april i år fordi månen da er borte fra dette området (kan ha
overstrålt kometer dagene før) og himmelen er fremdeles mørk.
- Søk (sveip) først langsomt litt over horisonten
- Søk deretter i samme retning litt høyere opp, men slik at det er litt
overlapping med forrige sveip.
- Gjenta til hele området er gjennomsøkt.
- Leting etter novaer & nye variable stjerner. - Se artikkel s. 18-20 i Corona nr.
1/00.
- Leting etter supernovaer Her leter man i andre galakser. CCD kamera og 20-30 cm
teleskoper er mye brukt.
En observasjon bør utføres etter et fastlagt mønster. Følgende
observasjonsprosedyre ble anbefalt av Granslo :
- Planlegging
- Lokalisering - Navigering på stjernehimmelen
- Utførelse av observasjon
- Reduksjon av observasjonen (f.eks. beregning av magnituden/lysstyrken eller bestemmelse
av nøyaktig posisjon)
- Loggføring
- Rapportering ---> f.eks. til NAS
Alle observasjoner må til slutt rapporteres. En observasjon som kun blir liggende i
skuffen hjemme har ingen almen verdi. Og rapporteringen må gjøres i henhold til
internasjonale standarder for beregning av lysstyrker, tidsangivelser, posisjonsangivelser
etc. Ellers er det ikke mulig å vite hva resultatet faktisk er. Observasjonsgruppene i
Norsk Astronomisk Selskap hjelper om nødvendig til med opplæring og eller beregninger.
Målet med observasjonene er å bruke resultatene til å finne ut noe om
objektet/fenomenet en studerer. Granslo brukte variable stjerner og kometer som eksempler
på hva som kan være interessant å finne ut om objekter :
Variable stjerner
- Lyskurve
- Tidspunkt for maksima og minima
- Bestemme periode eller endringer i perioden
Kometer
- Total lysstyrke som funksjon av solavstand
- Kjernens og halens lysstyrke, form/struktur og utvikling over tid.
Granslo avsluttet med å fortelle litt om Norsk Astronomisk Selskap.
NAS er en landsdekkende forening for astrointeresserte som ble stiftet i 1938. Det har
sete i Oslo. NAS var aktiv til 1948. Så forsvant ildsjelene, og Selskapet eksisterte mer
eller mindre kun i navnet til et nytt oppsving startet i 1968. Siden den gang har
aktiviteten vært stadig stigende. Pr. i dag har NAS over 1200 medlemmer .
Tidsskrift "Astronomi" distribueres til medlemmene, og selges hos Narvesen.
Selskapets hovedaktiviteter ellers er møter, observasjonsturer, seminarer, kongresser
etc. Observasjonsgruppene er også viktige. Selskapet tilbyr også et diskusjonsforum for
astronomiinteresserte via en E-post liste. Denne kan man melde seg på via selskapets
internettsider som du finner på adressen http://www.astro.uio.no/nas/ NAS har også en
bibliotektjeneste og en nyhetstjeneste, og de er aktive mot media for å informere om
astronomiske begivenheter. All virksomhet baser på frivillig arbeid.
Litt historikk om NAS
NAS ble stiftet på initiativ av prof. Svein Rosseland. Det var stor aktivitet under
krigen (500 medlemmer). NAS ga da ut flere tidskrifter som "Himmel og Jord",
"Astronomen", "Populær Astronomi". Det var profesjonelle astronomer
som drev foreningen. Det var sterkt avtagende interesse etter krigen og NAS var inaktiv
fra 1948/1949. Aktiviteten ble gjennopptatt i 1968 pga "Astronomisk Tidsskrift"
som ble utgitt av svenske og dansk amatørastronomer. NAS fikk så sitt eget blad,
"Amatørkontakt", fra 1971. Dette ble senere til "Amatørastronomen",
og nå altså "Astronomi".
Det finnes nå ca 25 lokale astroforeninger. Det er registrert en sterk økning av
interessen for astronomi i Norge de siste årene.
_________________________________
Referent : Tove Selliseth
|