Det var 21 personer tilstede.
Astrofotografering (Hovedforedrag ved Thomas Jacobsson,
TAF).
Følgende metoder kan brukes for å fotografere stjernehimmelen :
- Kamera og fast stativ. Dette er svært enkelt. Man fester kameraet på et
fotostativ og tar bilder med noen minutters eksponeringstid. Stjernene blir streker pga.
jordrotasjonen. Dette er en fin metode ved fotografering av meteorer. Da bruker man gjerne
eksponeringstider på ca. 5 min. og lysfølsom film (minst 400 ASA). Metoden er flott for
å vise stjernenes rotasjon rundt polpunktet. Da kan man gjerne bruke 100 ASA film og noen
timers eksponeringstid hvis det er helt mørk himmel. Ellers blir bildet grått.
- Fotografering med "Følgebord" (Barndoor mount).
"Følgebord" er en billig og enkel innretning for å kompensere for jordas
rotasjon når man tar et bilde. I prinsippet hengsles to små plater (f.eks. treplanker)
sammen i den ene enden (akslingen). I motsatt ende plasseres en skrue slik at vinkelen
mellom platene kan økes sakte ved å dreie på skruen. Fotoapparatet festes på den ene
planken, og det hele monteres på et fotostativ med akslingen pekende parallelt med
retningen til polstjernen. Med litt trening finner man ut hvor fort man må dreie skruen
for å kompensere nøyaktig for jordrotasjonen. Det er godt mulig å ta bilder på 5-10
minutter med normalobjektiv på denne måten og fremdeles få relativt punktformede
stjerner på filmen. Dette utstyret kan man uten problemer kan ta med på reiser og
ferieturer.
- "Piggyback"-fotografering betyr at fotoapparatet monteres oppå
(parallelt med) et teleskop som brukes for å kompensere for jordas rotasjon. Stjernene
blir da punkter også ved lange eksponeringer. Veldig flotte bilder kan tas f.eks. med
telelinse på denne måten; spesielt av objekter som ikke krever så stor forstørrelse
(f.eks. klare kometer). Eksponeringstiden avhenger av forholdene.
- Fotografering gjennom teleskop. Teleskopet fungerer da som en gedigen
telelinse. Dette er flott for svake objekter som krever stor forstørrelse. Metoden krever
avanserte kikkerter med stødig stativ og diverse ekstrautstyr for å justere for små
avvik i drivverket og oppstilling av kikkerten. I stedet for et kamera kan et elektronisk
(CCD) kamera brukes. Her omformes lys til elektriske impulser som registreres i kameraet.
Dette har den fordelen at detektoren er svært følsom for lys, og at denne gode
følsomheten beholdes under hele eksponeringen. Man får derfor flotte bilder på kort
tid. For en fotografisk film reduseres derimot lysfølsomheten raskt ved lange
eksponeringer. Filmen slutter gradvis å ta opp lys. Ved å plassere et okular foran
kameraet kan man ta bilder med stor forstørrelse. Da kreves imidlertid lyssterke objekter
fordi den effektive brennvidden blir veldig stor (tilsvarende stort f-tall for en
kameralinse). Det er stort sett planetene, månen og sola som egner seg for dette.
Konklusjon på foredraget er at astrofotografering er både enkelt og vanskelig alt
etter metoden!
Observatoriet og Leonidene.
Varmestua (arbeidsbrakka) er malt, og nedre kikkertsøyle og pillarene til observatoriet
er på plass. Vi skal lage resten av kikkertsøylen i vinter, men det kan bli vanskelig å
gjøre nødvendige støpearbeider før kulda gir seg. Selve bygget kan ikke settes opp
før byggetilatelse er gitt.
Det ble gitt en oppsummering av Leonidene, og vi utvekslet inntrykk fra denne store
begivenheten. Maksimum inntraff akkurat som beregnet av ekspertene på forhånd. dvs. ca.
kl. 03 natten til 18. november. Ratene tilsvarte da 3500-5000 pr. time ved perfekte
forhold. Mange fikk sett bra her i Trondheim. Det blir mer om Leonidene i Corona nr. 4/99.
I 2001 kan det bli meget bra i Japan. Prognosene antyder rater på mellom 10 og 35 tusen.
Så skal du til Japan, så kan du vel like godt dra da dersom du kan velge fritt.
_____________________________
Tove Selliseth, referent.