Gå til årstall: 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2005, 2006, 2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016, 2017, 2018, 2019, 2020 2021, 2022

Medlemsmøtene i Trondheim Astronomiske Forening arrangeres i samarbeid med Autronica Astronomiske Forening. Det er gratis bevertning på møtene.

1998

29. Januar - Årsmøte GalAksen.

16. Februar - Arbeidsmøte; ny giv må til for at GalAksen skal komme i gang igjen etter en rolig periode.

16. Mars - Vårens Stjernebilder (Ø. Kristiansen, GalAksen) og Teleskoper og Teleskoptyper (B. Andresen, GalAksen). En omfattende artikkel fra BA's foredrag finner du her. Denne artikkelen burde være et godt utgangspunkt for de som lurer på hva slags teleskop de skal kjøpe.

20. April - Stjerners fødsel, liv og død (Prof. Erlend Østgård, Fysisk Institutt, NTNU).

26. Mai - Arbeidsmøte om hvordan møtene har fungert og observatorieplanene.

10. September - The origin of matter in the Universe (Prof. K. Rummukainen, Finland). Møtereferat.

5. Oktober - Arbeidsmøte om utskilling av eksterne medlemmer i en ny forening (TAF- blir født). Møtereferat.

15. Oktober - Planck satellitten og hva den kan fortelle oss om fundamentale kosmoligiske spørsmål (Prof. Per Barth Lilje, Institutt for Teoretisk Astrofysikk, Oslo). Se også her for en grundig gjennomgang av foredraget inklusiv flere lenker. Møtereferat.

11. November - Video fra Voyager + Dobbeltstjerner og multiple stjerner (Ø. Kristiansen, TAF). Oppsummering av hovedforedraget foreligger ikke. Møtereferat.

Ekstraordinær generalforsamling (10. desember) - Variable stjerner (B. Andresen, TAF). Oppsummering av foredraget foreligger ikke. Møtereferat.

1999

27. Januar. En reise på stjernehimmelen og i Gresk mytologi (B. Andresen, TAF). Møtereferat.

16. Februar. Romteleskopet (Hubble SpaceTelescope) og fremtidens teleskop (R. Høyer-Hansen, TAF). Møtereferat.

18. Mars. Solsystemet (A. Nausthaug, TAF). Det var også en grundig omtale av Orion på dette møtet (B. Andresen)
Generalforsamling (22. April). Amatørastronomens gleder og utfordringer (T. Jacobsson, TAF). Møtereferat.

26. Mai. Muligheter for liv og kommunikasjon i Universet ? (Prof. E. Østgaard, Fysisk Institutt, NTNU). Møtereferat.

16. September. Meteoritter og leting etter slike (Birger Andresen, TAF). I tillegg : Rapporter fra solformørkelsem og etablering av Observasjonskomité.

28. Oktober i Autronicahallen kl. 19³⁰ -21³⁰. Månen - en voldsom historie og sporene vi kan se (Ø. Kristiansen, TAF). I tillegg forbereder vi oss til Leonidene 17. november. Møtereferat.

23. November i Autronicahallen kl. 19³⁰ -21³⁰. Astrofotografering (Thomas Jacobsson & Roald Høyer Hansen, TAF). I tillegg blir det rapport fra Leonidene. Møtereferat.

6. Desember i Autronicahallen kl. 19³⁰ -21³⁰. Mysteriet i Rødal og Stordalen (Arnulf Løken, UFO Norge). Løken viser også video fra TAFs leting etter en meteoritt i Feren i september. Møtereferat.

2000

Tirsdag 25. Januar kl. 19³⁰ - 21³⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Novaer - En stjerne blusser opp (B. Andresen, TAF). Møtereferat.

Torsdag 24. Februar kl. 19³⁰ - 21³⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Galakser - Langt der ute i det fjerne (E. Jensen, TAF). Møtereferat.

Tirsdag 21. Mars kl. 19³⁰ - 21³⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Spektralanalyse og strålingslovene (Prof. Erlend Østgård, Fysisk Institutt, NTNU Lade). Møtereferat.

Mandag 10. April kl. 19³⁰ - 21³⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Hva hobbyastronomer kan  bidra med i vitenskapens tjeneste (Bjørn Håkon Granslo, Leder Norsk Astronomisk Selskap). Granslo informerer også generelt om Norsk Astronomisk Selskaps virksomhet. Møtereferat.

Onsdag 12. April kl 19⁰⁰ i Kjel 2 på Gløshaugen . Åpent møte i Norsk Astronautisk Forening. Stjerners fødsel, liv og død (Prof. Erlend Østgård, Institutt for Fysikk, NTNU) og Introduksjon til kunstig liv (førsteamanuensis Keith Downing, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU). Downing kommer til å snakke engelsk). Østgård foredrag ble forøvrig også holdt for TAF 20. april 1998.

Onsdag 26. April kl. 19³⁰ - 21³⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Generalforsamling og medlemsmøte. Foredrag om Sola (B. Andresen, TAF) etter Generalforsamlingen. Møtereferat.

Onsdag 24. Mai kl. 19³⁰ - 21³⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Jorda - En presentasjon i et astronomisk og geologisk perspektiv (T. Bjerkgård, TAF). Møtereferat.

Mandag 11. September kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Hvordan finne frem på stjernehimmelen, og noen fine objekter (B. Andresen, TAF). Møtereferat.

Tirsdag 17. Oktober kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ (Flyttet fra 10. oktober !!!) i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Observasjonsteknikker (T. Bjerkgård, TAF). Møtereferat.

Torsdag 16. November kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ (Flyttet fra 15. november !!!) i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Kosmologi i rask utvikling (Ø. Kristiansen, TAF). Også dra vi kanskje rett ut for å se etter Leonider etter møtet. Møtereferat.

Torsdag 7. Desember kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Valg av teleskop (T. Jacobsson, TAF). Møtereferat.

2001

Tirsdag 23. Januar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim.  Diskusjonsmøte. Vi diskuterer hva TAF skal holde på med i tiden fremover, og hva slags utstyr vi skal anskaffe oss. Kom og si din mening !! Innledning ved Birger Andresen (TAF). Møtereferat.

Onsdag 21. Februar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Avstander i solsystemet og i universet. (Foredragsholder ikke endelig bekreftet). Møtereferat.

Torsdag 22. Mars kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Mitt liv som hobbyastronom. (Theodor Abrahamsen, Hamar). Abrahamsen er en av nestorene i norsk amatørastronomi. Han har mye spennende å fortelle om. Møtereferat.

Onsdag 18. April kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Generalforsamling. Og det blir vel noe faglig også. Møtereferat.

Mandag 14. Mai kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Mulighetene for bemannede romferder til Mars. (Trond Erik Hillestad, Namnå). Hillestad er redaktør av "Astronomi", som er tidsskriftet til Norsk Astronomisk Selskap (NAS). Han har også vært formann i NAS. Foredraget blir temmelig likt det som ble holdt på den nasjonale astronomikongressen i Stavanger høsten 2000. Møtereferat.

Torsdag 13. september kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Himmelkoordinater og bruk av teleskopets innstillingssirkler (T. Bjerkgård, TAF). Andre ting : Vi planlegger bruk av observatoriet og tur til f.eks. Harestua. Møtereferat.

Onsdag 10. oktober kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Stjerners utvikling (Hertzsprung- Russel diagram) (B. Andresen, TAF). Møtereferat.

Torsdag 15. november kl. 19³⁰ - 21³⁰ på Vitensenteret i Kongens gt 1, Trondheim sentrum (i det gamle bygget til Norges Bank, ved siden av Frimurerlosjen, rett over gata for sørsiden av Folkebilbioteket). Mytologi på stjernehimmelen - visning i Vitensenterets planetarium (ved Guide fra Vitensenteret). Andre ting : Vi forbereder oss til Leonidene. Møtereferat.

Tirsdag 11. desember kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Lysbilde/Video/Diskusjonskveld (diverse personer bidrar). Vi planlegger blant annet vårsesongen.

Det kan bli ekstra møter dersom interessante foredragsholdere blir tilgjengelig pga. fredagskollokviene på Fysikk, NTNU - Gløshaugen. Møtereferat.

2002

Mandag 21. januar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Melkeveien - vår egen galakse (Terje Bjerkgård, TAF). Vår egen galakse; Melkeveien; er liten i den store sammenhengen, men akk så enormt allikevel. Møtereferat.

Onsdag 13. februar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Digital planetfotografering (Erlend Langsrud, TAF). Erlend forteller oss om hemmelighetene bak de oppsiktsvekkende gode bildene som tas med denne teknikken. Møtereferat.

Torsdag 14. mars kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Jupiter og dens måner (Birger Andresen, TAF). Sammendrag : Jupiter er Solsystemets største planet. Den har til alle tider fascinert mennesket. Overraskelsen var stor da Gallileo Gallilei i 1610 oppdaget Jupiters fire største måner. Senere ble lyshastigheten nøyaktig bestemt for første gang ved hjelp av Jupiters måner. Den røde flekken og skybeltene har i en årrekke gledet hobbyastronomer og pirret vår   nysgjerrighet. Vår kunnskap har økt enormt etter at diverse romsonder ble sendt til planeten. Og Jupiter overrasker fremdeles; i 1994 var vi vitner til at komet Shoemaker-Levy 9 kolliderte med planeten, og nylig oppdaget man aktive vulkaner og isbelagte områder på Jupiters måner. Møtereferat.

Fredag 12. april kl. 18⁰⁰ - 21⁰⁰ (Merk starttid og sted) på Høgskolen i Sør-Trøndelag, Gunnerus gt. 1, Trondheim. Inngang vis a vis 'Gnist Tapir' fra den store parkeringsplassen på østsiden av Høgskolebygget dvs. mot Sverresgate eller sånn omtrent i retning mot Nidarosdomen som ligger ca. 100-200 meter unna). Vær presis siden vi må ha dørvakt. I tilfelle krise ring Herman Ranes på 90 11 17 78(m).   Generalforsamling. Faglig innslag : Gammaglimt - en fare for livet på Jorden (18⁰⁰ - 19³⁰) (Knut Jørgen Røed Ødegaard, Leder i Norsk Astronomisk Selskap og doktorgradstipendiat i Stjerneutviklingsgruppen på Institutt for Teoretisk Astrofysikk  ved Universitetet i Oslo med gammaglimt som en viktig del av fagfeltet). Sammendrag : Gammaglimt skyldes de voldsomste eksplosjonene i Universet i dag. De er en potensiell fare for livet på Jorden og kan ha hatt betydning både for dannelsen av Solsystemet og for tidligere tiders massedød på Jorden. Et område av rommet på størrelse med Oslo stråler, i en kort periode, like kraftig som hele resten av Universet til sammen! Farlige gammaglimt kan trolig varsles. I dag kan amatørastronomer være med å utforske de første stjernene i verdensrommet ved hjelp av gammaglimt og den norske gammaglimtkampanjen. Møtereferat.

Knut Jørgens foredrag er popularisert slik at også vi uten spesielle kunnskaper skal kunne følge med. Foredraget blir på ca. 45 minutter. Det er satt av ca. 30 minutter til diskusjon siden dette temaet erfaringsvis engasjerer sterkt. Deretter blir det kaffe og mat før det formelle rundt generalforsamlingen starter ca. kl. 19³⁰. NB : Knut Jørgen holder også foredrag på NTNU samme dag kl. 14:15 - 15:00 om Kosmiske katastrofer og gammaglimt. Dette pleier å være åpne forelesninger, slik at folk også kan høre på disse dersom det er plass utover NTNU personell og studenter. Vi kommer tilbake med detaljer senere.

Onsdag 22. mai kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Tidligste liv på Jorda (Aivo Lepland, TAF). Aivo forteller oss om hvordan livet oppstod på Jorda. Det blir nok også noen spekulasjoner om liv andre steder i Solsystemet.

Det kan bli ekstra møter dersom interessante foredragsholdere blir tilgjengelig pga. fredagskollokviene på Fysikk, NTNU - Gløshaugen. Møtereferat.

Torsdag 5. september kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Sola - vår nærmeste stjerne (Terje Bjerkgård, TAF). Sola er mye mer enn en lysende kule på himmelen. Vi får et lite inntrykk av dette når vi observerer solflekkene med hobbyteleskoper. Med spesialutstyr fra satellitter får vi innblikk i en dramatisk virkelighet som overgår de flestes fantasi og fatteevne. Møtereferat.

Onsdag 9. oktober kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. **** NB !!! Endring **** Vi har dessverre måttet endre hovedforedrag på dette møtet. Kriseløsningen blir : Hvordan finne frem til stjernebilder og noen flotte objekter på himmelen (Birger Andresen, TAF). Foredraget kommer til å handle om hvordan vi finner frem på stjernehimmelen, både til stjernebilder og til noen av de flotteste objektene vi kan se med små og moderat store amatørkikkerter. Dette er en litt modifisert versjon av det foredraget som ble holdt 11. september 2000. Møtereferat.

Torsdag 14. november kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Smålegemer i solsystemet - Kometer, Meteorer og asteroider  (Birger Andresen, TAF). De fleste har sett stjerneskudd, mange har sett kometer og noen har sett noen av de utallige asteroidene som vandrer rundt i Solsystemet. Nå skal vi lære mer om hva disse objektene er. Møtereferat.

Tirsdag 10. desember kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Hobbyastronomi med enkle midler (Albin Kristiansen og Tom Reidar Henriksen, TAF). To hobbyastronomer fra Stjørdal forteller hvordan man kommer i gang med hobbyastronomi og hva vi kan observere med små kikkerter. Møtereferat.

2003

Torsdag 23. januar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Saturn - Hva vet vi om denne planeten, og hvilke planer har vi for videre utforskning ? (Eivind Wahl, TAF). Stikkord : Fysiske fakta (størrelser, avstander, ringer, måner etc.), utforskning vha romsonder (Voyager og Cassini-Huygens). Møtereferat.

Onsdag 19. februar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Masseoverføring til kompakte stjerner og sorte hull (Nils Erland Leinebø Haugen, Stipendiant, NTNU Fysikk). Sammendrag : Da den første kvasaren ble oppdaget i 1963 var det lenge et uløst mysterium hvordan et så lite objekt kunne stråle ut så utrolig mye energi. Man har senere funnet ut at dette skyldest at masse blir "spist" av et supermassivt sort hull i sentrum av en galakse. Et slikt kompakt legeme er i stand til å gjøre om opptil 42% av hvilemasse energien til innfallende materie til ren energi. Møtereferat.

Tirsdag 25. mars kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Kjøpe teleskop ? (Tom Reidar Henriksen, TAF). Sammendrag : Når man skal kjøpe teleskop, må man gjøre et valg. Det finnes mange ulike typer og merker og velge mellom, og hvilket vil passe min interesse og min lommebok best slik at jeg blir fornøyd? Foredraget fokuserer på hvilke avveininger man må gjøre og forsøker å gjøre valget enklere ved å gi en viss teknisk bakgrunn i hvordan ulike teleskop virker, hva man kan forvente å se i dem, vurdering av kvalitet, samt hvilken prisklasse de ulike modellene ligger i. Møtereferat.

Torsdag 24 april kl. 19⁰⁰ - 21³⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Kl. 20¹⁵ - 21³⁰ : Generalforsamling. Kl. 19⁰⁰ - 20¹⁵ : Foredrag om Stjernehimmelen sett fra andre stjerner (Stein O. Wasbø, TAF). Beskrivelse : Stein har lastet ned posisjonsdata i tre dimensjoner for stjerner fra internett, og laget et program som f.eks. viser hvordan stjernebildene ser ut fra andre stjerner. Hvilket stjernebilde havner f.eks. Sola i hvis vi er på Alfa Centauri ? Eller hvordan ser himmelen ut fra Deneb ? Eller kanskje du lurer på hvordan stjernene fordeler seg i rommet rundt oss ?

Onsdag 21. mai kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Lysbildekveld. Beskrivelse : Vi samler sammen våre beste lysbilder og ser på dem og diskuterer. Møtereferat.

Torsdag 28. august kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Mars - Den røde planet (Erlend Langsrud, TAF). Stikkord : Mars vil komme nærmere Jorda enn på 60.000 år og vil også være hovedtema på TAF's fellestur, og dette foredraget av Erlend vil gi en fin introduksjon Møtereferat.

Fredag 19. september kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ på NTNU-Gløshaugen, auditorium B041.   Digital astrofoto (Carsten Arnholm, NAS). Arnholm har fått til de utroligste bilder med sine modifiserte webkameraer, og han vil på dette møtet røpe sine hemmeligheter for oss. Vi får blant annet se imponerende Mars-bilder fra Arnholms Spaniatur i høst. Fredag ble valgt siden dette gav lavest reiseutgifter og mest behagelig tur for Arnholm. Møtelokalet blir derfor på NTNU, nærmere bestemt auditorium B041 i Bergbygget (Metallurgi/Bergavdelingen) på Gløshaugen (Alfred Getz vei 2). Se lenk ovenfor. På Carsten Arnholms hjemmesider kan dere beundre hva han har fått til: http://arnholm.org Møtereferat.

Onsdag 22. oktober kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Stjernetesting - et redskap for å måle optisk kvalitet (Tom Reidar Henriksen, TAF). Stjernetesting er amatørens viktigste redskap for å kvalitetssikre optikk. Teknikken handler om å skru en sterk stjerne ved høy forstørrelse ut av fokus begge veier. Det man da ser i okularet inneholder viktig informasjon om teleskopets optiske system. Foredraget gir en kort innføring i denne teknikken.

Mandag 17. november kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim : Kosmologi etter WMAP satellitten (Ole Petter Dybvik, TAF). Først 400 000 år etter Big Bang ble universet gjennomsiktig, stråling av fra denne perioden har vært vanskelig å studere, men nye sonder har gjort jobben mulig. De mest nøyaktige målingene er nylig gjort med WMAP satellitten, og de første resultatene, som gir svar på noen fundamentale kosmologiske spørsmål, ble presentert i februar. Møtereferat.

Tirsdag 9. desember kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Variable stjerner - Hobbyastronomens domene (Birger Andresen, TAF). Variable stjerner er stjerner som regelmessig eller uregelmessig endrer lysstyrken. Perioden (gjennomsnittig tid mellom to maksimum) og amplituden (forskjellen mellom maksimal og minimal lysstyrke) er svært forskjellige. De mest ekstreme er de svært sjeldne supernovaene og hypernovaene, mens enkelte grupper av variable stjerner innholder tusenvis av stjerner som er synlige med middels store hobbyteleskop. Mange er synlige med bare øyet. Profesjonelle astronomer har ikke tid til å observere mange av disse tusenvis av variable stjernene. Det er derimot ikke noe problem fordi hobbyastronomer, uten annet utstyr enn kanskje en kikkert, lett kan gjøre jobben for dem slik at de profesjonelle astronomene i stedet kan konsentrere seg om å forstå hva som skjer på disse svært spennende stjernene. Foredraget gir en oversikt over noen av de viktigste gruppene av variable stjerner og forklarer hvordan vitenskapelig nyttige observasjoner av variable stjerner kan gjøres. Andresen gjorde 785 observasjoner av 55 forskjellige variable stjerner i 2002. Lyskurver fra noen av disse blir vist.

2004

Torsdag 22. januar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Hvite dverger og nøytronstjerner: Eksotiske reisemål i Universet (prof. Jan Myrheim, NTNU og TAF). Sammendrag : En stjerne som brenner ut, ender enten som en hvit dverg, en nøytronstjerne eller et svart hull, avhengig av hvor stor masse den har. Hvis vi holder svarte hull utenfor (i dette foredraget), så byr hvite dverger og nøytronstjerner på noen av de mest ekstreme forholdene som finnes noe sted i universet, med sterke gravitasjonsfelt, stor materietetthet, og til dels ekstremt sterke magnetfelt og elektriske felt. Jeg vil prøve å gi en liten ide om hvilke forhold den som vil besøke en slik kompakt stjerne, må være forberedt på å møte. Møtereferat.

Tirsdag 17. februar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Deep Sky - Objekter og observasjoner (Terje Bjerkgård, TAF) Stikkord : Hva er egentlig "Deep Sky" objekter ? Inndeling i forskjellige objekttyper og eksempler på disse. Katalogisering av "Deep Sky" objekter. Naturen til og dannelsen av de forskjellige objekttypene. Teleskoptyper og observasjoner av de forskjellige objektene. Observasjons- og fotograferingsteknikker. Møtereferat.

Torsdag 18. mars kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Månen - et oversett paradis for amatøren  (Tom Reidar Henriksen, TAF). Introduksjon: Månen er ofte et oversett objekt på himmelen blant amatørastronomer, og også noen ganger direkte uønsket pga. sin voldsomme lysstyrke. Likevel er Månen vår aller nærmeste klode som tilbyr et vell av detaljer. Med et godt måneatlas og et hvilket som helst teleskop kan man lett glemme resten av himmelen og bare være oppslukt av all detaljrikdommen som kommer tilsyne i okularet. Og siden Månen kontinuerlig endrer fase, er den "ny" hver kveld. Grenselinja mellom dag- og nattsiden, også kalt terminator, gir fantastiske tredimensjonale utsnitt av formasjonene. Et fenomen kalt librasjon gjør det også mulig å se nesten 60% av måneoverflata. Månen er dessuten svært velegnet til å fotografere for nybegynnere i astrofoto.

Onsdag 21. april kl. 19⁰⁰ - 22⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Hvordan observere kometer (Bjørn Håkon Granslo, Norsk Astronomisk Selskap). __NB__ : Generalforsamling TAF kl. 19⁰⁰ - 22⁰⁰.  Sammendrag av foredraget til Granslo : Observasjoner av kometer er et av arbeidsfeltene innen astronomien hvor lekfolk kan levere bidrag av vitenskaplig nytteverdi. Slike studier, som kan utføres visuelt, fotografisk eller med omfatter astrometri (nøyaktige posisjonsmålinger), samt kvalitative og kvantitative observasjoner av kometenes fysiske struktur beskrives. Foruten dette vil det bli gitt en oversikt over kometer og hvordan de de navngis og klassifiseres.

Tirsdag 25. mai kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Venus - Skjønnhetens og kjærlighetens gudinne? (Eivind Wahl, TAF). Vi ser litt nærmere på planet nr. 2 i solsystemet, og hvilken betydning den har hatt for astronomien.

Torsdag 26. august kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Workshop: Optisk utstyr til observasjon og fotografering (ledes av Stein O. Wasbø, TAF). Sammendrag : Før astro-sesongen starter for alvor kan det være greit å diskutere hvordan vi skal få mest ut at det utstyret vi har, eller kanskje få tips til hva man bør satse på av evt. nytt utstyr. Workshopen er delt i to deler: En presentasjonsdel og en utstillings/diskusjonsdel. I presentasjonsdelen av møtet blir det presentasjon av utvalgte emner - se egen side. Under utstillingsdelen blir det litt mat og drikke, mens vi ser på teleskoper, monteringer, okularer og evt. smarte løsninger. Ta med eget utstyr hvis du har anledning! Møtereferat.

Onsdag 22. september kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Nøytronstjerner: Eksotiske reisemål i Universet (prof. Jan Myrheim, NTNU og TAF). Sammendrag : En stjerne som brenner ut, ender enten som en hvit dverg, en nøytronstjerne eller et svart hull, avhengig av hvor stor masse den har. Hvis vi holder svarte hull utenfor (i dette foredraget), så byr hvite dverger og nøytronstjerner på noen av de mest ekstreme forholdene som finnes noe sted i universet, med sterke gravitasjonsfelt, stor materietetthet, og til dels ekstremt sterke magnetfelt og elektriske felt. Foredraget er en fortsettelse av det pr. 22. januar i år hvor vi gikk gjennom hvite dverger, og vi avslutter denne gang med nøytronstjerner.

Onsdag 27. oktober kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Jupiter - storebror i solsystemet (Thomas Jacobsson, TAF). Sammendrag : Vi ser nærmere på planeten Jupiter.

Onsdag 17. november kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Mørk materie mysteriet (Ole Petter Dybvig, NTNU og TAF). Sammendrag : I moderne kosmologi tror man at universet består av mye "mørk materie" i tillegg til vanlig materie. Foredraget vil gå inn på hvorfor vi tror det finnes mørk materie, hva denne typen materie kan være for noe, og diverse eksperimenter som blir utført nå for å finne mørk materie som passerer jorden.

Torsdag 9. desember kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Atmosfærisk turbulens: Hva er det, og hvordan redusere dens virkning? (Tom Reidar Henriksen, TAF). Sammendrag : Atmosfærisk turbulens er noe alle amatørastronomer sliter med. Antall "perfekte" observasjonskvelder i året hvor luften står stille er neimen ikke mange. Ved å analysere hvordan turbulensen påvirker bildedannelsen i teleskopet, er det utviklet en teknologi kalt adaptiv optikk som praktisk talt eliminerer effekten av turbulensen. Slike systemer fås kjøpt også for amatører, men er dyre. Amatøren kan imidlertid gjøre enkle tiltak for å motvirke turbulens ved å tilpasse lysåpning og forstørrelse til de rådende forhold, samt at webkameraer og digitale filmkameraer i realiteten tilbyr en førsteklasses adaptiv optikk for planetfotografering.

2005

Tirsdag 18. januar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade I Trondheim. Lysekko (av Agnar Ødegård, TAF). Sammendrag : Lysekko kan oppstå i kombinasjon med alle astronomiske objekter som varierer i lysstyrke. I tillegg til å være rivaliserende vakre sammenlignet med planetariske tåker, har lysekko også en meget stor vitenskapelig verdi. Vi skal se litt på lysekko fra Supernova 1987a, som er det nærmeste supernova i moderne tid, og V838 Mon, som er en nova som viser et spesielt vakkert lysekko. Vi skal også se litt på den vitenskapelige verdien og fremtidige muligheter denne relativt ukjente effekten kan gi oss.

Tirsdag 22. februar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Gass- og støvtåker: fødestuer for stjerner og planeter (av Terje Bjerkgård, TAF). Sammendrag : Stjerner dannes ved at tåker av gass og støv trekker seg sammen. Noen tåker er dannet ved at massive stjerner er tilintetgjort i supernova-eksplosjoner, mens andre har vært der siden Universets begynnelse. Vårt solsystem og livet her på Jorda er dannet fra en gasståke anriket på tyngre elementer skapt i supernova-eksplosjoner.  Det er flere typer tåker: noen lyser selv, andre ser vi fordi stjerner lyser dem opp, mens atter andre er mørke. Støv- og gasståkene er også blant de vakreste objektene på himmelen, spesielt når de blir fotografert. Imidlertid er mange vanskelige å observere, men kan likevel sees i små teleskoper med lave forstørrelser. Filtre som slipper gjennom bare tåkelyset er et godt hjelpemiddel til å se dem siden det gjør at de framheves mot himmelbakgrunnen.

Tirsdag 29. mars kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Exoplaneter: fremmede verdener (av Stein O. Wasbø, TAF). Sammendrag : I vår egen galakse Melkeveien finnes det kanskje så mange som 200-300 milliarder stjerner. Inntil for få år siden visste man ikke om det fantes andre planeter enn de 9 vi kjenner rundt vår egen sol. Det er bare på jorda vi vet at det finnes liv. Fra den første exoplaneten ble oppdaget i 1995 hadde man fram til januar 2004 oppdaget 105 planeter som kretset rundt tilsammen 91 stjerner. Det siste året er det oppdaget mer enn 30 nye planeter rundt andre stjerner enn vår egen sol, og det rapporteres stadig om nye oppdagelser. De fleste av disse planetene er store gasskjemper. Den minste av de som til nå er oppdaget har omtrent samme masse som Neptun, mens den største er mer enn 13 ganger tyngre enn Jupiter. Rundt stjernen Ypsilon Andromeda har man funnet tre planeter. Er det grunnlag for liv på noen av disse planetene? Foredraget vil gå gjennom ulike metoder for oppdagelse av exoplaneter, vise hvordan planeter er blitt oppdaget, og hvordan amatørastronomer med litt ekstrautstyr kan være med på å oppdage nye planeter. Møtereferat.

Tirsdag 19. april kl. 19⁰⁰ - 21³⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Piggyback- fotografering (av Erlend Langsrud, TAF). __NB__ : Generalforsamling TAF kl. 20⁰⁰ - 21³⁰.  Sammendrag : Piggyback-fotografering innebærer at man fotograferer stjernehimmelen med speilreflekskamera gjennom en vanlig kameralinse. Kameraet er montert på et ekvatorialmontert teleskop med motordrev for å kompensere for himmelrotasjonen. Ssammenlignet med fotografering gjennom teleskopet er det enkelt å ta gode deep-sky bilder med denne metoden. Man trenger ikke å investere i mye dyrt utstyr. Selv billige kameralinser kan gi skarpe stjerneavbildninger over store felt.

Torsdag 12. mai kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Vårt stellare nabolag (av Tom Reidar Henriksen, TAF). Sammendrag : Fokus innen astronomi har gjerne vært på de helt nære objekter (solsystemet), eller svært fjerne objekter (stjernehoper, galakser, eksotisk materie). Men bortsett fra å vite at Proxima Centauri er vår nærmeste stjerne utenom Sola, vet kanskje ikke de fleste hva som befinner seg like i vårt stellare nabolag. Hvis vi engang klarer å gjennomføre interstellare reiser, hva er det egentlig som finnes på menyen der ute? Foredraget vil være en gjennomgang av fakta om de stjernesystemene vi kjenner innenfor ca. 15 lysår.

Torsdag 25. august kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Hertzsprung-Russell diagrammet og stjerners utvikling (Birger Andresen, TAF). Sammendrag : I Hertzsprung-Russell diagrammet plottes stjerners farge / spektralklasse langs den horisontale aksen og deres totale energiutstråling langs den vertikale aksen med logaritmisk skala. Det viser seg da at de aller fleste stjernene ender opp på en relativt rett linje på skrå i diagrammet, mens resten klumper seg sammen i visse områder. Dette avslører svært mye om stjerners utvikling. De store linjene rundt dette beskrives i foredraget.

Tirsdag 20. september kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Reise til stjernene ? (Tom Reidar Henriksen, TAF). Sammendrag : Menneskeheten er godt i gang med å utforske planetene i solsystemet, og vi har til og med aktive sonder som nærmer seg Heliopausen og snart for alvor vil tre inn i det interstellare rom (Voyager 1 og 2). Drømmen om interstellare reiser har i flere årtier preget moderne science fiction med bl.a. filmer og serier som Star Wars og Star Trek. Men distansen til nærmeste stjerne er imidlertid så enorm at det krever signifikante kvantesprang innen fysikk og teknologi for å bringe reisetiden ned til et akseptabelt nivå (dvs. innenfor en generasjon). NASA's Jet Propulsion Laboratory tar utfordringen på alvor og forsker på en del eksotiske framdriftsteknologier og ideer. Foredraget gir en kort oversikt over eksisterende framdriftsteknologi, samt forsøker å kartlegge fremtidige teknologier man kjenner til og forsker på pr. i dag.

Fredag 21. oktober kl. 18⁰⁰ - 20⁰⁰ i auditorium B1, Bergavdelingen NTNU, Alfred Getz vei 2.  Vårt verdensbilde ved tusenårsskiftet (Prof. Øyvind Grøn, HiO og NAS). Sammendrag : Jeg tar utgangspunkt i at vi beskriver den materielle verden ved hjelp av fysikkens lover. Generell relativitetsteori har en viktig rolle her. Når det gjelder universet kommer jeg særlig til å snakke om  oppdagelsen fra 1998, at universets ekspansjon øker farten, og hvordan vi prøver å forklare dette. I denne sammenhengen blir det aktuelt å snakke om vakuumenergi og dens frastøtende gravitasjon.

Onsdag 16. november kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim . Et fotons fødsel, liv og død (Agnar Ødegård, TAF).Sammendrag : Verden hadde sett ganske så annerledes ut hadde det ikke vært for fotonet! Så lenge nøytrinoteleskopet og gravitasjonsdetektoren fortsatt bare finnes i science fiction-bøker, er fotoner ene og alene det mediumet astronomer har til rådighet for å utforske universet. Vi skal følge et foton fra det blir til i en kjernefysisk reaksjon inne i ei stjerne, hvilke "hindringer" det kan støte på i universet og hvordan det tilslutt opphører å eksistere og blir til et vagt minne, eller kanskje et flott bilde. På ferden vil vi se eksempler på hvilken type informasjon fotoner kan gi om universet.

Torsdag 8. desember kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim . Kulehoper og Åpne Stjernehoper (Terje Bjerkgård, TAF). Sammendrag : Ansamlinger av stjerner kalles for stjernehoper eller stjerne-assosiasjoner. Assosiasjoner er en løsere og mer stjernefattig ansamling av stjerner enn hopene, men i likhet med disse er også stjerner i assosiasjoner fysisk knyttet sammen og har et felles opphav. De åpne hopene har fra 20-50 stjerner til noen få tusen medlemmer, mens kulehopene inneholder opptil en million stjerner. De åpne hopene og assosiasjonene er unge, mens kulehopene er blant de eldste objektene i Universet. En annen forskjell er at de åpne hopene ligger i galakseplanet, mens kulehopene danner en halo rundt galaksen. Grunnen til disse forskjellene og hvordan de forskjellige hopene blir klassifisert i mer detalj blir gjennomgått på foredraget. Det blir også noen tips om hvordan vi best kan observere stjernehoper med forskjellig utstyr.

2006

Tirsdag 17. januar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Reise til stjernene ? Del II (Tom Reidar Henriksen, TAF). Sammendrag : Drømmen om interstellare reiser har i flere årtier preget moderne science fiction med bl.a. filmer og serier som Star Wars og Star Trek. Men distansen til nærmeste stjerne er imidlertid så enorm at det krever signifikante kvantesprang innen fysikk og teknologi for å bringe reisetiden ned til et akseptabelt nivå (dvs. innenfor en generasjon). Septemberforedraget konkluderte med at antimateriebaserte rakettmotorer i beste fall kan bringe ubemannede sonder til nærmeste stjerne innenfor en generasjon. Dette går fremdeles alt for sakte for fremtidens interstellare samfunn med bemannede stjernereiser på bare dager og uker. Kan det finnes "snarveier" gjennom tid-rommet som lar oss reise raskere enn lyset? Hvilke teorier ligger til grunn for konseptet hyperspace slik det presenteres i science fiction? Hva er prinsippet bak en warp drive? Bli med på en spennende reise inn i fremtidens mulige framdriftsteknologier.

Onsdag 15. februar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Gravitasjon (prof. Jan Myrheim, NTNU og TAF). Sammendrag : Jeg vil snakke generelt om gravitasjon, fra Kepler, via Newton og til Einstein. Mer spesielt om sterke gravitasjonsfelt, rundt nøytronstjerner og svarte hull. Einsteins ide om gravitasjonslinser ble lenge regnet som en kuriositet, men i dag er mange eksempler kjent.

Torsdag 16. mars kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Deep sky fotografering (Erlend Langsrud, TAF). Sammendrag : Foredraget handler om fotografering av deep sky objekter med spesiell vektlegging av bildebehandling. Hvordan stacker man flere eksponeringer? Hva er dark frame og flat field korreksjon? Hvordan får man frem svake partier (f.eks. spiralarmene i en galakse) uten at lyssterke områder (f.eks. galaksekjernen) overeksponeres? Prosessen gjennomgås på bærbar PC. Møtereferat.

Torsdag 27. april kl. 18³⁰ - 21³⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Generalforsamling. Mini-foredrag: Lek med gravitasjon (Stein O. Wasbø, TAF). Sammendrag : Lek med en gravitasjonsfelt-simulator er en spennende måte å få en bedre forståelse av hvordan planeter og stjerner, og andre  himmelobjekter beveger seg i forhold til hverandre. Dette foredraget blir mer en interaktiv lek med  gravitasjon enn et tradisjonelt foredrag. Det er laget en simulator for gravitasjonsfelt (Newtonsk), hvor man kan legge inn posisjon, hastighet og masse til himmelobjekter, og deretter simulere hvordan objektene vil bevege seg i hverandres gravitasjonsfelt. Det vil bli vist hvordan solsystemet oppfører seg,  og hvordan kometer kan komme inn og bli fanget i gravitasjonsfeltet til sola. Og hva skjer f.eks. hvis  mange stjerner befinner seg innenfor en kort avstand til hverandre? Hvordan vil stjernene bevege seg?  Vil vi få et stabilt system? Møtedeltagere oppfordres til å komme med ønsker på forhånd til ulike scenarier de kunne ønske seg simulert.

Tirsdag 23. mai kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Kosmiske stråler (Agnar Ødegård, TAF og VitNytt.no). Sammendrag : Daglig bombarderes vi av partikler fra verdensrommet. En stor del kommer fra Sola, men mange kommer fra andre deler av galaksen. Dette er en stor gåte, for UHECR (Ultra High Energy Cosmic Rays) er så kraftige at ingen kjent mekanisme i Melkeveien kan ha skapt dem. Selv moderne partikkelakseleratorer blir leketøy til sammenligning. De kan heller ikke komme fra andre galakser fordi de er for langt unna. Dette er et hett tema i astropartikkelfysikken i dag og omhandler alt fra urpartikler fra Big Bang, sorte hull, mørk materie, flerdimensjonale rom og til sjokkbølger i gammaglimt. Møtereferat.

Torsdag 24. august kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Hvordan finne frem på stjernehimmelen og noen flotte objekter på himmelen (Birger Andresen, TAF). Sammendrag : Foredraget handler om hvordan vi finner frem på stjernehimmelen, både til stjernebilder og til noen av de flotteste objektene vi kan se med små og moderat store amatørkikkerter. Karlvogna er et fint utgangspunkt for å finne andre stjernebilder, og et passe detaljert stjernekart og en prismekikkert er nyttige hjelpemidler når man skal "stjernehoppe" seg frem til objekter som ikke er synlige med bare øyet. Himmelkoordinater og årstidsvariasjoner blir forklart. Bilder av noen interessante objekter blir vist. Møtereferat.

Tirsdag 19. september kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Fjernstyrt astrofotografering via internett (Erlend Rønnekleiv, TAF). Sammendrag : De siste årene har det dukket opp flere observatorier som leier ut teleskoper med CCD-kamera som kan fjærnstyres via internett. Dette er rimelige alternativer sammenlignet med å kjøpe kostbart utstyr for bruk noen få netter per år her hjemme. Man har dessuten fordel av at observatoriene ligger på steder med gode og stabile observasjonsforhod, og observasjonene kan ofte foregå på dagtid pga. tidsforskjellene. Jeg vil fortelle om mine erfaringer med fotografering av galakser og emisjonståker fra RaS-observatoriet (www.ras-observatory.org/ras/) i USA . Se www.eronn.net/astro for bilder. Andre mulige aktiviteter med fjærnstyrt teleskop vil også bli diskutert, som f.eks søk etter eller observasjoner av supernovaer, asteroider, variable stjerner eller exoplaneter. I den grad det blir tid kan det også bli sagt litt om teknikker som benyttes ved digitale fotografering bildeprosessering, samt om ccd-brikkenes virkemåte og begrensninger knyttet til støy og metningseffekter. Møtereferat.

Tirsdag 17. oktober kl. 18⁰⁰ - 20⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Universets ekspansjon (prof. Øyvind Grøn, HiO og NAS). Sammendrag : Først omtales observasjoner som tyder på at universet utvider seg. Disse tolkes i lys av relativistiske universmodeller, og Hubbles lov omtales. Er det rommet som utvider seg eller beveger galaksehopene seg gjennom rommet? Videre omtales observasjoner som tyder på at universets ekspansjon øker farten, og hvordan dette kan forklares som en virkning av frastøtende vakuumgravitasjon. Nye arbeider av foredragsholderen og hans kolleger viser at observasjonene også kan forklares uten å trekke inn akselerert kosmisk ekspansjon og frastøtende vakuumgravitasjon, dersom vi bor nær sentrum i et inhomogent univers hvor den kosmiske ekspansjonen er større i vår del av universet enn andre steder. Møtereferat.

Torsdag 9. november kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Antimaterie: Fremtidens rakettdrivstoff (Tom Reidar Henriksen, TAF). Sammendrag : For bare noen tiår siden var begrepet antimaterie utopi og ren science fiction. Antimaterie er den direkte motsats til vanlig materie, og når materie og antimaterie kommer sammen - kalt annihilering - frigjøres det ufattelige mengder energi, mye mer enn fisjon og fusjon kan skape. Antimaterie vil være det perfekte drivstoff som bl.a. i kombinasjon med fisjon og fusjon kan muliggjøre interplanetariske bemannede reiser. Det vil også være det eneste drivstoffet som engang kan bringe oss til stjernene gitt at vi kan klare å produsere tilstrekkelige mengder. Teknologisk utvikling innen kvantefysikk har gjort det mulig å produsere og lagre ørsmå mengder antiprotoner til eksperimentelle formål, og det forskes stadig på forbedret lagring og økt produksjon. Ulike rakettmotor-design basert på antimaterie har vært på tegnebordet, og foredraget vil sette fokus på disse framtidsvisjonære framdriftsalternativene. Møtereferat.

Onsdag 6. desember kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Meteoritter (Terje Bjerkgård, TAF). Sammendrag : Typer, opphav, kjemisk sammensetning, struktur, kjennetegn, identifikasjon (hvordan skille meteoritter fra andre steiner), meteorittfunn i Norge, leting etter meteoritter og nedslagsstrukturer. Møtereferat.

2007

Onsdag 24. januar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Gravitasjonslinser (Professor Jan Myrheim, NTNU og TAF). Møtereferat. Sammendrag: En gravitasjonslinse er et gravitasjonsfelt rundt en stor masse (stjerne, galakse, galaksehop) som bøyer av lyset fra lyskilder som ligger bak. Einstein skrev en artikkel om emnet i 1936, men den vakte liten interesse, fordi få trodde at gravitasjonslinser noen gang ville bli observert. I dag er gravitasjonslinser et nyttig hjelpemiddel for astronomene, og de utnytter særlig tre effekter.

1. Galakser og galaksehoper kan gi forstørrede (og fortegnede) bilder av fjernere galakser og kvasarer.
2. Stjerner og andre kompakte objekter i Melkeveien kan fungere som brennglass og forsterke lyset fra fjernere stjerner. Effekten kalles mikrolinsing, og brukes i systematisk leting etter mørk materie i Melkeveien i form av "MACHOs" ("MAssive Compact Halo Objects"). Metoden har faktisk ført til oppdagelse av minst en planet utenom solsystemet.
3. Såkalt "svak linsing" (mange små avbøyinger av lys) får galakser til å se litt deformerte ut. Effekten brukes til å kartlegge fordelingen i rommet av den ukjente mørke materien som postuleres av kosmologene.

Torsdag 15. februar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Månen - vår naboklode (Erlend Langsrud, TAF). Sammendrag:  Månen er det mest spektakulære objektet på natthimmelen. Med sin skjønnhet, skiftende faser og  "hav" som kan sees med det blotte øye er det ikke rart den har vært gjenstand for mye spekulasjon og forskning opp gjennom historien.  Månelandingen i 1969 blir av mange ansett som et vendepunkt i verdenshistorien. Månen har vært avgjørende for å forstå hva jorden er og hvilken plass vi har i universet. Den er tiltenkt en viktig rolle i utforskningen av verdensrommet også i fremtiden. Møtereferat.

Torsdag 15. mars kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Svarte hol: Eksotiske objekt i universet (Prof. Jens O. Andersen, NTNU). Sammendrag :  Svarte hol er ein konsekvens av Einsteins generelle relativitetsteori som blei lansert i 1915. I foredraget vil eg diskutere historia  og nokre av eigenskapane til desse objekta: Horisont, singularitet, og ergosfæren til roterande svarte hol. Møtereferat.

Onsdag 18. april kl. 19⁰⁰ - 21³⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Pizzakveld m/generalforsamling. Vi bestiller pizza og koser oss med bl.a. å se en dokumentar om leting etter metoritter i forbindelse med den enorme ildkula over Sikhote-Alin i 1947.

Tirsdag 8. mai kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim.  Solen: Hvorfor er koronaen så varm? (Dr. Mari Anne Killie, UiO). Sammendrag: Overflata til sola er 6000 grader varm, mens den ytre atmosfæren – koronaen – er flere millioner grader varm. Dette har forundret astronomer siden den varme koronaen ble kjent for drøye 60 år siden. Jeg vil fortelle litt om hvordan man oppdaget at koronaen er så varm og om noen tidligere og nåværende teorier for hva dette kan skyldes. Selv om detaljene er ukjent er det faktisk ikke egentlig så vanskelig for sola å "lage" en korona!.

Mandag 3. september kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Nytt hovedteleskop for TAF - diskusjon rundt valg av teleskop og finansiering. Teknisk gruppe ved gruppeleder Erlend Langsrud presenterer de mest aktuelle teleskopene og Birger Andresen innleder om finansieringsplanen. I tillegg : Astronyheter, fotografier og sosialt samvær med kaffe og kaker. Møtereferat.

Tirsdag 25. september kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. RCB'er - Stjerner som tidvis innhylles i skyer av sot (Birger Andresen, TAF). R Coronae Borealis stjerner er blant de mest interessante stjernene vi kjenner. Med typisk to-tre års mellomrom faller de plutselig inntil 8 magnituder fordi de feller ut fine sotpartikler og danner skyer av sot som blokkerer lyset fra stjernen. Utbruddene er svært uregelmessige og forskjellige fra gang til gang. Det er også tiden mellom to utbrudd. Dette gjør dem til favorittobjekter for mange observatører av variable stjerner. Stjernene er ekstremt fattige på hydrogen, og har uvanlig mye karbon på overflaten. Vi kjenner kun noen titalls stjerner av denne typen. Det er derfor mye vi ennå ikke vet om dem. I tillegg : Astronyheter, fotografier og sosialt samvær med kaffe og kaker. Møtereferat.

Tirsdag 13. november kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Utforskningen av Mars (Terje Bjerkgård, TAF). Sammendrag: Det har vært, og er, svært mye utforskning av planeten Mars for tiden. Hele fire sonder (tre fortsatt aktive) har kretset rundt planeten i de siste årene og har sendt tilbake svært mange knivskarpe bilder og annen informasjon. To rovere (fjernstyrte biler) har kjørt rundt på overflaten i over fire år og er fortsatt aktive. Denne aktiviteten har ført til mange spennende oppdagelser om den røde planets historie og oppbygging, og ikke minst når det gjelder muligheten for liv på planeten. Foredraget vil presentere en historisk oversikt over utforskningen, oppdagelsene fram til i dag og framtidige planer for Mars-utforskningen.. I tillegg : Astronyheter, fotografier og sosialt samvær med kaffe og kaker.

Torsdag 13. desember kl. 18³⁰ - 20⁰⁰ (Merk tiden!) i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Astrofysikkens gullalder (Prof. Jan Myrheim, NTNU og TAF). Sammendrag: Vi lever midt i en gullalder for astronomi og astrofysikk. Det skyldes i stor grad stadig nye og forbedrede teknikker for å observere Universet, både fra bakkenivå og fra romsonder. Jeg vil snakke om utviklingen på dette området, og om hva slags nye data vi får, og kan få, om fjerne stjerner og galakser. I tillegg : Sosialt samvær med kaffe og kaker. Etterpå blir det ekstraordinær generalfosamling (se nedenfor).

Torsdag 13. desember  kl. 20⁰⁰ - 22⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Ekstraordinær Generalforsamling for å vedta kjøp av teleskop- og utstyr (del 1 av 2). Etterbestilling av ekstra utstyr gjøres når vi vet total pengesum vi har til rådighet, dvs. etter at alle søknader til fond er behandlet i mars. Et naturlig tidspunkt for bestilling av ekstra utstyrpakke (del 2 av 2) er derfor ordinær generalforsamling i april 2008. Innkalling og sakspapirer.

2008

Torsdag 17. januar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Astrofysikkens gullalder del 2 (Prof. Jan Myrheim, NTNU og TAF). Sammendrag: Vi lever midt i en gullalder for astronomi og astrofysikk. Det skyldes i stor grad stadig nye og forbedrede teknikker for å observere Universet, både fra bakkenivå og fra romsonder. Jeg vil snakke om utviklingen på dette området, og om hva slags nye data vi får, og kan få, om fjerne stjerner og galakser. Dette er del 2 av foredraget som ble holdt i desember. Som vanlig blir det sosialt samvær med kaffe og kaker. Møtereferat.

Tirsdag 26. februar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Spektralanalyse - En primærkilde til kunnskap om Universet (Birger Andresen, TAF). Sammendrag: Lys og annen elektromagnetisk stråling er den dominerende kilden til informasjon om Universet. Foredraget forteller om noen av de viktigste metodene for å avdekke hva som finnes der ute i det store kosmos. Som vanlig blir det sosialt samvær med kaffe og kaker.

Onsdag 26. mars kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Historia til Universet på ein time (Prof. Jens O. Andersen, NTNU). Sammendrag: Eg skal fortelle om utviklinga til Universet frå Big Bang og fram til idag. Observasjonar av bakgrunnsstrålinga og spiralgalaksar har gitt oss ny kunnskap om mørk materie og mørk energi. Kva har dette så seie for utviklinga til Universet framover? Som vanlig blir det sosialt samvær med kaffe og kaker.

Tirsdag 15. april kl. 19⁰⁰ - 21³⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Generalforsamling. Det blir vist et astronomirelatert TV/Video/DVD-program som underholdning. I tillegg blir det gratis bevertning som vanlig.

Onsdag 14. mai kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Kan måneformørkelse føre til jordskjelv? - "Geologiske" fenomener i Solsystemet (Terje Bjerkgård, TAF). Sammendrag: Planeter og andre objekter virker på hverandre via tyngdekrefter. Månen og Sola styrer for eksempel flo og fjære på Jorda. Hvor store er disse kreftene og hva kan de føre til alene eller dersom flere effekter drar i samme retning? I tillegg blir det gratis bevertning som vanlig.

Mandag 1. september Fra kl. 20⁰⁰ ved observatoriet i Bratsberg. Oppmøte kl. 19¹⁵ ved Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim, for de som trenger skyss eller ikke vet hvor observatoriet ligger. Opplæring i bruk av observatoriet ved Birger Andresen (TAF). Sammendrag: TAF har våren 2008 anskaffet og montert opp et nytt hovedteleskop, en Celestron CGS 1400 med hele 35 cm lysåpning, i vårt observatorium i Bratsberg. For at flest mulig skal få glede av teleskopet åpner vi sesongen med et opplæringskurs. Tidlige høstkvelder lar oss demonstrere funksjonalitet i fullt dagslys tidlig på kvelden, men etterhvert som det mørkner vil vi kunne teste kunnskapen vår i praksis ved å observere objekter på himmelen. Kaffe og kaker serveres ved observatoriet. Møtereferat.

Tirsdag 23. september kl. 18⁰⁰ - 20⁰⁰ i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. Astronomi og klima (prof. Øyvind Grøn, HiO). Sammendrag: Hvordan påvirkes klimaet vårt av astronomiske hendelser og fenomener? Kan dette være en medvirkende årsak til klimaendringer i vår tid, direkte eller indirekte? Kaffe og kaker serveres i pausen etter foredraget. Møtereferat. Hele foredraget som Powerpoint finner du her (13 MB)

Tirsdag 28. oktober kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰. Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. Hvorfor mørk materie er bare tull (stip. Karsten A. Kvalsund, NTNU og TAF). Sammendrag: Modified Newtonian Dynamics (MOND) er en alternativ kosmologisk teori som forklarer galaksers merkelige rotasjon og universets aksellererende ekspansjon uten å innføre eksotiske begreper som mørk materie og mørk energi som i så fall må utgjøre hele 96% av universet. Teorien forklarer dette bl.a. ved å anta at Newtons 2. lov F = ma ikke er helt lineær for veldig små aksellerasjoner. Kaffe og kaker serveres i pausen etter foredraget. Møtereferat. Hele foredraget som Pdf-fil finner du her.

Onsdag 26. november kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Sola har tatt pause: Har vi global nedkjøling i vente? (Tom Reidar Henriksen, TAF). Sammendrag: Sola er forbausende stille for tiden. Den neste solflekksyklusen (syklus 24) skulle ha vært på oppadgående allerede i 2006. Fra tidligere århundrer med målinger vet vi at manglende solaktivitet sammenfaller med globale kuldeperioder. Endel sol- og klimaforskere tror vi er på vei inn i en ny periode med lav solaktivitet, muligens en repetisjon av Dalton-minimumet fra 1790-1830 mens noen sågar tror solflekkene totalt vil opphøre f.o.m. 2015 slik at vi får et nytt Maunder-minimum: en periode på 70 år fra 1645 praktisk talt uten solflekker som sammenfalt med en ekstrem kuldeperiode kalt "den lille istid". Foredraget gjennomgår endel relativt ferske målinger og modeller som sannsynliggjør mulighetene for dette. Som vanlig serveres det gratis kaffe og kaker i pausen etter foredraget.

Torsdag 11. desember - Jubileumsmøte! kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Kan tidevannskrefter føre til jordskjelv? (del 2) (Arne Bjerge og Terje Bjerkgård, TAF). Sammendrag: Planeter og andre objekter virker på hverandre via tyngdekrefter. Månen og Sola styrer for eksempel flo og fjære på Jorda. Hvor store er disse kreftene og hva kan de føre til alene eller dersom flere effekter drar i samme retning? Vi vet at tidevannskrefter kan føre til dramatiske endringer og geologiske effekter mange steder i Solsystemet, men hva med vårt Jord-Måne system? Det blir blant annet vist en del tankevekkende simuleringer på grunnlag av et stort datamateriale vi har når det gjelder jordskjelv. Bursdagskake og kaffe i pausen etter foredraget!

2009

Torsdag 15. januar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Programvare for astronomi (flere foredragsholdere fra TAF). Sammendrag: Noe av den beste programvaren for astronomi er faktisk gratis! Vi lister opp hva som finnes og gjennomgår funksjonaliteten til et utvalg kvalitetsprogrammer, bl.a. Cartes du Ciel, Virtual Moon Atlas, Celestia, Sky Map Pro m.fl. Som vanlig serveres det gratis kaffe og kaker i pausen etter foredraget. Møtereferat.

Tirsdag 17. februar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Ønskereprisen: Fjernstyrt astrofoto via internett (Erlend Rønnekleiv, TAF). Foredraget ble holdt september 2006 og ble stemt frem som ønskereprise av TAF's medlemmer på epost-lista. Sammendrag: De siste årene har det dukket opp flere observatorier som leier ut teleskoper med CCD-kamera som kan fjærnstyres via internett. Dette er rimelige alternativer sammenlignet med å kjøpe kostbart utstyr for bruk noen få netter per år her hjemme. Man har dessuten fordel av at observatoriene ligger på steder med gode og stabile observasjonsforhod, og observasjonene kan ofte foregå på dagtid pga. tidsforskjellene. Som vanlig serveres det gratis kaffe og kaker i pausen etter foredraget. Møtereferat.

Onsdag 18. mars kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Er naturkonstantene konstante? (Prof. Jan Myrheim, NTNU og TAF). Sammendrag: Fysikken er full av konstanter. Når vi for eksempel måler lengde med en tommestokk, så gjør vi det blant annet fordi vi mener at lengden av tommestokken er konstant, uavhengig av tid og sted og uavhengig av retningen: loddrett, vannrett, øst-vest eller nord-sør. Jo mer nøyaktig vi måler, jo større grunn er det til å spørre om måleenhetene våre virkelig er konstante. Noen få naturkonstanter regner vi som mer fundamentale enn andre, og til syvende og sist blir spørsmålet om disse såkalte fundamentalkonstantene virkelig er konstante. I følge noen mer eller mindre spekulative teorier må de variere med tiden. Den eneste observasjonen hittil som kan tyde på at en fundamental naturkonstant varierer med tiden, er nøyaktige målinger de siste årene av spektrallinjer i lys fra kvasarer. Disse målingene antyder at den såkalte finstrukturkonstanten, som bestemmer innbyrdes forhold mellom spektrallinjene, kan ha forandret seg i løpet av noen milliarder år. Som vanlig serveres det gratis kaffe og kaker i pausen etter foredraget. Møtereferat.

Tirsdag 21. april kl. 19⁰⁰ - 21³⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Mini-foredrag: Solflekksyklus 24 (av Tom R. Henriksen, TAF). Sammendrag: Den 4. januar 2008 dukket den første solflekken opp som tilhører syklus 24. I november-foredraget ble det bl.a. sett på mer eller mindre heldige prediksjoner av forløpet til denne kommende solflekksyklusen, og på NAS-lista avholdes et veddemål om når solflekk-minimum mellom syklus 23 og 24 inntreffer. Nå i april vet vi sannsynligvis litt mer om denne syklusen. Generalforsamling. Etter foredraget avholdes den årlige generalforsamlingen i TAF. I pausen før generalforsamlingen serveres det gratis kaffe og kaker.

Tirsdag 26. mai kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Observasjoner av solens magnetiske strukturer (av Øystein Langangen, UiO). På solen ser vi magnetiske strukturer på veldig mange forskjellige skalaer, fra de helt minste (100 km) på størrelse med teleskopenes oppløsningsevne, til enorme solflekker flere tusen km store. Magnetiske strukturer er viktige både for å forstå mekanismene som varmer opp solens ytrelag til ca 1 million grader. De er også viktige for å forstå variasjonene av solens totale utstråling. I dette foredraget vil jeg vise og diskutere observasjoner av disse strukturene observert med det svenske solteleskopet på La Palma, verdens skarpeste solteleskop. Som vanlig serveres det gratis kaffe og kaker i pausen etter foredraget. Møtereferat.

Torsdag 3. september kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen

Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Utfordrende deep-sky observasjoner (av Eric André Jensen, TAF). Sammendrag: Foredraget omhandler observasjoner av deep-sky objekter gjennom teleskop. Det vil bli snakket om hvorfor vi observerer deep-sky objekter og hva man kan se under forskjellige observasjonsforhold, gjennom teleskop av diverse størrelser. Objekter blir behandlet etter kategori. Det vil bli gitt flere eksempler av varierende vanskelighetsgrad, som oftest basert på foredragsholderens erfaringer. Gratis servering i pausen etter foredraget. Møtereferat.

Torsdag 8. oktober kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Ekstrasolare planeter (av prof. Øyvind Grøn, HiO og NAS). Sammendrag: Først går jeg gjennom observasjonsmetodene når det gjelder å oppdage eksoplaneter, særlig dopplermetoden og formørkelsesmetoden. Så tar vi for oss de viktigste oppdagelsene. Ikke minst de som anngår hva vi har fått vite om atmosfærene til noen av eksoplanetene. Jeg runder av med noen spekulasjoner om hva vi kan vente oss av fremtidige observasjoner. Som vanlig blir det kaffe og kaker i pausen etter foredraget. Møtereferat.

Tirsdag 3. november kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. En reise blant stjerner og planeter (av Birger Andresen, TAF). Sammendrag: Vi starter på jorda og drar på tur derfra til de yttereste dyp via solsystemet og vår egen galakse. På turen ser vi nøyere på en rekke utvalgte objekter i vårt mangfoldige og spennende univers. Foredraget er ment som et introduksjonskurs om solsystemet og universet. Det er spesielt tilpasset nybegynnere, men også de mer erfarne hobbyastronomer vil ha glede av det. Gratis servering i pausen etter foredraget. Møtereferat.

Onsdag 2. desember kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. Utforskningen av solsystemet de siste årene (av Terje Bjerkgård, TAF). Møtereferat.

Sammendrag: Vi ser nærmere på hva som er funnet ut med de forskjellige romsondene de siste 3-5 årene. Det blir en presentasjon som starter med Sola og tar de forskjellige planetene og andre smålegemene utover i solsystemet i tur og orden. Vi ser også litt på hva som er planene til romfartsorganisasjonene framover. Gratis servering i pausen etter foredraget.

2010

Torsdag 14. januar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. Når månen dekkjer for sola (av Herman Ranes, TAF). Sammendrag: Ei total solformørking er truleg det mest spektakulære eit menneske kan oppleva i naturen. Ved fleire høve har Herman Ranes sjølv vore vitne til dette naturfenomenet. Samstillingar mellom måne og sol har vore med på å auka kunnskapen vår om universet, dei har sett spor etter seg i historie og religion, og i dag lèt astroturistar seg freista halve jorda rundt for å oppleva at dag vert til natt. Som vanlig blir det gratis kaffe og kake i pausen etter foredraget. Foredrag.

Onsdag 10. februar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. CCD-kameraet, et redskap for astronomer (av prof. Jan Myrheim, NTNU og TAF). Sammendrag: Nobelprisen i fysikk for 2009 ble gitt til Charles Kao, for oppfinnelsen av optiske fibre, som kan transportere nærmest ubegrensede mengder data, og til Willard Boyle og George Smith, for oppfinnelsen av digitalkameraet, som produserer det meste av datamengdene som transporteres gjennom de optiske fibrene.
Boyle og Smith brukte en time på å skissere prinsippet for CCD-kameraet, som ikke minst har revolusjonert astronomien. Jeg vil prøve å gi en (like kort, eller kortere) innføring.
Det serveres kake og kaffe i pausen etter foredraget. Foredrag.

Onsdag 17. mars kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Drakeligningen, jakten på utenomjordisk intelligens (av Yngve Hopstad, NTNU). Sammendrag: Er vi alene i galaksen, eller finnes det andre der ute? Dette er et svært fascinerende spørsmål, og de siste års oppdagelser av planeter utenom vårt solsystem, har gitt spørsmålet ny mening. Foredraget vil basere seg på en artikkel jeg publiserte i tidsskriftet: Fra Fysikkens Verden nr. 3 i 2009. I denne artikkelen beskriver jeg en ligning som kalles Drakeligningen. Drakeligningen har som formål å bestemme antallet sivilisasjoner som vi kanskje kan kommunisere med i vår galakse. Men for at de skal kunne finnes tror vi at de må oppfylle visse kriterier, som hvor de er plassert hen i galaksen, avstanden til den lokal solen, type planet osv. Disse kriteriene eller betingelsene kan så uttrykkes i faktorer, som Drakeligningen er sammensatt av. Og det er disse faktorene og betydningen av dem i Drakeligningen, som jeg vil diskutere i foredraget.
I pausen etter foredraget serveres det som vanlig kaffe og kaker (gratis).

Tirsdag 13. april kl. 19⁰⁰ - 21³⁰ i Autronicahallen Haakon VII's gt. 4 på Lade i Trondheim. Generalforsamling.

Tirsdag 25. mai kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i rom E4-107 i Realfagbygget , NTNU. Avstander i rommet (av Birger Andresen, Terje Bjerkgård og Stein O.Wasbø - TAF). Sammendrag: Det er mange metoder for å måle avstander i verdensrommet. Vi starter langt tilbake i tid da sola ble antatt å være sånn omtrent 30 cm i diameter. Snart jobber vi oss videre til mer korrekte tall for til de nære objektene, hvor avstanden kan måles direkte. Etter hvert bygger vi oss gradvis utover til de store avstandene ved hjelp av ulike objekter som vi vet sånn omtrent den virkelige energiutstrålingen til før vi tar det siste skrittet ut til universets grenser med rødforskyvning kombinert med standardmodellen for Big Bang. Alt dette gjøres i beste mening og med et lønnlig håp om at ingen skal le rått av oss om X antall år på samme måte som vi nå ler av de tidligste estimatene for solas størrelse. Som vanlig blir det kaffe og kaker i pausen etter foredraget. Foredrag.

Tirsdag 7. september kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. Å finne frem på stjernehimmelen (av Birger Andresen, TAF). Sammendrag: Det å finne frem på stjernehimmelen for en nybegynner er som å komme til en ny by. Man trenger et passe detaljert kart og minst et kjent utgangspunkt i jakten på det man vil se. Deretter handler det mest om tålmodighet og terping. Først lærer man seg noen få karakteristiske stjernebilder og bruker disse som "pekere" til andre stjernebilder med sterke stjerner eller lett gjenkjennelig form i nærheten. Deretter jobber man seg videre utover til de mindre iøynefallende stjernebildene etter behov. Å finne galakser og andre interessante objekter er ofte vanskelig for mange som forventningsfullt monterer opp sitt nye teleskop for første gang. Teknikker, hjelpemidler og utfordringer vedrørende dette blir også beskrevet. Som vanlig blir det gratis servering i pausen etter foredraget. Foredrag.

Torsdag 16. september kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. Jakten på universets kjempelinser (av Håkon Dahle, UiO). Sammendrag: Gravitasjonslinser i universet forstørrer, forsterker og  forvrenger bildet av fjerne objekter og kan derfor brukes til å studere lyset fra ekstremt fjerne og lyssvake galakser – lys som ble sendt ut da universet var mindre enn en milliard år gammelt. Foredragsholderen vil i foredraget ta tilhørerne med til de store observatoriene på Hawaii og Kanariøyene hvor observasjonsdataene blir samlet inn og fortelle om de nyeste forskningsresultatene. Som vanlig blir det gratis servering i pausen etter foredraget. Foredrag (18MB).

Onsdag 6. oktober kl. 18⁰⁰ - 20⁰⁰ i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. Universets ekspansjon og mørke energi (av prof. Øyvind Grøn, HiO, UiO og NAS). Sammendrag: Jeg forklarer hvordan vi kommer fra observasjoner av supernovaer av type Ia til den konklusjon av 70 % av universets innhold ser ut til å være en type mørk energi som forårsaker frastøtende gravitasjon. Noen av egenskapene til den mørke energien vil bli diskutert. Gratis kaffe og kake i pausen etter foredraget. Foredrag.

Tirsdag 2. november kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. Vet vi hvor gamle Jorda, Solsystemet og Universet er? (av Terje Bjerkgård, TAF). Sammendrag: Det sies ofte at vårt Solsystem er 4.6 milliarder år gammelt, at en stjerne f.eks. er 3 milliarder år gammel, at en åpen stjernehop har en alder på 10 millioner år og ikke minst at Universet nå er stadfestet til å være 13.7 milliarder år gammelt. Men hvordan kan vi vite det? Det er det som forsøkes forklart i foredraget. Først blir det oppfatninger av Jordas alder opp gjennom historien, fossiler og prinsippene for moderne og direkte aldersdateringer av jordisk og utenomjordisk materiale. Deretter forklares hvordan vi beregner aldre til stjerner og stjernehoper og ikke minst galakser. Til slutt sees nærmere på beregningene av Universets alder. Gratis kaffe og kake i pausen etter foredraget Foredrag (19MB).

Torsdag 9. desember kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. Melkeveien (av Tom Reidar Henriksen, TAF). Sammendrag: Vi vet at solsystemet vårt er en del av en kjempemessig spiralgalakse med diameter ca. 100.000 lysår, av historiske årsaker kalt Melkeveien. Alle stjerner vi ser med det blotte øyet på nattehimmelen er stjerner i vårt nabolag i Melkeveien, de aller fleste i vår lokale spiralarm kalt Orion-armen. Siden vi befinner oss på innsiden er det vanskelig å danne seg et nøyaktig bilde av hvordan den egentlig ser ut utenfra. De enorme støvbåndene sperret lenge utsikten vår inn mot sentrum, men observasjoner i andre bølgelengder enn synlig lys har avslørt mye av strukturen. Så forskerne har ganske gode modeller av galaksen. Hvilke andre spiralarmer finnes (og kan vi observere dem)? Hvordan ser kjernen ut? Og hva annet vet vi egentlig om vår egen galakse? Gratis kaffe og kake i pausen etter foredraget. Foredrag.

2011

Onsdag 12. januar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. Lakstronomi (av Arne Bjerge, TAF). Sammendrag: Månens og solens gang har innvirkning på Norges to største eksportnæringer, olje- og gassutvinning samt oppdrett av laks og ørret. Vi skal se nærmere på hvilke praktiske utfordringer oppdrettere av laks og ørret har som følge av tidevannet. Vi skal også se på hvordan laksens livssyklus er påvirket av solens gang og hvordan vi lurer den litt. Det blir demonstrasjon av programvare som viser tidevannets variasjoner, spesialsydd for oppdretterne. Vel møtt til en kveld i tverrfaglighetens tegn, hvor tre fag krysser hverandre. Som vanlig serveres det kaffe og kaker i pausen etter foredraget. Foredrag.

Torsdag 17. februar kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. Mekanismene bak Type II supernovaer (av Yngve Hopstad, NTNU). Sammendrag: Når en massiv stjerne "dør" kaller vi det en supernova, disse hendelsene har vært observert av mennesker i lang tid. De første observasjoner som vi vet sikkert ble gjort av kinesiske astrologer i 1054 etter Kr. En enda tidligere observasjon skal ha vært gjort her i Europa, i 1006. Overraskende er det at ingen observasjoner fra Kina forteller om denne gjestestjernen (som de kalte disse stjernene). I mitt foredrag vil jeg snakke om mekanismene vi tror ligger bak hvorfor massive blir til supernovaer. Dette er selvfølgelig svært komplisert, så jeg skal bare ta for meg de viktigste mekanismene så som: -kollaps av jernkjerne-fotodesintegrasjon av atomkjerner-nøytrinoer-degenerasjonstrykk-sjokkbølger-lyskurver-nøytronstjerne/pulsar... Som vanlig serveres det kaffe og kaker i pausen etter foredraget. Møtereferat.

Torsdag 3. mars kl. 18⁰⁰ - 20⁰⁰ i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. Astrofotografering med CCD-kamera (av Arne Danielsen, NAS). Sammendrag: Med ekstreme brennvidder (fra vidvinkel til flere meters brennvidde) og lange eksponeringer må astrofotografering nesten kunne betegnes som en ekstremsport. Gode resultater krever nøye planlegging, masse øvelse og fokus på detaljer. I dette foredraget vil jeg forsøke å gå igjennom noen av de utfordringer man møter ved denne type fotografering og hvilke håndgrep man kan gjøre for å oppnå et bedre resultat. Foredraget tar for seg fotografering med CCD-kamera, men det meste vil også være relevant for astrofotografering med andre typer kamera. Som vanlig serveres det kaffe og kaker i pausen etter foredraget. Møtereferat.

Tirsdag 5. april kl. 19⁰⁰ - 21³⁰ i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. Generalforsamling. Møtet åpnes med en astronomi-relatert dokumentarfilm. I pausen før generalforsamlingen, som starter 20¹⁵, vil det bli servert pizza. Møtereferat.

Onsdag 4. mai kl. 19⁰⁰ - 21⁰⁰ i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. Interstellar gass i solsystemets nærhet (av Tom Reidar Henriksen, TAF). Sammendrag: Melkeveien er full av interstellar gass, og mange har vel sett spektakulære astrofotografier av gasståker som Oriontåken og Slørtåken. Men finnes det interstellar gass nær solsystemet? Foredraget tar for seg kartlegging av interstellar gass og partikkelstrømmer i solsystemets umiddelbare nabolag, hvordan solsystemet har beveget seg og vil fortsette gjennom disse gassansamlingene, samt ny viten om heliosfærens form, utstrekning og funksjon. Voyager 1 og 2 er faktisk enda i live siden oppskytningen i 1977 og gir oss forbløffende måledata om partikkelvinder ved solsystemets ytterste grense. NASA sendte også opp Interstellar Boundary EXplorer (IBEX) i jordbane i oktober 2008 for å kartlegge heliosfæren, og det har gitt oss svært interessante og uventede resultater. Som vanlig serveres det kaffe og kaker i pausen etter foredraget. Møtereferat. Foredrag.

Onsdag 31. august kl. 18:00 - 20:00 (merk klokkeslettet) i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda: Einsteins relativitetsteori - en populær innføring i den generelle relativitetsteorien (av prof. Øyvind Grøn, HiO, UiO og NAS). Sammendrag: Foredraget følger innledningsvis Einsteins tankegang da han konstruerte relativitetsteorien. Vi kommer innom det merkelige fenomenet at tiden står stille ved overflaten av et svart hull. Muligheten for tidsreiser diskuteres. Og frastøtende gravitasjon. Og hva relativitetsteorien sier om universets ekspansjon. Som vanlig serveres det kaffe og kaker i pausen etter foredraget. Møtereferat. Foredrag.

Onsdag 5. oktober kl. 19:00 - 21:00 i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda: Stjernespektra og stjerners fødsel, liv og død (av Birger Andresen, TAF). Sammendrag: Lyset fra stjernene er en fantastisk kilde til informasjon blant annet om deres fødsel, liv og død. Elementær spektralanalyse og såkalte Hertzsprung-Russell diagram er viktige metoder og verktøy for å forstå hvordan stjerner utvikler seg. Disse forklares i foredraget på en popularisert måte og eksempler blir gitt på hva vi kan bruke de til. Noen sentrale begreper så som lysstyrkeskala, fargeindeks, spektralklasser og lysstyrkeklasser blir kort omtalt. Hovedtemaet for foredraget er å forklare de ulike fasene av en stjernes liv. Foredraget bør egne seg både for nybegynnere og for viderekomne hobbyastronomer. Som vanlig serveres det kaffe og kaker i pausen etter foredraget. Møtereferat. Foredrag.

Torsdag 10. november kl. 19:00 - 21:00 i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda: Reisen til Mars (av Tom Reidar Henriksen, TAF). Sammendrag: Hvordan vil en bemannet romferd til Mars kunne gjennomføres? Hvilke utfordringer må løses? Når vil en slik ferd tidligst kunne skje? Som vanlig serveres det kaffe og kaker i pausen etter foredraget. Møtereferat. Foredrag.

Torsdag 1. desember kl. 19:00 - 21:00 i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda: Galaksedannelse og Universets utvikling (av Terje Bjerkegården, TAF). Sammendrag: Galaksedannelse og deres utvikling er knyttet opp mot prosessene som skjedde etter Big Bang for 13.7 milliarder år siden. Foredraget vil ta for seg hvordan man tenker seg de første galaksene oppstod. Videre vil vi se på hvordan spiralgalakser og elliptiske galakser dannes og utvikles, blant annet gjennom galaksekollisjoner, og sammenhenger mellom supermassive svarte hull i galaksekjernene og galaksene vil bi diskutert. Foredraget vil også komme inn på klassifikasjon av galakser. Som vanlig serveres det kaffe og kaker i pausen etter foredraget. Møtereferat. Foredrag.

2012

Torsdag 26. januar kl. 19:00 - 21:00 i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda
En innføring om solsystemet (av Birger Andresen, TAF).
Sammendrag: Det gis en oversikt over objekter og fenomener i solsystemet; sola, planeter, måner, asteroider, kometer, meteorer og meteoritter. Vi går gjennom størrelser på objektene, avstander, omløpstider og fysiske egenskaper. Planetbaner og grunnleggende begreper som f.eks. faser, perihel, aphel, opposisjon og konjunksjon blir forklart. Vi kommer også inn på andre tema, som f.eks. månens faser og formørkelser, partikkelstrålingen fra sola (som bl.a. gir opphav til nordlys), samt observasjon av planetene og deres måner. Denne innføringen bør passe godt for nybegynnere. Som vanlig serveres det kaffe og kaker etter foredraget. Klikk for å se Møtereferat og Foredrag.

Torsdag 1. mars kl. 19:00 - 21:00 i auditorium R2 i Realfagsbygget på Gløshaugen, TAF-møte (i samarbeid med Tekna)
Den stormfulle Sola - hvordan påvirker den vårt teknologibaserte samfunn og klima (av Pål Brekke, Norsk Romsenter).
Sammendrag: Mange tenker nok på sola som en fredelig, gul kule som glir over himmelen og gir oss lys og varme hver eneste dag. Men sola er en stormfull kjempe som påvirker jordkloden på mange måter. Solstormer som treffer magnetosfæren fører til nordlys og romvær. Det er vel kjent at dette påvirker vårt teknologibaserte samfunn, bl.a. ved forstyrrelser og i verste fall sammenbrudd i radiokommunikasjons- og navigasjonssystemer og i elektrisitetsnettet. Solstormer utgjør også en risiko for mennesker i verdensrommet. Nye satelitter overvåker nå sola 24 timer i døgnet, og det lages romvær-varsler som gir oss mulighet til å forberede oss på solstormene, på samme måte som værmeldingene varsler oss om uvær i jordens atmosfære.
Mange forsøk er gjort opp gjennom årene på å påvise sammenhenger mellom variasjoner i solaktiviteten og endringer i jordas klima. I de senere årene har vi sett en økende bekymring for at menneskenes utslipp av drivhusgasser fører til klimaendringer. Sammenhengen mellom varierende solaktivitet og globale klimaendringer betraktes derfor tidvis som et meget kontroversielt forskningsområde. Bidrar sola til klimaendringer? En kort diskusjon om solas påvirkning og naturlige klimaendringer vi bli gitt. Som vanlig serveres det kaffe og kaker etter foredraget. Klikk for å se Møtereferat og Foredrag.

Man kan også få med seg et foredrag om norsk romindustri kl. 15:15 samme dag i auditorium R1 (i NTNU-regi):
Norske romeventyr - Er Norge en stor romnasjon? (av Pål Brekke, Norsk Romsenter).
Sammendrag: Norsk romindustri blomstrer og er med på en rekke spennede romprosjekter. Den norske romvirksomheten omsatte for innpå seks milliarder kroner i 2010. Det gjør den til en større næring enn skogbruket. Norge har verdens største nedlesestasjon for polarbanesatellitter på Svalbard. Norspace i Horten leverer viktige komponenter til de fleste nye kommunikasjonssatellitter. Når Kina skyter opp en kommunikasjonssatellitt har den med opptil 100 kg med elektronikk hvor det står "Made in Horten". Både den amerikanske og europeiske værvarslingen har Svalbard som sin hovedstasjon. Når ESA skyter opp sine 59 meter høye Ariane 5-raketter nær ekvator i Fransk Guyana, holdes de to store sidemonterte faststoffrakettene på plass av hyperavanserte norskproduserte feste- og separasjonsmekanismer. Når NASAs SWIFT satellitt skal søke etter gammaglimt benyttes en norsk detektor. Dette optimaliserte kameraet brukes i dag også for å gi bedre mammografi-undersøker.

Onsdag 28. mars kl. 19:00 - 21:00 i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda
Om flo og fjære, og kunsten å veie Månen (av prof. Jan Myrheim, NTNU og TAF).
Sammendrag: Hvorfor er det flo og fjære to ganger i døgnet? Spørsmålet dukker opp hele tiden, naturlig nok, og mange som prøver å svare, får forklaringen til å høres vanskelig ut. Jeg vil prøve å forklare slik at i hvert fall noen kan tenke at dette forstår vi, det var ikke så vanskelig. Et merkelig sammentreff for oss jordboere er at Månen og Sola ser nøyaktig like store ut på himmmelen: Sola er 400 ganger så langt borte som Månen, men har samtidig 400 ganger så stor diameter. En konsekvens er at vi kan få totale solformørkelser der Månen dekker Sola helt nøyaktig. En annen konsekvens er at Sola og Månen har nesten like stor innvirkning på flo og fjære. Jeg vil også ta opp enkelte andre tema, så langt det blir tid. Som vanlig serveres det kaffe og kaker etter foredraget. Klikk for å se Møtereferat og Foredrag.

Tirsdag 17. april kl. 19:00 - 21:30 i Leirfossvn. 27 i Fossegrenda
Generalforsamling og spørretime.
Sammendrag: Vi starter med å prøve ut et nytt konsept i TAF-sammenheng, nemlig en "spørretime" hvor medlemmene kan stille spørsmål om astronomirelaterte emner, mens andre medlemmer med kunnskaper om disse emnene vil prøve å svare etter beste evne. Det blir så en pause med servering av kaker og kaffe før generalforsamlingen starter ca. kl 20:15.Klikk for å lese Møtereferat.

Tirsdag 15. mai 19:00 - 21:00 i auditorium R1 i Realfagsbygget på Gløshaugen, TAF-møte (i samarbeid med Tekna)
Spektakulære oppdagelser og fenomener i 2012 (av Knut Jørgen Røed Ødegaard).
Sammendrag: 2012 vil gå inn i historien som året da vår forståelse av rommet ble totalt endret og som året da vi opplevde den siste Venus-passasjen på 105 år. Sist vinter ble det vist at planeter, også steinplaneter, er mer regelen enn unntaket i Melkeveien. En rekke jordlignende planeter er i ferd med å oppdages med romobservatoriet Kepler og disse funnene følges opp med andre teleskoper. Den 6. juni får vi oppleve et av de sjeldneste og viktigste himmelfenomenene i vårt århundre. I august lander romlaboratoriet Curiosity på Mars for å lete etter spor av liv eller livsformer. Klikk for å lese Møtereferat.

Onsdag 5. september kl. 19:00 - 21:00 i auditorium R5 i Realfagsbygget, Gløshaugen
Valg av teleskop og utstyr (av Erlend Langsrud, TAF).
Sammendrag: Utvalget av utstyr til amatørastronomi er enormt, og det kan være vanskelig å orientere seg. En liten kvalitetskikkert som passer i jakkelomma kan lett koste mer enn et kjempeteleskop som knapt får plass i bilen. Manuelle og datastyrte teleskop finnes i alle størrelser og prisklasser. I foredraget vil de vanligste typene gjennomgås, med hensyn på visuell og fotografisk ytelse, samt fordeler og ulemper ved praktisk bruk. Vi vil stille opp en del teleskop, og åpne for spørsmål og diskusjon. Foredragsholder Erlend Langsrud har siden 1984 brukt mange ulike teleskop både visuelt og fotografisk, og dessuten lest en usunn mengde litteratur om emnet. Som vanlig serveres det kaffe og kaker etter foredraget. Klikk for å se Møtereferat og Foredrag.

Mandag 1. oktober kl. 18:00 - 20:00 i auditorium R5 i Realfagsbygget, Gløshaugen
Universets tidlige utvikling (av Prof. Øyvind Grøn, HiO og NAS).
Sammendrag: Foredraget tar for seg hendelser og prosesser i det første kvarteret, og særlig det første sekundet, av universets historie. Forhold helt fram til 400 000 år etter Big Bang vil også bli omtalt. Først omtales inflasjonsfasen som er dominert av vakuumenergi som lager frastøtende gravitasjon. Jeg prøver å forklare litt om vakuumenergi og frastøtende gravitasjon. Så går vi raskt gjennom de fundamentale kreftene i universet og ser på tidlige faser der ulike typer krefter og energi og materie hadde forskjellige roller. Vi kommer også til å bruke litt tid på den kosmiske bakgrunnsstrålingen og hva den kan fortelle oss om universet. Som vanlig serveres det kaffe og kaker etter foredraget. Klikk for å se Møtereferat og Foredrag.

Torsdag 1. november kl. 19:00 - 21:00 i auditorium R5 i Realfagsbygget, Gløshaugen
Destinasjon Saturn (av Tom Reidar Henriksen, TAF).
Sammendrag: Det meste vi vet om planeten Saturn og dens måner (og spesielt Titan!), har vi funnet ut gjennom å sende romsonder dit. Foredraget vil i grove trekk gå gjennom hvilke romferder som har hatt Saturn og dens måner som destinasjon, og hva hver av dem har bidratt med i form av ny viten. Som vanlig serveres det kaffe og kaker etter foredraget. Foredrag.

Onsdag 5. desember kl. 19:00 - 21:00 i auditorium R8 i Realfagsbygget, Gløshaugen
TAF spørretime
Sammendrag: Vi arrangerer "spørretime" hvor deltagerne kan stille spørsmål om astronomirelaterte emner, mens andre med kunnskaper om disse emnene prøver å svare etter beste evne. Som vanlig serveres det kaffe og kaker etter møtet.

2013

Torsdag 17. januar kl. 19 i auditorium R5 i Realfagsbygget, Gløshaugen.
Asteroider, kometer og andre smålegemer i Solsystemet av Terje Bjerkgården, TAF.
Sammendrag: Solsystemet inneholder en rekke mindre bestanddeler (støv og gass, småstein, forskjellige typer is, asteroider, osv). Dette er i stor grad rester fra Solsystemets dannelse for mer enn 4.5 milliarder år siden og er således viktige for å forstå hvordan et stjernesystem dannes og utvikles. Studier av smålegemene kan også hjelpe oss til å forstå livets opprinnelse. I tillegg til dette vil foredraget også komme inn på hvordan vi her på Jorda kommer i "kontakt" med og kan observere de mindre bestanddelene i Solsystemet (meteorer, nordlys, asteroider). Noen av legemene kan også utgjøre en trussel for vår eksistens.
Det serveres kaffe og kaker etter foredraget. Foredrag.

Torsdag 14. februar kl. 19 i auditorium R5 i Realfagsbygget på Gløshaugen.
Fotografering av nattehimmelen: Månen, planeter, stjerner, nordlys av Einar Ellingsen, TAF.
Sammendrag: Har du lurt på hvordan folk klarer å ta fine bilder om natten? Hvordan det er mulig å ta detaljerte bilder av månen uten teleskop? Hva er riktige innstillinger når du skal ta bilde av nordlyset? Alt dette og mye mer får du lære om på februarmøtet i Trondheim Astronomiske Forening! Her er en forsmak på hva vi får se: vimeo.com/58025195. Det serveres kaffe og kaker etter foredraget.

Mandag 18. mars kl. 19 i auditorium R5 i Realfagsbygget på Gløshaugen.
Jorda er flat … eller? Historia om universmodellen av Herman Ranes, TAF.
Samandrag: For berre nokre tusen år sidan budde menneska på den flate jorda. Elvane rann ut i det store havet. Fjella strekte seg mot himmelen. Men i den same retninga vandra både blikket og tankane i dei myrke nettene … og litt etter litt vart stjerneskodarane tvinga til å innsjå at verda var noko meir komplisert enn dei hadde rekna med til då … I dette føredraget skal me sjå på nokre av dei avgjerande augneblinkane då menneska fekk nye kunnskapar om kvar me er.
Det serveres kaffe og kaker etter foredraget. Foredrag.

Mandag 22. april kl. 19:00 - 21:30 i auditorium R8 i Realfagsbygget på Gløshaugen.
TAF Generalforsamling og filmvisning
Sammendrag: Vi starter med en film om et astronomirelatert emne. Deretter blir det en pause med servering av kaker og kaffe før generalforsamlingen starter ca. kl 20:15.

Torsdag 23. mai kl 8 i auditorium R1, Realfagbygget, NTNU Gløshaugen.
Når lander de første mennesker på Mars? av Erik Tandberg (Norsk Romsenter).
Sammendrag: Foredraget vil ta opp vårt syn på Mars gjennom tidene, hvordan romalderen har gitt oss viktig, ny viten om planeten og hva som kreves for å sende mennesker dit. Blir det et nytt romkappløp om den første bemannede Mars-ferden? Møtet arrangeres av Trondheim Astronomiske Forening i samarbeid med Tekna og NITO. Foredrag: pdf, ppt.

Mandag 23. september kl 19 i auditorium R8, Realfagbygget, NTNU Gløshaugen.
Melkeveien for nybegynnere av Birger Andresen.
Sammendrag: Foredraget omhandler solsystemet og vår egen galakse Melkeveien. Dannelse, dimensjoner og de viktigste objektene beskrives med en lav til moderat detaljeringsgrad. Foredrag: ppt.

Tordag den 24 oktober 2013 kl. 19 på Plantebiologisk senter, Dragvoll Allé 38.
Planter i vektløs tilstand av Irene og Tore fra CIRiS.
Sammendrag: Irene og Tore fra CIRiS presenterer - sitt senter for tverrfaglig forskning i rommet,
- den internasjonale romstasjonen med hovedvekt på planteforsøk støttet fra kontrollrommet på Dragvoll
- Utfordringer i forhold til lukkede (biologiske) systemer og lange romferder
- omvisning i kontrollrommet
Foredrag: ppt, videoer.

Mandag 18. november 2013 i auditorium R5, Realfagbygget, NTNU Gløshaugen.
Kosmisk bakgrunnsstråling av Tone Melvær Ruud, TAF.
Sammendrag:Den kosmiske bakgrunnsstrålingen (CMB) har spilt en viktig rolle i kosmologiens utvikling de siste 50 år: Fra knapt mer enn teoretisk spekulasjon, til en moderne presisjonsvitenskap. Kosmologigruppa ved Institutt for Teoretisk Astrofysikk (ITA) på Universitetet i Oslo er tungt involvert i forskning på dette temaet, både på den teoretiske og den observasjonelle siden.
Jeg vil i dette foredraget gi en introduksjon til CMB-kosmologi, diskutere hva slags ny informasjon observasjoner av bakgrunnsstrålingen kan gi, og se på resultatene fra det nyeste av de store CMB-eksperimentene - satellitten Planck. Jeg vil også vie litt oppmerksomhet til det som kan vise seg å bli et hovedtema i CMB-forskning de neste 10-20 årene, nemlig polarisasjon. I den forbindelse introduseres et annet av prosjektene ITA deltar i: The Q/U Imaging ExperimenT (QUIET). Foredrag: pdf, ppt.

Onsdag 4. desember kl 19:00 i auditorium R8, Realfagbygget, NTNU Gløshaugen.
Galakser og galaksedannelser av professor Øyvind Grøn, UiO/HiO.
Sammendrag: Det blir en kort gjennomgang av hvilke typer galakser vi har. Så ser vi på teorier for hvordan de dannes og utvikler seg. Hvilken rolle de supermassive svarte hullene i sentrum av galaksene har i denne sammenhengen, vil også bli omtalt.

2014

Tirsdag 21. januar kl. 19 i auditorium R5, Realfagsbygget på Gløshaugen.
Dannelsen av grunnstoffene - Nukleosyntese av Terje Bjerkgård, TAF.
Sammendrag: Vi mennesker er bygget opp av en rekke forskjellige grunnstoffer eller elementer. Men hvordan er de forskjellige elementene slik som karbon, oksygen, jern, kobber, sink, osv som vi består av oppstått? Svaret på dette er nukleosyntese som beskriver hvordan forskjellige atomkjerner bygges opp av nukleoner, det vil si protoner og nøytroner. I det tidlige Universet, like etter Big Bang ble omtrent alt hydrogen i Universet dannet, samt store mengder helium, noe litium og beryllium, mens alle andre elementer stort sett er skapt i stjernene seinere. Det er disse prosessene som foredraget vil handle om. Foredrag: pdf.

Tordag 13. februar 2014 i i auditorium R8, Realfagbygget, NTNU.
Milankovic-syklene av Tom Reidar Henriksen, TAF.
Sammendrag: Den serbiske astronomen og matematikeren Milutin Milankovic (1879-1958) viet livet sitt til en matematisk teori om hvordan jordens bane og rotasjonsmønster endres over langperiodiske sykluser. Mest kjent er vel fenomenet presesjon, som er årsaken til at de gamle egypterne hadde stjernen Thuban i Dragen som sin polstjerne, mens vi i vår tid har Polaris. Foredraget vil gjennomgå innholdet i teorien, diskutere noen avvik, og også komme inn på langsiktige virkninger i forhold til bl.a. klima og kulturhistorie. Foredrag: pdf, ppt.

Tordag 20. mars kl 19 i auditorium R5, Realfagbygget, NTNU.
Cosmic Rays: 102 years after their discovery av professor Michael Kachelriess, NTNU.
Sammendrag: Cosmic Rays were discovered 1912 by Victor Hess during a series of balloon flights. Since the 1960ies, we know that their kinetic energies cover the range from a fraction to 100 billion times the proton mass. The origin of cosmic rays is more than 100 years after their first observation still unresolved, although recently considerable progress has been made. Major obstacle for uncovering their sources is their deflection in cosmic magnetic fields. A promising approach to study cosmic rays is therefore the "multi-messenger approach", i.e. the combination of data from cosmic ray, neutrino and gamma-ray experiments. I will review the historical development of this field, experimental techniques and recent progress.

Onsdag 23. april kl 18 i auditorium R5, Realfagbygget, NTNU.
TAF Generalforsamling og Miniforedrag om nordlys av Birger andresen.
Sammendrag: Vi starter med et mini-foredrag om nordlys ved Birger Andresen. Deretter blir det en pause med servering av kaker og kaffe. Selve generalforsamlingen starter ca. kl. 1930.

Tordag 22. mai kl 19 i auditorium R8, Realfagbygget, NTNU.
Stjernenes fysikk av professor Jan Myrheim, NTNU/TAF.
Sammendrag: Jeg vil prøve å si noe om hvordan stjerner fungerer, og hvordan de blir til. Det siste er visstnok noe av det som er minst forstått i astrofysikken. Fysikere prøver gjerne å forstå verden ut fra generelle lover og prinsipper, selv om det kan bety at vi må forenkle ganske drastisk. En gammel vits handler om fysikeren som studerer melkeproduksjon, og som starter presentasjonen av sine resultater slik: la oss anta at kua er kulesymmetrisk. Det blir omtrent nivået på dette foredraget. Foredrag: pdf.

Tirdag 9. september kl 18 i auditorium F1, NTNU Gløshaugen.
Gammaglimt, exoplaneter og Big Bang - En helt ny forståelse av kosmos av Knut Jørgen Røed Ødegaard.
Fantastisk ny kunnskap om verdensrommet har gitt oss en helt ny forståelse av hvordan Universet har oppstått, og hva det inneholder, samt merkelige fenomener som gammaglimt, galaksekollisjoner og sorte hull. Bevisene for at det finnes flere planeter enn stjerner og utforskningen av disse tildels merkelige verdenene har fått forskerne til å telle ned til livsformer blir oppdaget. I tillegg opplever vi en rekke spektakulære ferder til kometer, planeter og til og med isobjekter som Pluto.
Møtet arrangeres i samarbeid med NITO og Tekna.

Onsdag den 22. oktober kl 19, NTNU Gløshaugen.
Variable stjerner - Et utrolig mangfold av Birger Andresen, TAF.
Sammendrag: De aller fleste stjerner lyser jevnt i mesteparten av sitt liv. Men de gjennomgår store forandringer når de fødes og dør eller om de har en nabo så når at den ene stjernen kan overføre masse til den andre. Da blir de ustabile og kan fremvise store forandringer i lysstyrke i løpet av timer, dager, uker, måneder eller år. Vi kaller disse stjernene for variable stjerner. Endringene i lysstyrke kan være alt fra gradvise til helt plutselige. Blant de mest dramatiske er novaer og supernovaer.
Noen variable stjerner varierer helt periodisk, i hvert fall på skala noen hundre år, mens andre varierer ganske likt i hver periode. Atter andre varierer svært uregelmessig. Personlig liker jeg de siste best. For da vet jeg aldri hva som venter når jeg retter kikkerten mot stjernen.
Ulike hovedgrupper av variable stjerner blir forklart og metoder for å bestemme lysstyrken til variable stjerner blir beskrevet. Observasjon av variable stjerner er et felt hvor hobbyastronomer fremdeles kan gjøre vitenskapelig nyttige observasjoner. Kanskje dette er noe for deg også?

Onsdag 12. November kl. 18:00 - 20:00 i Auditorium R8, NTNU, Gløshaugen.
Gravitasjonsbølger fra verdens begynnelse?, av professor Øyvind Grøn (HiO/UiO)
Sammendrag: Med utgangspunkt i observasjonene av B-mode polarisasjon i den kosmiske mikrobølge bakgrunnsstrålingen annonsert 17. mars i år, vil jeg fortelle om inflasjonsfasen i den første brøkdelen av et sekund i universets historie. Dette polarisasjonsmønsteret kan skyldes gravitasjonsbølger fra inflasjonsfasen, eller det kan komme fra forgrunnsstøv. Hvis signalet fra forgrunnsstøvet er for stort maskeres signalet fra inflasjonsfasen. Planck- og BICEP2 teamene sitter nå sammen for å finne ut av dette. Svaret på om vinduet tilbake til inflasjonsfasen er lukket eller ikke kommer trolig ved utgangen av året.

Torsdag 11. Desember 2014 kl. 19:00 - 21:00 i Auditorium R9, NTNU, Gløshaugen.
Kometer av Terje Bjerkgård (TAF)
Sammendrag: Foredraget vil handle om kometer opp gjennom historien med myter og historier om dommedag og død. Det vil ta for seg ideer rundt kometer og hvordan man fant ut hva kometer egentlig er og hvor de kommer fra. Det vil også fortelles om nærkontakt med kometer og da ikke minst den spennende ferden til Rosetta til 67P/Churyumov-Gerasimenko. Det vil også bli sagt noe om kometenes mulige betydning for vann og liv på Jorda. Til slutt blir det noe om observasjoner av kometer.
Det blir servering av pizza etter møtet.

2015

Onsdag 28. januar kl 19:00 i Realfagbygget, R-8.
PLUTO – planeten som kom og gjekk, av Herman Ranes, TAF.
Ei av dei store og mest folkekjære hendingane i observasjonsastronomien var då Clyde Tombaugh oppdaga Pluto i 1930. I dei neste femti åra var det ikkje serleg mykje meir meir å finna ut om den niande planeten. Men nye observasjonar frå 1980-talet og frametter førde med seg ei argumentasjonsrekkje som enda med at Pluto vart fråteken statusen som planet i 2006. Om nokre fåe månader kjem romsonden New Horizons fram til den degraderte dvergplaneten, og det er mange som vonar på eit kvantesprang i kunnskapane om desse områda i solsystemet no i 2015.

Mandag 13. april kl: 1800 (MERK TID) i auditorim S4, NTNU Gløshaugen.
Supernovaer og gammaglimt, av professor Øyvind Grøn, UiO/HiO.
Sammendrag: Øyvind vil særlig omtale de to viktigste typene supernovaer: av type Ia og type II. Hvilke kilder har disse supernovaene og hva skjer under eksplosjonene som forårsaker dem? Deretter omtales de to typene av gammaglimt: de kortvarige (under to sekunder) og de langvarige, samt en omtale modeller for kildene til gammaglimtene. Er supernovaer og gammaglimt farlige for menneskene?
Det blir som vanlig servering av kaffe, kaker og brus etter møtet.

Onsdag den 25. mars kl 19:00 i Realfagbygget, R5.
Sorte hull av professor Jan Myrheim, NTNU/TAF.
Sammendrag: Et sort hull er et objekt med så stor massekonsentrasjon at selv ikke lys slipper ut. Stephen Hawking har nylig kommet med en kontrovers som rokker litt med den nåværende teorien rundt sorte hull.
Det blir servering av kaker med brus og kaffe. Foredrag: pdf.

Mandag 27. april kl: 1800 (MERK TID) i auditorium R8, Realfagbygget, Gløshaugen.
TAF generalforsamling og visning av astrobilder
Sammendrag: TAF avholder generalforsamling. Vi starter møtet med et faglig innslag hvor vi presenterer høydepunkter fra TAF-galleriet med etterfølgende spontan-spørretime (om tiden strekker til). Det blir valg av nye representanter til styret og de aktuelle kandidatene er alt forespurt. Valget er derfor en ren formell prosess og ingen trenger derfor bekymre seg for at de går fra møtet som nyvalgt styremedlem. Det blir som vanlig servering av kaffe, kaker og brus.
Agenda:
kl. 18:00 - 19:00: Medlemsmøtet med faglig innhold.
kl. 19:00 - 19:30: Sosialt samvær med gratis mat og drikke.
kl. 19:30 - 21:30: Generalforsamling TAF. Foredrag: pdf, ppt.

Onsdag 2. september i auditorium R9 i Realfagsbygget på Gløshaugen.
Fire bilder som forandret naturvitenskapen av John Alexander Strømme, NTNU.
Sammendrag: De fire bildene er: Eddingtons bilde av solformørkelsen i 1919, Hubbles bilde av kefeiden i Andromeda i 1923, Darwins bilde av "Livets tre (1837)" og Gosling/Franklins bilde "Photo 51 (1952)".
Det blir kaffe/brus og kake for dem som vil ta en prat etter møtet.

Mandag den 28. september kl 18 i auditorium R2 på Gløshaugen.
Den stormfulle Sola og det vakre nordlyset av Pål Brekke, Norsk Romsenter.
Sammendrag: I tusenvis av år har mennesker speidet mot nordlyset og himmelen - undret seg over hva dette er og hva som finnes langt der ute. Dette multimedia-showet tar publikum med på en unik kosmisk reise fra myter til vår moderne forståelse av det vakre nordlyset og vårt spektakulære univers. Opplev helt nye og unike filmer av nordlyset som flammer over himmelen tatt med helt ny kamerateknologi. En vil og lære hvordan en selv kan ta flotte bilder av nordlyset. Det blir vist klipp fra en helt ny DVD om nordlyset som alt har vunnet flere priser. Det blir mulighet for å få kjøpt signerte DVDer og bøker.
Møtet arrangeres i samarbeid med Tekna.

Torsdag 29. oktober kl. 19 i R5, Realfagsbygget, NTNU Gløshaugen.
Observasjon av universet ved ulike bølgelengder - fra radiobølger til gammastråling av Terje Bjerkgården og Erlend Rønnekleiv.
Sammendrag: Det elektromagnetiske spekteret inneholder mange flere "farger" enn det synlige lyset, og dette utnyttes av forskerne til å studere ulike egenskaper ved verdensrommet. Vi vil gi en kort oversikt over hvordan ulike bølgelengdeområder utnyttes, og deretter ta for oss noen eksempler i mer detalj: 1) Radioteleskop i flere and kan "kobles sammen" til gigantisks teleskoper med en ekstrem oppløsning. Man planlegger å avbilde horisonten rundt det svarte hullet midt i Melkeveien med denne teknikken. 2) Den infrarøde bakgrunnsstrålingen har gitt oss svært verdifull informasjon om hvordan universet så ut kort tid etter Big Bang. 3) Ultrafiolett stråling sendes ut fra svært varme objekter, og er derfor viktig for å studere stjerners fødsel og død. Hubbleteleskopet har bl.a. produsert mye data i UV. 4) Vi vil også ta for oss hvordan gammastråling detekteres og hva den kan fortelle oss. Foredrag del 1: pdf, ppt, del 2: pdf, ppt.

Tirsdag 24. november kl. 18:00 i auditorium R1, Realfagsbygget på Gløshaugen.
Med Rosetta til 67P og New Horizons til Pluto, av Erik Tandberg, Norsk Romsenter.
Sammendrag: Den europeiske romsonden Rosettas ferd med instrumentseksjonen Philae til kometen 67P/Churjumov-Gerasimenko og den amerikanske sonden New Horizons ferd til dvergplaneten Pluto med måner nylig er bragder blant de største i romforskningens historie. Flytiden var lang og utfordringene underveis mange, men robotene skaffet oss ny viten om spennende verdener langt der ute, viten det har vært umulig å samle med selv de største teleskopene på bakken eller i bane rundt Jorden. Det er Rosetta/Philaes og New Horizons` utrolige ferder Erik Tandberg skal fortelle om på møtet.
Møtet arrangeres i samarbeid med Tekna og Nito.

Torsdag 10. desember kl 19 i Auditorium R4, Realfagbrygget.
Visning av nordlysbilder og film
Sammendrag: Det blir visning av Nordlysbilder ved Jørn Dahl-Stamnes, samt filmene "The Northern Lights; A magic experience" av Pål Brekke og Fredrik Broms og "Hubble; 25 år i rommet" i opptak fra NRK.
Etterpå blir det pizza med kaffe/te/brus.

2016

Mandag 1. februar kl. 18:00 i auditorium R5, NTNU Gløshaugen.
Superbeboelige planeter - planeter mer egnet for liv enn jorda av Øyvind Grøn HiO/UiO.
Om foredragsholderen: Øyvind Grøn er professor i fysikk ved avdeling for ingeniørutdanning ved Høgskolen i Oslo. Han har brukt mye tid og ressurser på å formidle sin kunnskap om verdensrommet i popularisert form. Hvert år siden 1997 har han gitt ut sine "Nyhetsbrev om stjerner og Universet" der han samler opp de største nyhetene fra det siste året. Han holder også populære astroforedrag ved ingeniørutdanningen, i tillegg til at han foreleser ved Universitetet i Oslo. Han publiserer artikler i alt fra seriøse forskningstidskrifter til populærvitenskapelige blader. Han er fast skribent i Norsk Astronomisk Selskap sitt tidsskrift "Astronomi" og i tidsskriftet "Fra Fysikkens Verden". Han er gjesteskribent i Corona nr. 3/2011. Professor Grøn holdt i oktober 2005 et fengende foredrag for TAF om "Vårt verdensbilde ved tusenårsskiftet", og gjentok suksessen i oktober 2006 med foredraget "Universets ekspansjon". Han holdt en nytt foredrag for oss om "Astronomi og klima" i september 2008, et om "Ekstrasolare planeter" i oktober 2009, et om "Universets ekspansjon og mørke energi" i oktober 2010 samt et med tittelen "Einsteins relativitetsteori - en populær innføring i den generelle relativitetsteorien" i august 2011.
Møtet arrangeres i samarbeid med Tekna og Nito. Foredrag: pdf, ppt.

Onsdag 2. mars, auditorium R9, Gløshaugen, NTNU.
Kataklysmiske variable stjerner – en intim stjernedans av Birger Andresen.
Sammendrag: Det overføres masse mellom to stjerner når disse kretser svært tett rundt hverandre. Da skjer det rare ting. Når den ene av disse stjernene er en kompakt hvit dvergstjerne som nærmer seg slutten av sitt aktive liv og den andre er en «oppblåst» rød stjerne, får vi såkalte kataklysmiske variable stjerner, også kalt katastrofevariable stjerner. Det finnes ulike typer av slike stjerner avhengig av detaljene i «par-forholdet». De mest kjente er novaer og ulike typer dvergnovaer.
I dette foredraget forklares det hvordan slike tette dobbeltstjernesystemer fungerer og hva som forårsaker de til dels kompliserte lysvariasjoner som gjør disse stjernene til favoritter blant mange observatører av variable stjerner.
Det blir kaffe/te/brus og kake etter møtet. Foredrag: pdf.

Torsdag 31.mars kl. 19:00 på R8, Gløshaugen, NTNU.
Meteoritter: himmelens budbringere, av Rune S. Selbekk, Naturhistorisk museum og Mineralogisk forskningsgruppe. Sammendrag: Meteoritter er en av de viktigste kildene for å forstå hvordan jorden muligens var for 4,56 milliarder år siden og hvordan kjernen av kloden vår er i dag. Det lander ca 100-200 tonn med meteoritter og stjernestøv hver dag på jorden. Så langt er det funnet 16 meteoritter i Norge, og begynner en å se på hvordan de ser ut inn så er de fascinerende vakre, men også svært forskjellige. Hva er reglene når en finner en meteoritt og hvordan kan en gjenkjenne en meteoritt?
Etter møtet er det kake og kaffe/te/ brus.

Tirsdag 26. april kl 19:00 – 21:00 i auditorium R9, Realfagbygget på NTNU Gløshaugen.
TAF generalforsamling og foredrag: Gravitasjonsbølger og LIGO-detektorene av Erlend Rønnekleiv, TAF
Sammendrag: Vi starter med et kort foredrag på ca. 30 min inkludert spørsmål.
I februar ble det annonsert at de nylig oppgraderte LIGO-detektorene hadde funnet signaler fra gravitasjonsbølger i dataene sine fra bare 2 dager etter at detektorene var tatt i bruk. Man tror signalene stammer fra to svarte hull som spinner inn mot hverandre og smelter sammen. Jeg vil forsøke å forklare på en forståelig måte hva gravitasjonsbølger er, og hvordan man har lyktes å detektere dem. Hva slags oppdagelser kan vi vente oss fra disse detektorene videre framover? Og hva blir mulig når enda flere detektorer kommer i drift andre sterer på kloden? Det blir åpent for spørsmål og diskusjon om temaet.
Deretter blir det en pause før vi gjennomfører årets generalforsamling for TAF.
Det blir bevertning på møtet. Foredrag: pdf, ppt.

Onsdag 25. mai kl 19 i auditorium R9, Gløshaugen, NTNU.
Mørk materie og mørk energi, film etterfulgt av kommentarer av Professor Jan Myrheim, TAF.
Sammendrag: Det meste av materien og energien i universet er ukjent (mørk) for oss. Hvordan vet vi det? Hva kan det være? Vi ser film om temaet. Professor Jan Myrheim kommenterer filmen og leder diskusjon om temaet Det blir kake med kaffe, te og brus.

Torsdag 15. september kl 18:00 i Realfagsbygget, auditorium R8.
Mikrometeoritter av Jon Larsen.
Sammendrag: Viste du at at du kan finne mikrometeoritter i din egen takrenne? Hvert døgn faller det ca. 100 tonn kosmisk støv ned på Jorden, mesteparten i form av vakre mikrometeoritter. De er på størrelse med små sandkorn, eller mindre. Om natten kan vi se spor etter dem på himmelen som stjerneskudd, men de fleste daler ubemerket ned over oss, overalt og til enhver tid.
Denne kvelden får du høre om hvordan mikrometeorittene fanges, hva de består av, hvordan de analyseres og hvordan man skiller mikrometeoritter fra menneskeskapt støv – og du vil få se mange flotte, detaljerte bilder. Du kan lese mer om prosjektet på www.facebook.com/mikrometeoritter . Jon Larsen er primus motor i et prosjekt hvor amatører og forskere jakter på og analyserer ørsmå mikrometeoritter. Nylig gav han ut en bok med mange fantastiske mikroskopbilder av de små, smeltede steinene. Han er også kjent som gitarist i Hot Club du Norvege.
Møtet arrangeres i samarbeid med Tekna og NITO.

Onsdag 12. oktober kl. 19:00 i auditorium R8 i Realfagbyget.
Jupiter – Solsystemets største planet av Erlend Langsrud (TAF).
Sammendrag: Jupiter er solsystemets største planet, og et av de mest lyssterke objektene på natthimmelen, bare slått av månen og Venus. Det er også et spennende objekt for amatørastronomer på grunn av månene og stadige endringer på overflaten. Foredraget vil ta for seg utforskningen av denne planeten fra oldtiden og frem til moderne romsonder. Etter møtet blir det kaffe og kaker.

Tirsdag 8 november kl. 18:00 i Realfagsbygget NTNU, auditorium R8.
Siste nytt om gravitasjonsbølger, av prof. Øyvind Grøn, UIO.
Sammendrag: Hvordan oppfattes gravitasjon i Einsteins teori kontra Newtons teori? Hva er gravitasjonsbølger, hvordan kan de registreres, og hvordan gjøres dette med LIGO-detektorene? Vi vil få høre om LIGO-registreringen av gravitasjonsbølger som ble offentliggjort i februar, og deretter litt om gravitasjonsbølgeregistreringer etter at de første LIGO-resultatene ble offentliggjort.
I februar ble det annonsert at de gigantiske LIGO-detektorene i USA hadde detektert gravitasjonsbølger fra det som ser ut til å være to svarte hull som spinner inn mot hverandre og kolliderer. Dette er første gang man har greid å detektere slike bølger direkte her på jorda. Oppdagelsen fikk stor oppmerksomhet og beundring, både fra fysikk-miljøer og i populærvitenskaplige medier. Det er i år ganske nøyaktig 100 år siden Einstein predikterte at gravitasjonsbølger, som strekker i tid-rommet vha. gravitasjonskrefter, skulle eksistere.
Øyvind Grøn er en av Norges fremste eksperter på relativitetsteori, og en meget dyktig vitenskapsformidler. Han er fast foredragsholder for TAF.
Møtet arrangeres i samarbeid med Tekna og NITO. Foredrag: pdf, ppt.

Mandag 5. desember kl 19 i rom R4 i Realfagsbygget.
TAFs observatorium og fotoobservatoriet av Erlend Rønnekleiv, TAF.
Sammendrag: De siste årene har det foregått en opprusting av TAFs observatorium i Bratsberg. Samtidig er det bygget et privat eid fotoobservatorium på det samme området med mye hjelp fra foreningen. Foreningen har også mye bra utstyr til utlån. Jeg vil fortelle om aktivitetene på observatoriet, og gi en oversikt over muligheter og utstyr som er tilgjengelig for medlemmene. Videre vil jeg fortelle om fotoobservatoriet, hva det inneholder og hvorden det brukes, og dere skal få se en rekke flotte astrobilder. Etter foredraget åpner vi for spørsmål og diskusjon, for eksempel om valg av utstyr til privat bruk og TAF-bruk, og om hvilke tilbud og aktiviteter TAF bør prioritere.
Det serveres pizza etter møtet. Foredrag: pdf, ppt.

2017

Tirsdag 24. januar kl 19 i Realfagsbygget NTNU, Auditorim R8.
Vann på jorda, i solsystemet og på exoplaneter. av Terje Bjerkgården, TAF.
Sammendrag: Vann er et unikt stoff. Uten vannet på Jorda ville ikke vi ha eksistert og sannsynligvis hadde det ikke vært noe liv på Jorda i det hele tatt uten vann. Hva er så spesielt med vannets egenskaper? Hvordan kom vannet til Jorda? Vi vet nå at Mars en en gang var en vannrik planet og hadde store hav. Hvorfor forsvant vannet der og kan det samme skje på Jorda? Hva med vann ellers i Solsystemet? Finnes det vann på Månen? Vi har nå kommet langt i utforskningen av Universet og funnet mange eksoplaneter, men har vi funnet vann utenfor Solsystemet?
Etter møtet serveres det kaffe og kaker.

Onsdag 15. februar kl 19. i auditorium K5 i Kjemifløyen ved siden av Realfagsbygget.
The aurora seen in the eyes of Svalbard av Marie-Andrée Dumais, TAF
Sammendrag: With the long dark season and mild winter temperature, Svalbard is a perfect location to observe the so-called dayside aurora. Located near Longyearbyen, the Kjell Henriksen Observatory (KHO) hosts more than 25 optical instruments and few more non-optical instruments and is dedicated to auroral research. KHO is operated by a UNIS research group and the Birkeland Center for Space Science.
Along with KHO, SuperDARN and EISCAT radar are regularly scanning the sky to unveil the aurora mysteries. The facilities are open to research scientist from all over and to Geophysics students at UNIS. Last November, I had the chance to participate to course (Polar Magnetospheric Substorms) at UNIS and visit the facilities. The presentation will present an overview of the facilities and the research conducted on Svalbard.
Etter møtet serveres det kaffe og kaker.

Tirsdag 7. mars kl 19:00. i auditorium R8, Realfagsbygget.
Det usynlige universet, av Jostein Riiser Kristiansen, HiOA.
Sammendrag: Bak det mektige, synlige universet som hvelver seg over oss om natten skjuler det seg noe annet og mye større. De fleste astronomer i dag tror at 95 prosent av innholdet i universet er usynlig. Alt vi kan se rundt oss i det daglige og på alle de vakre bildene fra Hubble-teleskopet, utgjør trolig bare fem prosent av det som finnes der ute. Resten er mørk materie og mørk energi – en del av virkeligheten som vi bare så vidt har begynt å forstå.
Hva er disse mørke, usynlige substansene for noe? Og hvordan kan vi være så sikre på at de finnes?
Jostein Riiser Kristiansen er astrofysiker og en populær vitenskapsformidler. Han har bl.a. vært hyppig gjest hos "Abels tårn" i NRK P2.
Åpent for alle interesserte. Arrangeres av TAF i samarbeid med Tekna og NITO.

Torsdag 27. april kl 19-21 i Auditorium R9 på Realfagsbygget NTNU.
Medlemsmøte og generalforsamling for TAF
Sammendrag:Vi starter med 30 minutters "Astronomisk spørretime" hvor alle kan stille spørsmål om astronomisk relaterte emner. Medlemmer som kan noe om de ulike emnene vil forsøke å svare. Det er også mulighet for å diskutere TAFs aktiviteter og tilbud.
Deretter blir det en kort pause hvor det serveres kaffe og kaker, før TAFs generalforsamling starter tidligst kl 19:45. Innkalling.

Mandag 22 mai kl 19 til 20:30. Realfagsbygget ntnu, auditorium R9.
Sola - vår nærmeste stjerne av Birger Andresen, TAF
Sammendrag: Sola inneholder 99.8% av all massen i solsystemet og produserer all energien som vi trenger for å opprettholde liv her på jorda. Inni et slikt gigantkraftverk skjer det mye spennende. Vi vil her få høre om kjernereaksjonene i solas indre, hvordan varmen transporteres ut gjennom ulike lag, betydningen av magnetfeltet, solflekkene og solflekksykluser, mønstrene som vi kan se på overflaten, med mye mer. Etter møtet serveres det som vanlig kaffe og kaker.

Onsdag 20. september kl 19 på Vitensenteret, Kongens gt. 1.
Møte i Trondheims nye Planetarium
MELD DERE PÅ HER: https://dudle.inf.tu-dresden.de/TAF20sept .. eller send meg en e-post om at du kommer. Planetariet har 60 plasser. Det er antagelig nok, men skulle det bli for mange påmeldte så setter vi opp en ekstra visning.
Sammendrag: Trondheims nye planetarium på Vitensenteret er en attraksjon som TAF-medlemmer definitivt bør få med seg! Planetariet en stor nyvinning for Vitensenteret. Inne i den halvkuleformede domen, som fyller hele bakgården, kan man "fly" rundt på stjernehimmelen, eller vise film i 3D som er tilpasset dom-visning.
Program:
1) Kort intro og demo av mulighetene som Planetariet byr på.
2) Visning av fimen "The man from 9 dimensions" med norsk tale. Filmen er laget for å tenne nysgjerrighet rundt noen av de mest komplekse og dyptpløyende spørsmålene om universet, "teorien om alt" og menneskets plass i det hele. Vi får bl.a. innblikk i tema som Big Bang, relativitetsteori og strengteori. Filmen varer i 30 min. Anbefalt aldersgrense er 9 år+, men barn fra 6 år kan komme inn med følge.
3) Åpent for spørsmål og diskusjon om mulighetene som planetariet gir. Du kan f.eks. be om en visuell reise til ditt favorittsted i universet.
Som vanlig avslutter vi med kaker og kaffe.

Tirsdag 10. oktober kl 18 i Realfagsbygget på Gløshaugen (rom ikke bestemt).
Utviklingen av vårt verdensbilde fra Ptolemeus til romalderen, av Øyvind Grøn, UiO/HiO og NAS.
Øyvind Grøn er en meget dyktig vitenskapsformidler. Han er fast foredragsholder for TAF. Denne gangen vil han fortelle om astronomi-vitenskapens utvikling, fra middelalderens geosentriske verdensbilde og fram til kosmologiske teorier og observasjoner med store teleskoper.
Sammendrag: Jeg går gjennom oldtidens og middelalderens verdensbilder. Fortsetter med de store teleskopenes tid og det 20. århundret med relativistisk kosmologi. I denne sammenhengen diskuteres spørsmålet om hvem som oppdaget universets ekspansjon.
Møtet arrangeres i samarbeid med Tekna og Nito. Foredrag: pdf, ppt.

Torsdag 9. november kl 19 i auditorium Kjl5 i Kjelhuset på Gløshaugen.
Mjølnirkrateret sentralt i Barentshavet av Atle Mørk, Dr.philos og professor NTNU.
Sammendrag: En bolide (meteoritt eller komet) 2 km i diameter kom skrått inn i atmosfæren over Grønland. 3 sekunder brukte boliden gjennom atmosfæren før den pløyde ned i Barentshavet og laget et 40 km vidt krater. En enorm tsunami, over 100 meter høy nær nedslaget skyllet inn over Finnmark og Kolahalvøya. Like stor mengde stein fra undergrunnen som Mjølnirs egen vekt ble sjokksmelta og store mengder materiale ble suget opp gjennom hullet den laget i atmosfæren. Iridium fra dette slammet har vi funnet igjen i Nordvik i Østsibir (Nansens vinteropplag før driften over polhavet med Fram).
På seismikkstudier på 70 og 80 tallet ble det klart at det var en stor sirkulær struktur sentralt i Barentshavet. Noen foreslo at det kunne være en vulkan, MEN en reflektor (geologisk hardt lag) flere hundre meter under havbunnen var ikke påvirket slik at det var umulig at magma var kommet nedenfra. Da gjensto kun bolide-muligheten. Forsvarets forskningsinstitutt gjorde detaljerte seismiske undersøkelser og disse ble tolket ved Universitetet i Oslo. Islendingen Steinar Gudlaugsson så den store sammenhengen og navnga den etter Odins hammer Mjølnir. Utkastmaterialet fikk navnet Sindre laget etter smeden som smidde Mjølnir.
IKU (seinere Sintef Petroleumsforskning) hadde boret en grunn kjerne ca 30 km fra kraterkanten. I denne kjerna var det et spesielt uforklarlig lag som vi seinere har vist har iridiumanriking og representerer Sindrelaget. I 1998 skulle Sintef Petroleumsforskning utføre grunne boringer for Oljedirektoratet nordenfor Mjølnirkrateret. Et konsortsium ble satt opp og vi fikk finansiert stopp på Mjølnir på slutten av toktet og en 170 m dyp kjerne ble boret sentralt i krateret. Under lag av tidligste kritt alder fant vi kaotiske sedimenter av type som aldri kan avsettes under normale geologiske prosesser. Dette har vi navngitt som Ragnarokkformasjonen. Dermed var bolide-teorien bevist.
Vi har nå datert nedslaget til for 142 millioner år siden, det er på grensen mellom jura og krittiden. Andre følger av nedslaget vil bli belyst og flere kjernebiter fra krateret vil bli utstilt.
Som vanlig serveres det kaker og kaffe etter foredraget.

Mandag 4. desember kl 19 i Auditorium R9 i Realfagsbygget på Gløshaugen.
Stjernekart-programmer + video og åpen diskusjon av Erlend Rønnekleiv, TAF.
Sammendrag: Stjernekart-programmer er et nyttig verktøy når man skal finne fram på himmelen eller planlegge observasjoner. Jeg vil kort demonstrere programmene "Cartes du Ciel" og "Sky Safari", som jeg selv er godt fornøyd med. Det første er for PC (Windows, Linux, Mac) og det andre for mobil og nettbrett (Android, iOS).
Videre skal vi se noen historiske og ganske artige utdrag fra NRKs skolekringkasting om astronomi fra 1969 og 1972.
Siden dette er siste møte før jul serverer vi pizza etter foredraget.

2018

Tirsdag 23. januar kl 19 i Auditorium R9 i Realfagsbygget på Gløshaugen.
Stjernekvelder ved 63° N og 13° N - i Trondheim og i Mangalore ved Arun Kamath, TAF.
Sammendrag: Jeg vil fortelle om mine erfaringer som amatørastronom i min hjemby i India (Mangalore), og sammenligne det med himmelobservasjoner her i Trondheim. Blant annet vil jeg si litt om forskjellen på himmelen, og hvilke objekter man kan se på himmelen her i Norge og i India. Jeg vil også fortelle om aktivitetene og miljøet i en astronomiklubb som jeg var med i mens jeg studerte ved universitet i India, og dessuten om mine erfaringer med astrofotografering ved hjelp av et helt vanlig kompaktkamera på en alt-azimuth montering. Presentasjon: pdf.
Etter møtet serveres det som vanlig kaker og kaffe/te/brus.

Onsdag 14. februar kl 19 i Auditorium R8 i Realfagsbygget på Gløshaugen.
Exoplaneter ved Stein Wasbø, TAF.
Sammendrag: I løpet av de siste 10 årene har det vært en rivende utvikling i oppdagelser og utforsking av planeter rundt andre stjerner, blant annet på grunn av romteleskopet Kepler. Foredraget oppsummerer hva man har funnet, og vi får høre litt om metodene og teknologien som er brukt for å finne disse planetene. Hva oppdagelsene får å si for vår forståelse av stjernene, deres planeter, og mulighetene for liv andre steder i verdensrommet?
Etter møtet serveres hjemmebakt kake og kaffe/te/farris/brus.

Fredag-søndag 9. - 11. mars.
Jubileumskonferanse - NAS 80 år og TAF 20 år!
TAF fyller 20 år i 2018. Samtidig fyller Norsk Astronomisk Selskap (NAS) 80 år. Dette feires med astrokonferanse og jubileumsmiddag lørdag 10. mars på hotell Royal Garden i Trondheim. Konferansen består av en hel dag med populærvitenskapelige foredrag, hovedsakelig på norsk og engelsk. Det blir også mønstring av astrobilder tatt av fotografer fra hele landet. Fredag blir det tur til Observatoriet i Bratsberg. Jubileumshelga avsluttes på søndagen med en reise gjennom universet på planetariet ved Vitensenteret. Detaljert program ligger på nas-veven.

Onsdag 25. april kl 19 i Auditorium R9 i Realfagsbygget på Gløshaugen.
Generalforsamling og medlemsmøte med visning av astrobilder ved Erlend Rønnekleiv, TAF.
Sammendrag: Vi starter med et kort astrofaglig innslag hvor vi går gjennom et knippe astrobilder som ble tatt av medlemmene det siste året. Det blir også anledning til å komme med innspill rundt TAFs aktiviteter og prioriteringer. Deretter tar vi en pause med servering av kake, kaffe og annen drikke før vi gjennomfører TAFs generalforsamling. Innkalling med årsberetning kan leses her.

Onsdag 25. april kl 19 i Auditorium R9 i Realfagsbygget på Gløshaugen.
Stjernehimmelens betydning gjennom tidene ved Marte Bjørnsund, TAF.
Sammendrag: Hvordan hadde kulturen vår sett ut hadde det ikke vært for nattehimmelen? Uten stjernene hadde vi kanskje ikke bygget de samme pyramidene, fortalt de samme historiene, utforsket verdenshavene eller hatt det samme konseptet om tid. I dag vet vi at vår forbindelse med stjernene er intim, i Joni Mitchells ord: «We are stardust», men menneskers relasjonen til nattehimmelen har variert. I dette foredraget vil vi se på hvilken betydning stjernehimmelen har hatt i ulike kulturer og tidsepoker.
Som vanlig serverer vi kaffe og kaker etter foredraget.

Mandag 3. september kl 19 i auditorium EL6 Elektrobygget på Gløshaugen. Kart.
Teleskop, kikkerter og tilbehør for å se på stjernehimmelen. ved Erlend Rønnekleiv, TAF.
Sammendrag: Hva bør man tenke på når man skal kjøpe et utstyr for visuell observasjon av nattehimmelen? Hva er viktige egenskaper, og hvilke typer og modeller kan det være lurt å kjøpe? Jeg vil bl.a. si litt om om prismekikkerter, lette refraktorer, Newton- og dobsonteleskop, okularer, nyttige filtre og stativ og monteringer. Vi kommer til å ta med endel kikkerter og utstyr som dere kan se på etter møtet, og det blir mulig å stille spørsmål og diskutere med erfarne teleeskopbrukere. Presentasjon: pdf.
Etter foredraget serverer vi kaffe/te/brus og kaker.

Torsdag 27. september kl 18 i auditorium EL6 i Elektrobygget på Gløshaugen. Kart.
Hubbleparameteren og universts ekspansjon - et eksempel på undervurdering av systematisk usikkerhet der ulike målemetoder gir resultater i konflikt med hverandre ved Øyvind Grøn, OlsoMet.
Sammendrag: I fjor var det 90 år siden Georges Lemaitre oppdaget at den kosmiske rødforskyvningen av et fjernt objekt er proporsjonal med objektets avstand fra oss. Han var også den første som tolket denne sammenhengen i lys av relativitetsteorien. Han sa at loven viser at universet ekspanderer. Universets ekspansjonshastighet er lik Hubblekonstanten ganger avstanden. Foredraget dreier seg om de mange forsøkene på å bestemme verdien av Hubblekonstanten, og dermed hvor fort universet ekspanderer og hvor gammelt det er. Presentasjon: pdf, ppt.
Møtet arrangeres i samarbeid med Tekna og Nito.

Torsdag 1. november kl 19-20 i Planetariet på Vitensenteret, Kongens gate 1.
Reise i Solsystemet, ved Herman Ranes, TAF.
Sammendrag: Trondheim Astronomiske Forening inviterer til en reise i vårt kosmiske nabolag. Fra Vitensenterets planetarium i Kongens gate 1 finner vi denne kvelden veien ut i vårt solsystem. Hva vet vi om månen, sola og våre naboplaneter?
Denne kvelden er både for deg som fascineres av verdensrommet, er brennende opptatt av astronomi eller har lyst til å lære mer.
Møtet arrangeres av Vitensenteret og er åpent for alle. TAF-medlemmer har tilbud om gratis billetter.

Tirsdag 13. november kl. 19 i Auditorium EL1 i Elektrobygget på Gløshaugen.
Melkeveien - vår egen galakse ved Terje Bjerkgården, TAF.
Sammendrag: Det har kommet ganske mye ny viten de siste årene, ikke minst når det gjelder det supermassive svarte hullet i sentrum av galaksen, hvordan galaksen er dannet, mange nye dverggalakser, Melkeveiens kollisjon med Andromedagalaksen osv. Det vil også være aktuelt å ta litt om objekter i galaksen man kan observere (kulehoper, åpne hoper gasståker, planetariske tåker, osv). Presentasjon: pdf.
Det serveres kaker og kaffe/te/farris/brus etter møtet.

Torsdag 6. desember kl. 19 i Auditorium EL6 i Elektrobygget på Gløshaugen.
Visuell observasjon av stjernehimmelen ved Erlend Langsrud, TAF.
Sammendrag: Det er få naturopplevelser som slår det å se Melkeveien fra en skikkelig mørk plass. Med litt kunnskap og enkelt utstyr kan man gjøre opplevelsen enda mektigere. Foredraget vil ta for seg de mest spektakulære galaksene, stjernehopene og tåkene som er synlige med enkelt utstyr. Jeg vil gå gjennom hvordan man kan observere sol, måne, planeter, og hva man kan se etter på disse objektene. Det blir en innføring i bruk av teleskop, inkludert valg av forstørrelse, bruk av ulike filtre og annet. I tillegg blir det en kort presentasjon av kart og programvare man kan bruke for å planlegge observasjonskvelden. Presentasjon: pdf.
Det serveres pizza og brus/farris/te etter møtet.

2019

Mandag 7. januar kl 19 i Auditorium EL1 i Elektrobygget på Gløshaugen.
Onkel Toms observatorium ved Tom Kristiansen, TAF.
Sammendrag: Tom vil fortelle om observatoriet som han har bygget opp på gården Øfsti i Stjørdal, utrustningen og bruken av det. Som innledning forteller han om erfaringene med forskjellig og utstyr som var i bruk i startfasen - som etter hvert motiverte ham til å satse på på et mer permanent oppsett. Vi vil få se bilder som er har tatt de siste to årene, og vi får vite litt om de astronomiske objektene som er avbildet. Noen av bildene er helt nye. Andre er basert på bilder tatt i 2017 som nå har fått nytt liv gjennom forbedret prosessering. Noen bilder blir kanskje ikke helt ferdige til foredraget, men vi får se dem som ‘work-in-progress’.
Foredraget vil bli fulgt opp av en TAF-ekskursjon til Øfsti, fortrinnsvis på en stjerneklar kveld. Mot slutten av foredraget drøfter vi den planlagte ekskursjonen og går gjennom kjørerute, sjekke værmelding, etc.
Etter møtet serverer vi kaker, kaffe/te og brus/farris.

Tirsdag 12. februar kl 19 i Auditorium EL3 i Elektrobygget på Gløshaugen.
Slik vart dei astronomiske avstandane målte opp – so me kunne finna ståstaden vår i universet, av Herman Ranes, TAF.
Sammandrag: Me som lyfter blikket på nettene opplever ein sjeldan gong heilt mørk og klår himmel. Og nett då er det ikkje vanskeleg å sjå føre seg at ein er i midten av det heile. I urtida var slike opplevingar kvardagskost. Etter den tida måtte menneska fleire gonger skriva om modellane sine for kva som er midtpunktet i universet, og kor stort universet er. Føredraget gjev ein historisk gjennomgang av teknikkane for å estimera storleikar og avstandar, og korleis det påverkar teoriane og oppfatningane om kvar me eigentleg er. Presentasjon: pdf.
Etter møtet serverer vi kaker, kaffe/te og brus/farris.

Torsdag 4. april kl 19-20 i Planetariet på Vitensenteret, Kongens gate 1.
Astrofotografering fra Trondheim, ved Erlend Rønnekleiv, TAF.
Sammendrag: Hvordan ta flotte bilder av nattehimmelen med enkle midler? Hva blir mulig hvis man investerer i avansert utstyr og bygger et dedikert fotoobservatorium like utenfor Trondheim? Eller hva med å leie på teleskoper i mer skyfrie strøk andre steder på kloden som man fjernstyrer via internett?
I løpet av dette foredraget med Trondheim Astronomiske Forening vil du få en innføring i hvordan man kan ta bilder av nattehimmelen ved hjelp av et amatørkamera, ordinære linser og en enkel montering som kompenserer for jordrotasjonen. De vil også gå gjennom andre teknikker som er populære blant amatører, og fortelle om fotoobservatoriet som de har bygget i Bratsberg like utenfor Trondheim.
Bli med på en reise utover i Solsystemet, gjennom Melkeveien og til fjerne galakser hvor vi besøker ulike objekter som er fotografert fra Trondheim Astronomiske Forenings observatorium.
Møtet arrangeres av Vitensenteret og er åpent for alle. TAF-medlemmer har tilbud om gratis billetter.

Mandag 29. april kl 19:00 i Auditorium EL6 på Gamle Elektro, Gløshaugen.
Generalforsamling og medlemsmøte med presentasjon av meteorkamera-prosjekt i Trondheim ved Stein Wasbø, TAF.
Sammendrag: Stein Wasbø innleder med å fortelle om et foreslått prosjekt hvor meteorkameraer skal overvåke nattehimmelen fra Trondheim. Vi planlegger å sette opp kameraer på taket til Strinda vgs. Disse skal registrere meteorer og andre hendelser på himmelen og vil være tilknyttet Norsk Meteornettverk. Bilder og funn fra kameraene vil bli offentliggjort, og skolen vil bl.a. bruke dette i undervisningen. Ved å sammenligne med bilder fra kameraer andre steder er bl.a. være mulig å bestemme meteorenes bane, og hvor de evt. faller ned. Han vil også gi en kort rapport fra et besøk på Kenedy Space Center i Florida i Påsken. Presentasjoner: Meteorkamera, Reisebrev.
Detter blir det generalforsamling. I tillegg til de vanlige sakene (årsrapport, regnskap og budsjett, valg) vil styret be om godkjenning for at vi bruker ca. 50 000 kr til det omtalte meteorkameraprosjektet. Innkalling til generalforsamling med årsberetning kan leses her.
Etter møtet serverer vi kaker, kaffe/te og brus/farris.

Mandag 13. mai kl 19 i auditorium EL6 på Gamle Elektro, Gløshaugen.
Spektralanalyse - en viktig kilde til vår kunnskap om Universet, ved Birger Andresen, TAF
Sammendrag: Ved å analysere spekteret til lys og annen elektromagnetisk stråling har man greid å finne ut mye om Universet, slik som hvilke grunnstoffer stjerner, støv og tåkeobjekter består av, temperatur og trykk, og til og med styrken til elektriske og magnetiske felter. Ved å måle spektrallinjenes Dopplerskift kan man bestemme objekters avstand og hastigheter i forhold til oss, og dermed finne hvor fort universet ekspanderer. Teoriene om mørk materie og mørk energi er også i stor grad basert på Dopplermålinger. Foredraget forteller om hvordan spektralmålinger gjør oss i stand til å avdekke alt dette. Presentasjon: pdf, ppt.
Etter møtet serverer vi kaker, kaffe/te og brus/farris.

Mandag 9. september kl 19 i auditorium EL1 på Gamle Elektro, Gløshaugen.
Stjernekvelder i den sørlige hemisfæren: en opp-ned opplevelse, ved Lauren Celeste Burger og Arun Kamath, TAF
Sammendrag: Tidlig i år var vi på besøk i den sørlige hemisfæren, hvor månedene oktober-februar er sommermånedene, i motsetning til vintertid her i landet. Det er ikke bare årstidene som er annerledes i Australia sammenlignet med Norge. Stjernebilden ser også annerledes ut; de står faktisk opp-ned. Det vi kjenner som vintertrekant en blir til sommertrekanten, osv. I tillegg er det mange deler av stjernehimmelen som vi ikke kan se fra Norge som blir synlige derfra, og noen deler som er spesielt synlig bare i den sørlige hemisfæren. I dette foredraget vil vi dele våre opplevelser med stjernekikking i Australia, og vi vil vise noen fine bilder av natthimmelen som vi tok under reisen. Presentasjon: pdf.
Etter møtet serverer vi kaker, kaffe/te og brus/farris.

Torsdag 3. oktober kl 18 i auditorium EL5 på Gamle Elektro, Gløshaugen.
Mangesignal-astronomi - universet sett gjennom flere "vinduer", ved professor emeritus Øyvind Grøn, OlsoMet
Sammendrag: Jo flere måter vi kan observere objekter i universet på, desto bedre kjent med vår verden vil vi bli. Vi observerer vanligvis universet ved å detektere lys, radiobølger og røntgenstråling fra ulike kilder på himmelen. I 2014 ble gravitasjonsbølger registrert, og dette åpnet et nytt vindu for å studere kosmiske objekter. I de siste årene har også registrering av nøytrinoer begynt å gi oss ekstra informasjon om fjerne objekter.
Møtet er åpent for alle, og arrangeres i samarbeid med Tekna.
Presentasjon: pdf, ppt.

Onsdag 13/11 kl 19 i Auditorium EL6 på Gamle Elektro, Gløshaugen.
Vårt galaktiske nabolag, ved Terje Bjerkgård, TAF
Sammendrag: I foredraget vil jeg fotelle om vårt nærmeste galaktiske nabolag og i særdeleshet den Lokale Gruppen som er betegnelsen på den gruppen av galakser som vår egen galakse Melkeveien tilhører. Galaksene, som med smått og stort teller mer enn 50,holdes sammen ien gruppe av innbyrdes tyngdekrefter. Gruppen er 10 millioner lysår i diameter og inneholder anslagsvis 2 billioner solmasser. Gruppen inneholder to store spiralgalakser, Andromedagalaksen og Melkeveien, en mindre spiralgalakse, Triangulumgalaksen, mens resten er dverggalakser. Jeg vil fortelle om galaksene og også om hvor og hvordan de kan observeres.
Sammen med flere nærliggende galaksegrupper og galaksehoper er vi knyttet til en superhop av galakser; Virgosuperhopen. Jeg vil fortelle om strukturen i denne superhopen og hvordan denne igjen er bundet til de virkelig store strukturene i Universet. Gruppene og hopene i vår superhop inneholder mange kjente galakser og hvordan disse er fordelt vil jeg også komme inn på. Jeg vil også fortelle om hvordan disse finnes på himmelen og hvordan de kan observeres.
Etter møtet serverer vi som vanlig kaker og kaffe/te/brus/farris.

Tirsdag 3/12 kl 19 i Auditorium EL6 på Gamle Elektro, Gløshaugen.
Store og spesielle teleskop. Før, nå og i fremtiden, ved Erlend Langsrud, TAF
Sammendrag: I foredraget vil jeg gå gjennom utviklingen av optiske teleskop, radioteleskop og andre instrument for å observere universet. Hovedfokuset vil være prosjekt som er under planlegging eller som er på idéstadiet.
Det blir servering av pizza og sosial astroprat etter møtet.

2020

Torsdag 16. januar kl 19 i auditorium EL3, Gamle Elektro på Gløshaugen, NTNU.
Exoplaneter & Nobelprisen i Fysikk 2019, ved Stein Wasbø, TAF
Sammendrag:Nobelprisen i Fysikk for 2019 ble bla. tildelt Michel Mayor og Didier Queloz ved Universitetet i Geneve, Sveits, for deres oppdagelse av en exoplanet i bane rundt en sollignende stjerne. Exoplaneter er ekstrasolare planeter, dvs. planeter som ikke går i bane rundt vår sol, men typisk i bane rundt andre stjerner. I foredraget vil jeg først fortelle litt om oppdagelsen til prisvinnerne og deretter gå inn på ulike metoder for oppdagelser av exoplaneter. Det har de siste årene blitt oppdaget en rekke nye exoplaneter og solsystemer med flere forskjellige metoder. Også noen planeter med jordlignende størrelse har blitt oppdaget som ligger i såkalt beboelig sone der det teoretisk sett kan være betingelser til stede for liv slik vi kjenner det. Foredraget er en oppdatert versjon av et lignende foredrag for TAF i 2018.
Etter møtet serverer vi som vanlig kaker og kaffe/brus/te og kaker.

Tirsdag 11. februar kl 17:45 i auditorium EL3, Gamle Elektro på Gløshaugen, NTNU.
Grønne erter og kjempebuer: Jakten på galaksene som endte den mørke tidsalder, ved Håkon Dahle, Institutt for Teoretisk Astrofysikk, UiO
Sammendrag:I flere hundre tusen år etter Big Bang var universet et mørkt sted. Denne mørke tidsalderen endte i det de første stjernene ble tent og de første galaksene dannet.
Når James Webb Space Telescope skal plasseres ut i verdensrommet i 2021 vil studien av de tidligste galaksene og hvordan de så ut være et av de viktigste forskningstemaene. De eldste galaksene vi kan observere er så langt borte at lyset har brukt nesten hele universets alder på å nå fram til oss, og de er derfor ekstremt svake. Selv for JWST vil detaljoppløsningen være begrenset for så fjerne objekter. Derfor har man prøvd å finne galakser som ligner på de eldste galaksene, men som er nærmere oss slik at vi kan studere dem grundigere. Et avgjørende bidrag kom i 2007 gjennom Citizen Science-prosjektet Galaxy Zoo, hvor et stort antall amatører bidrar med å klassifisere titusenvis av galakser fra fotografier. De oppdaget en egen type kompakte og grønne galakser som viste seg å ha mye til felles med de tidligste galaksene i universet. Disse ble kalt kalt "grønne erter". En annen og fascinerende metode er ved å utnytte tilfeller der en gravitasjonslinse (dannet av andre galakser) forstørrer opp de eldgamle galaksene. De forstørrede galaksene framstår gjerne som en eller flere “kjempebuer”.
Håkon Dahle vil snakke om egenskapene til disse sjeldne galaksene, og hvordan de sender ut energirik ultrafiolett stråling som har spilt en helt avgjørende rolle for universets utvikling.
Møtet arrangeres i samarbeid med Tekna og Nito.

Torsdag 17. september kl 19 i auditorium EL1 i Gamle Elektro på Gløshaugen.
Generalforsamling og medlemsmøte med oppdatering om Betelgeuse, ved Terje Bjerkgård, TAF
Sammendrag: TAF-medlem Terje Bjerkgården vil holde en faglig innledning om formørkingen av stjernen Betelgeuse, som vi opplevde i vinter. Deretter avholdes generalforsamling i TAF. Innkalling til generalforsamling med med sakspapirer kan lastes ned her.
Etter møtet blir det sosialt samvær, med forsvarlig avstand og enkel servering.
Smittevern: Hold deg hjemme hvis du er syk. Hold forsvarlig avstand og forsyn deg med antibac når du kommer og går. Vi må registrere navn og telefonnummer til alle som er tilstede, og kun 1/3 av plassene i auditoriet vil være i bruk.

Mandag 28. september kl 19 i Auditorium EL6 i Gamle Elektro på Gløshaugen, NTNU.
Norsk Meteornettverk og kameraene i Trondheim, ved Steinar Midtskogen, Norsk meteornettverk.
Sammendrag:Norsk meteornettverk har kameraer plassert rundt i Norge som tar opp video av hele himmelen, og de samarbeider med tilsvarende nettverk i andre nordiske land. Videobildene brukes til å oppdage meteorer og bestemme deres bane gjennom atmosfæren. Det er også mulig å estimere hvorvidt meteoren treffer bakken, og omtrent hvor. Det er også mulig å bruke bildene til andre formål, for eksempel til opptak av nordlys. I høst fikk TAF satt opp et kamera i Trondheim, som (tross mye skyet vær) har bidratt til flere interessante observasjoner.
Steinar er en av de frivillige som driver nettverket. Han vil bl.a. fortelle om hvordan dette prosjektet ble til, litt om hvordan bildene analyseres, hva man har greid å detektere, og hva man håper å finne etter hvert som flere kameraer kommer i drift.
Etter møtet blir det enkel servering og sosial prat, med forsvarlig avstand.

Torsdag 29. oktober kl. 19 i Auditorium EL5 i Gamle Elektro på Gløshaugen (og på nett)
Kosmologi i lys av Nobelprisen i fysikk til Jim Peebles 2019, ved Øyvind Grøn, professor emeritus ved UiO/OsloMet
Møtet kan både følges fysisk på Gløshaugen og som nettmøte. Det blir ikke gjort opptak av møtet.
Sammendrag:Ujevnheter i den kosmiske bakgrunnsstrålingen gir oss et bilde av temperaturen rundt i universet kort tid etter Big Bang, og forteller oss dermed noe om fordelingen av mmaterie på dette tidspunktet. Jim Peebles viste hvordan dette burde henge sammen fordeling av galakser som vi observerer i dag. Sammenligning observasjoner av galaksene og bakgrunnsstrålingen med hans teorier har vist at universet må bestå av store mengder mørk energi og mørk materie, i tillegg til den vanlige materien som vi kan observere.
Her fortelles først om Jim Peebles og hans tidlige arbeid med å trekke ut informasjon om universets egenskaper fra de observerte temperaturfluktuasjonene i den kosmiske mikrobølge bakgrunnsstrålingen. Deretter omtales hans bidrag til forståelsen av utviklingen av strukturen i den kosmiske massefordelingen med blant annet dannelse av galakser. Dernest sies litt om hans bidrag til innsikten om at det universet inneholder mest av, er mørk energi. Presentasjon: pdf, pptx.
Møtet arrangeres i samarbeid med Tekna og Nito
Smittevern: Vi må registrere navn og telefonnummer til alle som er tilstede. Inviter gjerne en venn eller kollega! Hold avstand og forsyn deg med håndsprit når du kommer og går. Kun ca. 1/3 av plassene i auditoriet vil være i bruk. Hold deg hjemme hvis du er syk.

Tirsdag 2. november kl. 19 i Auditorium EL3 i Gamle Elektro på Gløshaugen
Medlemsmøte og ordinær generalforsamling
Sammendrag: Vi starter med et kort innslag om TAF-observatoriet, ved Erlend Rønnekleiv, Erlend Langsrud og Terje Bjerkgård.
- Reparasjonene etter stormskadene sist vinter har kommet langt, men er ennå ikke helt i mål.
- Vi vurderer innkjøp av en ny og bedre montering til C14-teleskopet.
- Vi ønsker hjelp fra ivrige medlemmer for å ferdigstille "Dob15-skuret".
Generelt er det ønskelig at flere medlemmer lærer seg å bruke observatoriet.
Deretter fortsetter vi med generalforsamlingen. Sakspapirer kan lastes ned her: pdf,
Etter møtet blir det igjen sosialt samvær med astroprat, kaker, kaffe/te og farris! Etter møtet blir det igjen sosialt samvær med astroprat, kaker, kaffe/te og farris!
Her fortelles først om Jim Peebles og hans tidlige arbeid med å trekke ut informasjon om universets egenskaper fra de observerte temperaturfluktuasjonene i den kosmiske mikrobølge bakgrunnsstrålingen. Deretter omtales hans bidrag til forståelsen av utviklingen av strukturen i den kosmiske massefordelingen med blant annet dannelse av galakser. Dernest sies litt om hans bidrag til innsikten om at det universet inneholder mest av, er mørk energi. Presentasjon: pdf, pptx.
Møtet arrangeres i samarbeid med Tekna og Nito
Smittevern: Vi må registrere navn og telefonnummer til alle som er tilstede. Inviter gjerne en venn eller kollega! Hold avstand og forsyn deg med håndsprit når du kommer og går. Kun ca. 1/3 av plassene i auditoriet vil være i bruk. Hold deg hjemme hvis du er syk.

Mandag 7. desember kl. 19 i auditorium EL5, Gamle Elektro på Gløshaugen og på nett.
Nobelprisen i fysikk 2020 - Svarte hull: Teori og observasjoner, ved Øyvind Grøn, professor emeritus ved UiO/OsloMet
Møtet kan både følges fysisk på Gløshaugen og som nettmøte. Det blir ikke gjort opptak av møtet.
Sammendrag: Nobelprisen i fysikk for 2020 tildeles Roger Penrose for å ha vist at dannelse av svarte hull er sannsynlig i vårt univers, og til Reinhardt Genzel og Andrea Ghez for oppdagelsen av et supermassivt kompakt objekt i Melkeveiens sentrum. Vi vil få høre om bakgrunnen for den utrolige teorien om svarte hull, og om hvordan den har blitt sannsynliggjort og bekreftet av observasjoner. Presentasjon: pdf, ppt.
Møtet arrangeres i samarbeid med Tekna og Nito
Smittevern: Vi må registrere navn og telefonnummer til alle som er tilstede. Inviter gjerne en venn eller kollega! Hold avstand og forsyn deg med håndsprit når du kommer og går. Kun ca. 1/3 av plassene i auditoriet vil være i bruk. Hold deg hjemme hvis du er syk.

2021

Onsdag 15. september kl. 19 i auditorium EL6, Gamle Elektro på Gløshaugen, NTNU.
Saturn, ved Erlend Langsrud, TAF
Sammendrag:Saturn er solsystemets nest største planet, og kanskje det mest slående objektet man kan se i et teleskop. Ringsystemet har vært et mysterium siden Galileo for første gang rettet et teleskop mot planeten. Utforskning med store teleskop og romsonder viser at det er enda mer komplekst enn tidligere antatt.
Smittevern: Vi må registrere navn og telefonnummer til alle som er tilstede. Hold 1 meter avstand, og hold deg hjemme hvis du er syk.

Tirsdag 19. oktober kl 19 i auditorium EL3, Gamle Elektro på Gløshaugen, NTNU.
Kosmiske glimt og magnetarer, ved Øyvind Grøn, professor emeritus ved UiO/OsloMet
Sammendrag: Vi har i femti år registrert energirike glimt fra universet - gammaglimt. De er klassifisert i to grupper: Kortvarige, med varighet på under to sekunder, og langvarige. Mens de kortvarige kommer fra kolliderende nøytronstjerner kommer de langvarige fra eksploderende stjerner.
De siste ti årene har det også blitt registrert røntgenglimt og radioglimt. Kildene til radioglimt var lenge et mysterium. Nå mener man at disse kommer fra magnetarer - roterende nøytronstjerner med ekstra sterke magnetfelt. Nytt observasjonsutstyr for å registrere radioglimt er nylig tatt i bruk og mer er under utvikling. Dette forskningsfeltet er nå i en fase med hurtig utvikling, og vi kan vente mange spennende resultater de neste årene. Presentasjon: pdf, pptx.
Møtet arrangeres i samarbeid med Nito og Tekna og er åpent for alle interesserte.

Tirsdag 2. november kl 19 i auditorium EL3, Gamle Elektro på Gløshaugen, NTNU.
Generalforsamling
Sammendrag: Vi starter med et kort innslag om TAF-observatoriet, ved Erlend Rønnekleiv, Erlend Langsrud og Terje Bjerkgård.
- Reparasjonene etter stormskadene sist vinter har kommet langt, men er ennå ikke helt i mål.
- Vi vurderer innkjøp av en ny og bedre montering til C14-teleskopet.
- Vi ønsker hjelp fra ivrige medlemmer for å ferdigstille "Dob15-skuret".
Generelt er det ønskelig at flere medlemmer lærer seg å bruke observatoriet.
Deretter fortsetter vi med generalforsamlingen. Sakspapirer kan lastes ned her.
Etter møtet blir det igjen sosialt samvær med astroprat, kaker, kaffe/te og farris!

Torsdag 11. november kl 19 i auditorium EL3, Gamle Elektro på Gløshaugen, NTNU.
Lysforurensning - Hva kan vi gjøre?, ved Terje Bjerkgård, TAF
Sammendrag: Lysforurensning er uønsket eller overflødig kunstig lys. Dette medfører en sløsing av energi, men har også konsekvenser for astronomi, økologi og helse ved at nattehimmelen blir lysere. Lysforurensning fører til at stadig flere mennesker vokser opp uten å kunne se flesteparten av stjernene på stjernehimmelen. Dermed blir det vanskelig å kjenne igjen stjernebilder. En tredel av Jordens befolkning har ikke mulighet til å se Melkeveien fra der de bor. Himmelen har vært viktig for mange kulturer, og tapet av utsikt til nattehimmelen medfører dermed også tap av kulturarv. Innen astronomi gjør lysforurensning det vanskeligere å observere himmelen, ettersom lyset fra stjerner og galakser blir svakere sett i forhold til det kunstige lyset.
Lysforurensning har en rekke kilder. Nattehimmelen blir belyst fra byer og andre urbane områder (lys som er rettet oppover, diffus belysning), opplyste bygninger (som kontorbygninger, kommunikasjonstårn, broer), Idrettsanlegg, gatelys, lys på kjøretøyer, osv.
Det er heldigvis en gryende og økende bevisthet om at noe må gjøres for å redusere lysforurensningen, blant annet er det stiftet flere grupper og foreninger som arbeider for å bevare mørket. Også forskerne er kommet på banen og krever at noe må gjøres.
En ny trussel har dessuten dukket opp de siste årene som kan være mer ødeleggende enn belysning på bakken: En armada av kommunikasjonssatellitter sendes opp i verdensrommet for å tilby mobilt internett til hele verden. Disse satellittene vil ødelegge for opplevelser av en uforstyrret mørk stjernehimmel, men ikke minst for de som driver med astrofotografering og de store profesjonelle observatoriene! Spørsmålet er om dette betyr slutten for bakkebasert astronomi.....
Etter møtet blir det sosial astroprat og servering av kaker og kaff/te/brus/farris.

Torsdag 2. desember kl 19 i auditorium EL3, Gamle Elektro på Gløshaugen, NTNU.
Romteleskopet Hubble - fra fiasko til suksess, ved Tom Kristiansen, TAF
Sammendrag: Romteleskopet Hubble har vært et teknologisk underverk som har gitt oss noen fantastiske bilder og oppdagelser gjennom sine snart 32 år i rommet. Men eventyret startet ikke slik astronomene hadde ønsket. Et feilslipt hovedspeil førte til et fremskyndet reparasjonsoppdrag for NASAs astronauter og en 'fiasko-til-suksess' historie. Vi skal ta for oss hovedtrekkene i Hubbles historie og noen av de viktigste vitenskapelige bidrag og bilder som har kommet ut fra Hubble-prosjektet.
Vi vil også få høre om de to neste flaggskipene i NASAs, CSAs og ESAs romteleskop-program; James Webb Space Telescope og Roman Space Telescope, før vi avslutter med et kort sammendrag av NASAs fire konseptforslag til neste generasjons romteleskop.
Etter møtet serveres det pizza

2022

Tirsdag 1. mars kl 19 i auditorium EL6, Gamle Elektro på Gløshaugen, NTNU.
Bynær astrofoto med ikke-astrofoto utstyr, ved Arun Kamath, TAF
Sammendrag:
- Det går ikke an å drive med astrofoto med Alt-Asimut montering, eller?
- Det går ikke an å bruke vanlig kompaktkamera til astrofoto, eller?
Tilfeldigvis snublet Arun over Joseph Ashleys bok "Astrophotography on the go" som inspirerte ham til å utforske astrofoto uten særegnet utstyr. Ashley sin filosofi - "Du skal kunne bære alt utstyret ditt på ryggen på turen hjemmefra og tilbake igjen" klang godt for ham. Så vinteren 2020/21 brukte han sin Alt-asimut Celestron 130SLT sammen med Fuji X100F for å ta noen bilder av bl.a. Andromedagalaksen, Løve-tripletten og Dobbelthopen fra hagen sin på Byåsen.
Arun vil fortelle oss om metoden han har brukt for å ta astrobilder med ikke-astrofoto utstyr, med korte eksponeringer på typisk 10 til 15 sekunder. Vi vil få se bilder og høre om suksesshistorier, og noen fiaskoer, og om begrensningene knyttet til en slik tilnærming til en engasjerende hobby. Presentasjon: pdf.
Etter møtet blir det som vanlig servering av kaker og kaffe/te/brus/farris.

Tirsdag 31. mai kl 19 Planetariet på Vitensensteret.
En reise blant stjerner og planeter, ved Birger Andresen, TAF
Sammendrag: Vi starter på jorda og reiser via solsystemet og vår egen galakse med stjernetåker og -hoper ut mot nabogalaksene og enda fjernere objekter. På turen vil vi se nærmere på en rekke utvalgte objekter som vi passerer på vei gjennom det mangfoldige universet. Vi får også gjensyn med mange fine astrobilder tatt av TAF sine medlemmer.

Mandag 5. september kl 19 i auditorium EL3, Gamle Elektro på Gløshaugen, NTNU.
Observasjon av stjernehimmelen for nybegynnere, ved Birger Andresen, TAF
Sammendrag: Hvordan finner man fram på stjernehimmelen, og hva kan man se med ulike hjelpemidler - fra det blotte øye via håndholdte kikkerter til typiske teleskop for nybegynnere? Selv i bynære strøk fins det en rekke interessante objekter som man kan observere hvis man er litt utenfor bykjernen. Vi vil få praktiske tips, for eksempel om månelysets betydning for hva man kan se, viktigheten av å ta vare på mørkesynet, og teknikker for å få øye på lyssvake objekter.
Etter møtet blir det som vanlig enkel servering og uformell astroprat.

Torsdag 29. september kl 19 i auditorium EL3, Gamle Elektro på Gløshaugen, NTNU.
Generalforsamling
Sammendrag: Møtet vil starte med en diskusjon rundt driften av foreningen, og hvordan vi kan engasjere medlemmer til aktiviteter og innsats. Det er mangel på skribenter til medlemsbladet, og vi ønsker gjerne at flere medlemmer skal bidra med foredrag på møtene. Observatoriet er gjenoppbygget og klart for bruk. Hvilke aktiviteter ønsker medlemmene at foreningen skal prioritere, hvilke tema bør prioriteres i møter og i medlemsbladet, hva kan medlemmene selv bidra til?
Deretter avholdes selve generalforsamlingen. Innkalling og sakspapirer finner dere her.
Etter møtet blir det enkel servering og hyggelig medlemsprat.

Torsdag 29. oktober kl 19 i auditorium EL3, Gamle Elektro på Gløshaugen, NTNU.
Alexander Friedmann og det ekspanderende univers, ved Øyvind Grøn, professor emeritus ved UiO/OsloMe
Sammendrag: Før 1920 var den vanlige oppfatningen at universet er statisk. Einstein konstruerte derfor i 1917 en statisk universmodell. Han måtte inkludere en ’kosmologisk konstant’ for å få det til, og det ble senere vist at Einsteins universmodell er ustabil. Alexander Friedmann presenterte i 1922 en artikkel der han viste at en konsekvens av relativitetsteorien er at universet utvider seg. Dette ble bekreftet av observasjoner gjort i 1920-årene, blant annet av Edwin Hubble. I 1930-årene viste Georges Lemaître at den kosmologiske konstanten representerer tettheten av vakuumenergi som forårsaker frastøtende gravitasjon, og forutsa at universet etter hvert ville gå inn i en fase med akselerert ekspansjon. De siste 30 årene er også Lemaîtres forutsigelse bekreftet.
Møtet arrangeres i samarbeid med Nito og Tekna og er åpent for alle interesserte.