Referat fra medlemsmøte i TAF 23. november 1999.

Det var 21 personer tilstede.

Astrofotografering (Hovedforedrag ved Thomas Jacobsson, TAF).

Følgende metoder kan brukes for å fotografere stjernehimmelen :

- Kamera og fast stativ. Dette er svært enkelt. Man fester kameraet på et fotostativ og tar bilder med noen minutters eksponeringstid. Stjernene blir streker pga. jordrotasjonen. Dette er en fin metode ved fotografering av meteorer. Da bruker man gjerne eksponeringstider på ca. 5 min. og lysfølsom film (minst 400 ASA). Metoden er flott for å vise stjernenes rotasjon rundt polpunktet. Da kan man gjerne bruke 100 ASA film og noen timers eksponeringstid hvis det er helt mørk himmel. Ellers blir bildet grått.

- Fotografering med "Følgebord" (Barndoor mount). "Følgebord" er en billig og enkel innretning for å kompensere for jordas rotasjon når man tar et bilde. I prinsippet hengsles to små plater (f.eks. treplanker) sammen i den ene enden (akslingen). I motsatt ende plasseres en skrue slik at vinkelen mellom platene kan økes sakte ved å dreie på skruen. Fotoapparatet festes på den ene planken, og det hele monteres på et fotostativ med akslingen pekende parallelt med retningen til polstjernen. Med litt trening finner man ut hvor fort man må dreie skruen for å kompensere nøyaktig for jordrotasjonen. Det er godt mulig å ta bilder på 5-10 minutter med normalobjektiv på denne måten og fremdeles få relativt punktformede stjerner på filmen. Dette utstyret kan man uten problemer kan ta med på reiser og ferieturer.

- "Piggyback"-fotografering betyr at fotoapparatet monteres oppå (parallelt med) et teleskop som brukes for å kompensere for jordas rotasjon. Stjernene blir da punkter også ved lange eksponeringer. Veldig flotte bilder kan tas f.eks. med telelinse på denne måten; spesielt av objekter som ikke krever så stor forstørrelse (f.eks. klare kometer). Eksponeringstiden avhenger av forholdene.

- Fotografering gjennom teleskop. Teleskopet fungerer da som en gedigen telelinse. Dette er flott for svake objekter som krever stor forstørrelse. Metoden krever avanserte kikkerter med stødig stativ og diverse ekstrautstyr for å justere for små avvik i drivverket og oppstilling av kikkerten. I stedet for et kamera kan et elektronisk (CCD) kamera brukes. Her omformes lys til elektriske impulser som registreres i kameraet. Dette har den fordelen at detektoren er svært følsom for lys, og at denne gode følsomheten beholdes under hele eksponeringen. Man får derfor flotte bilder på kort tid. For en fotografisk film reduseres derimot lysfølsomheten raskt ved lange eksponeringer. Filmen slutter gradvis å ta opp lys. Ved å plassere et okular foran kameraet kan man ta bilder med stor forstørrelse. Da kreves imidlertid lyssterke objekter fordi den effektive brennvidden blir veldig stor (tilsvarende stort f-tall for en kameralinse). Det er stort sett planetene, månen og sola som egner seg for dette.

Konklusjon på foredraget er at astrofotografering er både enkelt og vanskelig alt etter metoden!

Observatoriet og Leonidene.
Varmestua (arbeidsbrakka) er malt, og nedre kikkertsøyle og pillarene til observatoriet er på plass. Vi skal lage resten av kikkertsøylen i vinter, men det kan bli vanskelig å gjøre nødvendige støpearbeider før kulda gir seg. Selve bygget kan ikke settes opp før byggetilatelse er gitt.

Det ble gitt en oppsummering av Leonidene, og vi utvekslet inntrykk fra denne store begivenheten. Maksimum inntraff akkurat som beregnet av ekspertene på forhånd. dvs. ca. kl. 03 natten til 18. november. Ratene tilsvarte da 3500-5000 pr. time ved perfekte forhold. Mange fikk sett bra her i Trondheim. Det blir mer om Leonidene i Corona nr. 4/99. I 2001 kan det bli meget bra i Japan. Prognosene antyder rater på mellom 10 og 35 tusen. Så skal du til Japan, så kan du vel like godt dra da dersom du kan velge fritt.

_____________________________

Tove Selliseth, referent.