Referat fra ekstraordinært møte i GalAksen og TAF 15/10-1998.

Møteinnkalling finner du her.

Møtet ble holdt i auditorium F2 i "Gamle Fysikk" på NTNU Gløshaugen, og startet kl. 1900. Det var 19 personer tilstede under Professor Per Barth Liljes foredrag som er oppsummert nedenfor.

En 6 siders artikkel om Planck-satelitten finner du i TrondheimsAstronomen nr. 1/99

"Planck satellitten og hva den kan fortelle oss om fundamentale kosmoligiske spørsmål."

(Foredrag av professor Per Barth Lilje, Teoretisk Astrofysikk, Universitetet i Oslo).

Penzias og Wilson oppdaget i 1965 det vi gjerne kaller universets bakgrunnstråling. Dette er en stråling som kommer til oss fra alle retninger i universet. Den er nesten lik i alle himmelretninger, og tilsvarer eksakt den stålingen vi vil få fra et såkalt sort legeme med temperatur på ca. 2.73 K (» -270° C).

Oppdagelsen av bakgrunnstrålingen var svært viktig fordi den i praksis tok livet av alle kosmologiske modeller bortsett fra "Big Bang"-teorien som kort fortalt sier at universet startet med en enorm eksplo-sjon ("Big Bang"). Universet var da ufattelig lite, ufattelig tett og ufattelig varmt. Siden har universet utvidet seg med voldsom hastighet og blitt kjølt ned til ca. 2.73K. Utvidelsen observerer vi i dag ved at alle galakser beveger seg fra hverandre med innbyrdes hastigheter som øker med avstanden mellom dem. Utvidelseshastigheten uttrykkes ved Hubble's konstant, H0, som vi nå tror har en verdi på mellom 55 og 70 km/s/Mpc, noe som gir en alder på 14-18 milliarder år for universet. Nøyaktig bestemmelse av H0 er en av de viktigste oppgavene innen kosmologien.

Et annet av de fundamentale spørsmålene innen kosmologien er om universets totale masse er så stor at gravitasjonskreftene en gang vil stoppe utvidelsen helt, og at universet deretter vil begynne å trekke seg sammen igjen mot noe som en gang i fremtiden kanskje kan bli et nytt "Big Bang". Dette uttrykkes ved den såkalte tetthetsparameteren, W 0, som er summen av to ledd; vanlig masse (W B) og såkalt mørk masse (W DM). Mørk masse er materie som ikke kan observeres på annen måte enn via virkningen av dens tyngdekraft. Den kunnskapen vi har pr. i dag tyder på at universet vil utvide seg for bestandig.

Et tredje fundamentalt spørsmål innen kosmologien er hvorvidt den såkalte kosmologiske konstant, L , er null eller ikke. Dersom L ikke er null, så er vakuum en av flere eksotiske former for energi og mørk masse som til alt overmål virker motsatt av gravitasjonen, dvs. som en frastøtende anti-gravitasjon.

For å kunne beregne H0, W B, W DM og L med stor nøyaktighet må bakgrunnstrålingen observeres over et stort frekvensområde fra f.eks. 30 til 850 GHz slik ESA's Planck-satellitt skal gjøre. Man tror det resul-terende temperatur/energispektrum blir nøyaktig nok til å bestemme H0, W B, W DM og L med en nøyak-tighet på 2-3% eller bedre. I tillegg vil Planck-satellitten avsløre hvilken av de to konkurrerende teoriene for dannelsen av de tetthetsvariasjonene som senere ble til galaksehoper og såkalte store strukturer som er korrekt; Inflasjonsteorien eller teorien om Topologiske defekter, eller om nye teorier må utvikles for dette. Den vil også fortelle oss hvor mye av universets totale energi som finnes i form av gravitasjonsbølger, samt blant annet viktige ting om aktive galakser og om materien i vår egen galakse.

Det er fremdeles enkelte teknologiske utfordringer som skal løses før Planck's måleinstrumenter er gode nok. Et hovedproblem er kjølingen av sensorene som skal ta imot strålingen og støy fra disse kjølesystemene. Man regner med at dette er løst i god tid før den planlagte oppskytingen i år 2007. De viktigste spørsmålene får man trolig svar på innen ca. år 2010 dersom ikke våre kosmologiske modeller viser seg å være helt feil, hvilket man regner som høyst usannsynlig. Prosjektet er kostnadsberegnet til knapt 3 milliarder kroner, hvorav ca. 600-800 millioner utgjør kostnaden til instrumentene. Norge deltar med en relativt ubetydelig del.

Det er laget en artikkel til TAF's og GalAksen's medlemsblad som går atskillig mer i detalj om de tingene som er oppsummert her.

Eventuelt.

(Diverse informasjon fra Birger Andresen)

Dannelse av Trondheim Astronomiske Forening.

På det ordinære oktobermøtet i GalAksen ble det besluttet å danne en formell forening for de eksterne medlemmene av GalAksen (personer som ikke er ansatt i Autronica). Denne foreningen skal prøve å få et tettest mulig samarbeid med GalAksen om felles medlemsmøter, observatorium, medlemsblad og andre aktiviteter. Fem personer sa seg villige til å ta ansvar for å starte opp den nye foreningen, som er foreslått å hete Trondheim Astronomiske Forening (TAF), ved å inngå i et foreløpig styre. Disse var i alfabetisk rekkefølge Birger Andresen, Thomas Jacobsson, Berhard Røsch, Tove Selliseth og Tone-Lill Seppola. Det foreløpige styret vil utarbeide forslag til vedtekter og organisasjonsstruktur for TAF samt forslag til avtaler for samarbeid med GalAksen. Det foreløpige styret vil fungere til ekstraordinær generalforsamling holdes i november/desember 1998.

Observatoriet.

GalAksen har nå fått tillatelse til å bygge et observatorium på det stedet vi har valgt ut i nærheten av Bratsberg. Det foreligger et utkast til avtale om årlig leie av tomt pluss avgift for strøm og snøbrøyting (parkering). Dette utkastet vil bli diskutert og behandlet av styret i GalAksen med det første.

To forslag til observatoriebygning er laget. Det mest sannsynlige utkastet består i et bygg på 3x6 meter, hvorav 3x3meter blir selve observatoriet og 3x3 meter utgjør en varmestue. Observatoriet utstyres med et tak som under observasjon blir skjøvet over taket på varmestuen. Det blir laget en betongsøyle i observatoriet dimensjonert for teleskoper på inntil 14 tommer. Hovedinstrumentet blir fast montert på søylen, mens mindre teleskoper monteres midlertidig under selve observasjonen på stativ utenfor selve observatoriet. Til å begynne med blir Birger Andresen's 11 tommers Celestron montert i observatoriet.

Man håper å kunne komme igang med byggingen av observatoriet i løpet av november. TAF vil få bruksrett til observatoriet ut fra avtaler med GalAksen.

Rapport fra observasjonskvelden under Draconidene torsdag 8. oktober.

Av i alt 18 påmeldte, stilte 14 opp på tross av regn. Vi dro ut til et utvalgt område ved Jonsvannet, og ble belønnet med en periode på ca. 1½ time hvor vi innimellom så de klareste stjernene i området rundt Lyren. En sporadisk meteor ble observert, men ingen Draconider.

I ettertid har vi fått vite at Draconidene hadde et kraftig utbrudd i år. Det kom imidlertid ca. 6 timer før jorden passerte baneplanet til komet Giacobini-Zinner. I 1985, skjedde utbruddet kun 3 timer før kryssing av baneplanet. Resultatet var maksimum ca. kl. 15 lokal tid, og hele morroa var dessverre over når det ble mørkt i Norge. Japanske observatører har rapportert rater helt opp i ca. 1 000 pr. time. Observasjonene er gjort ved såpass dårlige forhold at usikkerheten er relativt stor. Man har imidlertid radarobservasjoner og andre visuelle observasjoner som bekrefter svært høy aktivitet i tidsrommet 14-16 Norsk tid, med maksimum litt etter kl. 15.

For ytterligere detaljer, se egen rapport fra observasjonskvelden som kommer i TAF's og GalAksens medlemsblad.

Vi venter med spenning på Leonidene 17. november i år.

___________________________________________

Birger Andresen, 18/10-1998.